Ikke mye verdt i distriktene

Hvorfor skal vi bli straffet fordi vi har valgt et liv hvor vi stiller natur, gode mennesker og bølgesus høyere enn lyden av trafikk og veistøv? skriver Synnøve Pettersen fra Loppa.

Hvorfor skal vi bli straffet fordi vi har valgt et liv hvor vi stiller natur, gode mennesker og bølgesus høyere enn lyden av trafikk og veistøv? skriver Synnøve Pettersen fra Loppa. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg heter Synnøve Pettersen, er 21 år og er oppvokst i vakkerbygda Sandland i Loppa kommune. Dette er min bygd, mitt hjemsted, mitt paradis og min frie luft. For øyeblikket er jeg bosatt i Tromsø, for å utdanne med til å bli sykepleier. Mine tanker for fremtiden er å komme tilbake til bygda mi eller nærområdene. Mange stiller meg spørsmål om hvorfor jeg har lyst til det når jeg kan flytte til større byer med flere muligheter. Det svaret som oftest kommer, er taushet.

Hvorfor det er tomt og stille med mine svar, er fordi jeg vil svare så mye. Men det er også så mange ting jeg ikke vil svare på. Det er den flotte naturen og stillheten, møtet med menneskene på den lokale butikken, smilene og vinkene fra vindu når man spaserer forbi. Alle vet hvem hverandre er, og alle har en kjærlighet for hverandre. Er det barnedåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse vil alle ha møtt opp. Dette er få grunner til at jeg har en enorm kjærlighet for distriktene, og spesielt Sandland og de andre fjordhullene i Loppa kommune.

Men så kommer vi til svarene jeg ikke vil svare på, tankene jeg ofte glemmer, men som er så frustrerende når de først er der. En dagstur til storbyen Alta eller Hammerfest er store utfordringer, og krever store og lange dager med planlegging. Misforstå meg rett, dette er vi vant til og dette er noe vi bare har forstått at slik er det. Men så er det alle de andre tingene som er så frustrerende. Det å ikke vite om den lokale ferga eller hurtigbåten ikke går på morgenen, for eksempel at mannskapet plutselig er syk, at man ikke får beskjed, og man må ringe en hel verden for å finne ut om man skal pakke bilen med ekstra sovepose fordi man vet ikke om ferga går tilbake på kvelden.

Men hva skjer med folk som trenger nødvendig helsehjelp og for eksempel skal til en viktig legetime eller operasjon? Disse må kanskje vente til dagen etter, eller i værstefall vente til over helga. Om man er riktig uheldig har ikke dagkirurgi eller legen tid før om et halvt år.

Grunnen til at dette er et innlegg jeg velger å skrive nå, er fordi jeg har fått nok. Det å planlegge turer i et halvt år, men å kanskje ikke få reise fordi fergeselskapet sier at de ikke kan gå reserverute som er løgn, er utrulig frustrerende, selv for meg som sitter en helt annen plass i Norge.

Folk spør ofte mine foreldre hvorfor de ennå vil bo på Sandland. Enten er det poteten i åkeren, jordbærlandet, naturen, stillheten, vennligheten og lyden av bølger. Jeg ville svart akkurat det samme, fordi jeg er stolt og jeg er glad for å være fra et slikt «ferieparadis». Jeg har veldig lyst å flytte tilbake, hjelpe samfunnet med mine ferdigheter jeg har brukt mange år på å lære, men hvorfor skal jeg gjøre dette når det man får tilbake er å ikke bli forstått og respektert som et menneske ellers ville blitt andre steder. Det er forståelig at det «kun bor 30–40 stykker i bygda», men disse 30–40 stykkene er mennesker med ferier, planer og et liv likt som alle andre.

Og man klarer seg jo alltid, og man er innforstått med situasjonen. Men det som trigger følelser og sinne, er følelsen av å ikke bli sett og ikke være verdt.

Dårlig vær er dårlig vær, men dårlig kommunikasjon med avlyste ruter og misforståelser skaper et dårligere vær og en følelse av å være uverdig i samfunnet man har valgt å leve i. Hvorfor skal vi bli straffet fordi vi har valgt et liv hvor vi stiller natur, gode mennesker og bølgesus høyere enn lyden av trafikk og veistøv?

Hilsen Synnøve Pettersen, 21 år, Sandland i Loppa kommune

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags