«Jeg har møtt ofre og foreldre som har vært utsatt for et av de største tillitsbruddene som finnes»

Denne uken har vi dekket flere rettssaker som omhandler overgrep, både mot voksne og, kanskje det verste, mot forsvarsløse barn. 

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.En viktig del av pressens oppgave er å være tilstede under slike saker, slik at allmennheten får et innsyn i disse delene av samfunnet som det er så viktig at vi tør å snakke om, og reagere på. Når et barn som har båret på vonde minner fra tillitspersoner som har misbrukt dem, velger å fortelle om dette- er det beundringsverdig og viktig.

Som journalist har jeg selv møtt både ofre og foreldre som har vært utsatt for et av de største tillitsbruddene som finnes. Når noen misbruker deg, eller barnet ditt.

Det setter spor å både lese om, og å høre slike historier, og det gjør det ikke lettere at vi, ofte ukentlig, blir minnet på at dette er et samfunnsproblem som alle bør engasjere seg i. Dessverre finnes det per i dag ikke egne barnehus i hver eneste krik og krok av landet, der avhør med barn kan gjennomføres på en profesjonell, trygg og erfaren måte. Derfor er det enda viktigere at vi som voksne tør å snakke med barna vi er glade i, om disse tingene. Barnehager, skoler og helsepersonell har rutiner for varsling av overgep, men det kan være vanskelig for barna å vite hvordan de skal forholde seg til dette uten at vi stadig minner dem på at det ikke er alle hemmeligheter som skal holdes.

Politiets egen oppfordring er tydelig:

Har en voksen eller en ungdom utsatt deg for voldtekt eller seksuelle overgrep? Eller har noen gjort noe med kroppen din som du ikke vil, og som ikke er lov? Det kan være vanskelig å tenke på og snakke om. Ofte er det vanskelig å si ifra. Dette kan være fordi barnet selv føler skyld og kanskje skammer seg. En overgriper kan true eller være voldelig. Dette kan gjøre at barnet ikke tør fortelle om det vonde som har skjedd. Mange kan også være redde for hva som vil skje med den voksne eller seg selv.

Denne viktige oppfordringen ligger på Politets egne sider på politiet.no, og kan være nyttig for alle som jobber med, eller er i kontakt med barn. Egne -eller andres.

Politiet vet at det ofte tar lang tid før barn forteller om overgrep. De som kjenner til overgrep, kan nøle med å si ifra. Kanskje har man lovet ikke å si det videre. Det er fint å ha hemmeligheter. Men overgrep kan man ikke holde hemmelig. Vi håper at flere vil ta kontakt med politiet tidligere. Slik kan vi få stoppet overgrep så fort som mulig.

Derfor; Ikke vær redd for å ta en prat om hva som er rett eller galt, om kropp eller intime ting.

Snakk med barnet ditt!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags