Etter et positivt høringsforslag fra fylkesadministrasjonen om tilbudene ved skolen i oktober, har nå fylkesrådet snudd i sitt nye forslag til rulleringssaken for opplæringstilbud neste skoleår. Nå er, til tross for gode søkertall og avgangskull fra ungdomsskolen, vg2 og vg3 STU ute fra de offisielle tabellene som er lagt fram for de tillitsvalgte for utdanning på fylkesnivå.

Gjentatte ganger i den offentlige debatten har fylkesråd Rohde poengtert at en rulleringssak nettopp betyr rullering, nemlig at noe kan justeres både opp og ned. I en debatt i iFinnmark med fylkestingsrepresentant Cecilie Mathisen skriver han 17.6 i år: «Alle fylka må justere opplæringstilbodet og klassar opp eller ned kvart år på grunnlag av søkertala. Ungdomskulla svingar frå eitt år til eit anna, og det går verken an å bruke pengar på tomme klassar eller å lat vera å utvide når søkertala tilseier det. Elevane har krav på å få eitt av tre ønske innfridd, og for å få auka gjennomføring er det viktig å ikke presse ungdom inn på utdanningsløp dei ikkje er motivert for eller har føresetnad for å gjennomføre.» I innlegget ellers poengterer Rohde verdien av nærskoler og breie desentraliserte tilbud. Lignende ble sagt 23.12.21 i Finnmarken.

Nå er søkertall og søkergrunnlag endret ved Vardø videregående skole. For det første ved at årets vg1 STU ved skolen har elleve elever og slik oppfyller fylkets egendefinerte minstegrense for igangsetting av tilbud, den såkalte «7/10»-regelen. Det er derfor urimelig, for ikke å si uakseptabelt, at ikke neste års vg2 STU da skal gjøres søkbart og settes opp som tilbud. Årets vg2-klasse er riktignok liten, men det er rimelig at disse fem elevene får fullføre sin skolegang på den skolen de har påbegynt sin videregående opplæring. Et rimelig krav for oss er derfor at man satte opp 1,5 klasse-ressurs til klassene vg2 og vg3 STU ved skolen.

For det andre, og like viktig: Nå er kullene i ungdomsskolen betydelig større. Dette er ifølge fylkets definisjon et sentralt kriterium: «Rulleringen bygger på siste års inntak, antall avgangselever i de enkelte kommunene, antall elever i videregående opplæring med ungdomsrett, formidling av lærlinger, samt fylkets behov for arbeidskraft i ulike bransjer.»

Årets 10.-klasse i grunnskolen har 24 elever, 9.-klassen 17 elever og 8.-klassen 18 elever. Det er derfor et rimelig elevgrunnlag for de neste årene, og høsten har vist at tilbudet innenfor vg1 STU har vært viktig for å ta imot elevene som har kommet fra grunnskolen, samt noen av flyktningene som har kommet fra Ukraina. Dette er viktige forskjeller fra situasjonen for ett år siden.

Studiespesialisering er viktig både for å ta vare på elevenes primære ønsker og som et generelt elevgrunnlag for skolen. Gjennom de siste ti årene har det vært studiespesialisering som har hatt de største og jevneste elevtallene, og generelt har vi oppfylt minstekravene for igangsetting av tilbudet, og ofte over den grensen. Hvis fylkeskommunen nå ikke legger til rette for at det er Vardø videregående skole som i utgangspunktet tar imot disse ungdomsskullene, vil det være et alvorlig slag mot skolens eksistens. Vardø videregående trenger både et fullverdig yrkesfaglig og studiespesialiserende tilbud for å overleve.

Ikke ta fra oss skolen vår!

Runar Kofoed, Utdanningsforbundet

Eva Borgersen og Lilli Onseid, Elevrådet

Asgeir Stanghelle, Norsk Lektorlag

Nina Stene, Skolenes Landsforbund