Det var stor spenning i vinter før regjeringens forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for de neste 12 årene, skulle offentliggjøres. Men det meste av spenningen var over før planen kom 19. mars. I tur og orden var godbitene lekket til mediene, som vanlig er når det nærmer seg offentliggjøring av statsbudsjett og lignende planer.

Vanlig er det også at mediene får tilbud om «eksklusive» intervju der gladnyheter kan fortelles. Her i fylket var det NRK Finnmark som fikk muligheten, sirlig planlagt av regjeringspartiene Høyre og Venstre. Stortingsrepresentant Marianne Haukland (H) og leder Trine Noodt i Troms og Finnmark Venstre stilte gjerne i studio med en lekkasje om havneprosjekt som var kommet med, eller kanskje det handlet om vei, uten at det er viktig i denne sammenheng.

Vårt lokale NRK takket ja, men dessverre for dem og duoen Haukland/Noodt, hadde fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) allerede vært ute med nyheten. Kanskje var han ikke involvert i planen, men hensikten var nok den samme, nemlig stemmejakt. Uansett var det mer naturlig at det var fiskeriministeren som kom med nyheten om fiskerihavner, selv om han var for tidlig ute.

For Haukland og Noodt ble det bortimot fiasko, og det så unektelig litt dumt ut da de fikk si hver sin setning på Nordnytt, som heller burde brukt mer av den dyrebare sendetida på lokale reaksjoner fra dem som i framtida skal nyte godt av prosjektene.

Eksemplet er ikke unikt. Man har sett slikt i mange varianter gjennom årene, med alle partier som har vært i regjeringsposisjon, men det bør være gått ut på dato. Jeg er selv blant journalistene som har fått mange slike tilbud, fra politikere som strengt tatt ikke har noe med saken å gjøre. Det tok tid før jeg lærte meg å takke nei.

Det dummeste så langt i valgkampen, kom fra Høyre. Fire eller fem stortingskandidater rundt i landet sendte leserinnlegg med nøyaktig samme ordlyd. Det var til og med i jeg-form. Innlegget var tydeligvis skrevet av en Høyre-rådgiver og sendt til forskjellige politikere. Og flere av dem gjorde det altså svært så enkelt, de satte navnet under og sendte til lokalavisene.

Dette var høyst vanlig i alle partier før den digitale tidsalderen kom, men i dag blir selvsagt slikt avslørt. Heldigvis. Den som jakter på stortingsplass, bør ha større respekt for velgerne enn som så.

Arbeiderpartiet inviterte for noen uker siden til pressekonferanse for å fortelle om en storstilt vekstplan for Nord-Norge. Men de nøyde seg ikke med det. I tillegg hadde de klekket ut plan for å få størst mulig oppmerksomhet. Tre journalister i iFinnmark ble oppringt av lokale ordførere med tilbud om eksklusivt intervju med partileder Jonas Gahr Støre om enkeltkapitler i planen. Det endte med at alle fikk nei. iFinnmark hadde dekket pressekonferansen, noe vi mente var nok.

Sannhet er et vidt begrep når det er valgkamp. Det gir seg mange utslag. Bengt Rune Strifeldt (FrP) som kjemper hardt for fornyet stortingsplass, følte kanskje at han trengte litt ekstra drahjelp da han satset på en sikker stemmesanker i Finnmark, nemlig mer frislepp for snøscooter.

For å underbygge standpunktet, hadde Strifeldt funnet fram et kart på et finsk nettsted med løyper inntegnet både i Norge, Finland og Sverige. Forskjellene var enorme, og Strifeldt framholdt at her måtte det tas grep. Enkelt forklart: Finnmark måtte få flere løyper, slik at det ble mer likhet mellom landene.

Stuntet fikk mediedekning så det holdt. Kartet ble først presentert ukritisk flere steder, også i våre aviser, men så fikk vi med at det var mangler. Haken var at Finnmark har langt flere løyper enn det Strifeldts kart viste. NRK Finnmark var mest våken blant mediene. De påpekte grove feil, Strifeldt ble konfrontert, men slapp unna med å hevde at kartet ga et tilnærmet riktig bilde av situasjonen, noe det slett ikke gjorde. Der hadde det absolutt vært på sin plass med tøffe oppfølgingsspørsmål av alle mediene. Det er vanskelig å tro at Strifeldt ikke visste bedre. Uansett burde han tatt en faktasjekk.

Jeg innrømmer glatt at jeg i mine 44 år som journalist, mange ganger har latt meg lure av politiske halvsannheter og det som verre er. Med årene har jeg heldigvis bedre lært å skille svada fra det som er viktig. Mens det før opplevdes som stas å bli kontaktet av en statsråd eller partileder, er nå den første tanke at her gjelder det å være kritisk. Og spesielt når det er valgår.

Jeg skal helt sikkert dekke også årets valgkamp. Intensjonen er klar, ingen politikere skal slippe unna med svulstige ord og flotte programerklæringer. «Hva betyr dette i klartekst», skal bli mitt mest stilte spørsmål. Det er et valgløfte!