Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Porsanger kommune er en flott kommune og bo og leve i, mange av oss ønsker ikke for store endringer. Men de ser ut til å komme. For 40 år siden, i 1983, ble det født 80 barn i kommunen, tallet var 26 nye barn i kommunen i 2022. I 2023 er det meldt inn 10 fødende til jordmortjenesten i årets syv første måneder. Holder disse tallene seg ut året blir det under 20 barn i for hele 2023.
Om disse tallene holder seg over flere år vil Porsanger endres på mange områder, ett er innen skole. Når de omliggende kommunene, som tradisjonelt rekrutterer til Lakselv videregående skole har enda svakere tall, da er det all grunn til bekymring. Å se for seg en god VGS i år 2035, med så lave elevtall, blir utfordrende om det i det hele tatt har en VGS i Porsanger. Skal kommunen bestå i dagens form trenger vi ny aktivitet, vi må bli mer attraktiv som bo – og arbeidssted for å snu trenden. Det tror ikke Høyre vil skje med et vi JA til marihuana og NEI til mineraler slik AUF i Porsanger foreslår.
Porsanger kommunestyre har sagt nei til oppdrett, vi sier nei til vindmøller, vi er skeptisk til 420 KV linje og er nå i gang med å si nei til mineralleiting. Og det siste uten å vite hva vi har i bakken, uten å vite hvordan det er tenkt utvunnet og hvilke effekter det kan ha for kommunen. Alle disse prinsipielle NEI-vedtakene kan i framtiden føre til et Porsanger med svært få innbyggere og tilbud. For skal Porsanger kommune kunne snu trenden må vi finne noe og enes om, noe å si ja til. Skal vi ha råd til å oppgradere kommunale veier, gi gode tjenester innen eldreomsorg, holde svømmebassenget åpent hele året og sikre framtiden for vår videregående skole, da trenger vi ny aktivitet. Vi må skape for å dele. Porsanger trenger nye arbeidsplasser som bidrar til bosetning, kommunen trenger nye inntekter for å kunne gi gode tjenester. Porsanger Høyre kan derfor ikke være med på alle bastante nei-vedtak. For det er ikke Statsforvalteren som har sagt nei til næring i Porsanger, det er det kommunestyret som har gjort.
Å sitte passivt å se på at vi blir en kommune med stadig flere over 80 år og langt færre under 20 år fører ikke noe godt med seg. Vi blir en kommune der det blir vanskelig å opprettholde aktiviteten i barneidretten, der en sliter med å stille fotballag i aldersbestemte klasser, der storhallen blir til en arena for oldboys fotball. Vil vi det?
Nå er det mange år til Porsanger kommune skal si ja eller nei til gruvedrift, i denne omgangen skal kommunen svare for om det kan gjennomføres en prøveboring for å få kartlagt hvilke mineraler vi har. Dette ønsker Porsanger Høyre å få avklart, ikke fordi vi har et sterkt ønske om gruvedrift, men fordi vi ser kommunen har noen utfordringer i årene som kommer. Vi kommer til å ha den samme tilnærmingen til annen næringsutvikling, vi begynner med mulighetene og en positiv tilnærming. Så kan det bli et nei-vedtak når kunnskapsgrunnlaget er på plass, men det blir ingen prinsipielle nei fra Høyre. Vi vet at de politiske avgjørelser som gjøres i 2023 legger grunnlaget for hvordan kommunen utvikler seg i et 20–30 års perspektiv. De kommunene som vokser tenker i lange perspektiv, ikke bare på hvordan 2024 skal bli.