Ikke gjør det vanskeligere å drive med frivillighet i distriktene

EN GANG TIL: Regjeringen må se en gang til på finanseringsmodellen for frivilligsentralene, mener Anniken Renslo Sandvik, redaktør i Finnmarken.

EN GANG TIL: Regjeringen må se en gang til på finanseringsmodellen for frivilligsentralene, mener Anniken Renslo Sandvik, redaktør i Finnmarken. Foto:

DEL

Meninger«Uten en sterk, selvstendig og mangfoldig frivillig sektor ville vi ikke hatt det vi setter mest pris på, nemlig et demokrati preget av ytringsfrihet der enkeltmennesker får bruke ressursene sine og oppleve mestring i samspill med og med omsorg for hverandre.»

Slik lyder stortingsmeldingen om den statlige frivillighetspolitikken, som ble vedtatt i Stortinget i mai i fjor. Det er store ord om den frivillige innsatsen, og det stopper ikke der, frivillighet oppgis også som én av grunnpilarene for et fritt samfunn: «Et fritt samfunn oppstår ikke av seg selv. Vi er avhengige av fungerende fellesskaper, felles verdier og institusjoner som rettstrygghet, personvern, ytringsfrihet, tillit, frie medium, næringsliv og frivillighet,» innleder meldingen.

Det er med andre ord bred enighet om at vi som samfunn er avhengig av den innsatsen lag, foreninger og privatpersoner legger ned på frivillig basis, det er slik vi får gitt våre barn og unge et aktivitetstilbud, det er slik vi får eldre ut av sine hjem til sosiale sammenkomster, det er slik vi får mannskap på redningsskøytene langs kysten, det er slik vi får skiløyper å gå i. For eksempel.

Til tross for den enigheten, står frivilligsentraler over hele landet nå i fare for å måtte legge ned driften sin, rett og slett fordi de i framtiden vil få mindre støtte fra nettopp staten. Ikke fordi staten vil gi mindre penger til frivilligsentralene, for potten er den samme, ja, den er til og med forventet å øke litt. Men nå skal midlene fordeles på en annen måte, de skal gå fra å være øremerket frivilligsentralene til å bli en del av kommunens frie midler basert på innbyggertall.

Og da er det ikke akkurat overraskende at frivilligsentralene i de mindre kommunene, vil komme dårlig ut.

I dag får kommunene 427.000 kroner i tilskudd til en sentral. Den samlede potten utgjør ifølge Norges Frivilligsentraler drøyt 35 kroner per innbygger, og etter en omfordeling vil Alta være den eneste kommunen i Finnmark med større budsjett. Her kan de se fram til 700.000 kroner, mens eksempelvis Vardø vil oppleve et kutt fra de 427.000 kronene til 70.000 kroner.

LES OGSÅ: Omlegging rammer Finnmark: Victor (57) er første offer

Det blir ikke mye frivillighetssentral av 70.000 kroner.

Da står kommunene overfor et kjedelig valg: Enten kan de lete etter andre måter å finansiere driften på, eller så må de stenge dørene. Begge deler kan være like krevende: Å hente pengene et annet sted, går som oftest på bekostning av noe annet. Å stenge dørene, betyr at mange mister et kjærkomment tilbud det er vanskelig å finne erstatning for.

Bare se på tilbudet frivilligsentralen i Vadsø gir til befolkningen. Den siste uka har nemlig Finnmarken vært innom denne frivilligsentralen tre formiddager på rad. Og hver av dagene er det en ny gruppe mennesker som gleder seg over å være samlet.

Mandag traff vi ti nye verdensborgere med deres mødre som var samlet til spedbarnskafé, en arena der barna får treffe andre barn, og mødre får treffe andre mødre.

«Dette er det eneste møtepunktet vi spedbarnsmødre har i Vadsø. Ikke minst er det viktig for oss førstegangsfødende som har mye å lære av dem som har flere barn,» sier Irina Henriksen Tjelle (31).

Hun hadde blant annet selskap av 25 år gamle Susann Marlen Sørensen, som bor i Nesseby, én av fem kommuner i Finnmark uten frivilligsentral. Hver uke setter hun seg i bilen i Varangerbotn for å kjøre til Vadsø fordi tilbudet er så godt.

Godt tilbud syns også den litt eldre delen av befolkningen at de har annenhver tirsdag når det er tid for tirsdagstreff. Det er beregnet på hjemmeboende eldre, nå blir de hentet av sjåfører fra Lions og fraktet til lokalet i Vadsø sentrum der middag, kaffe, kaker og underholdning venter.

«Det er godt å komme ut og treffe andre. Vi har det veldig trivelig. Frivilligsentralen betyr så mye for så mange. Politikerne må ikke våge å kutte i støtten, langt mindre legge den ned,» sier Bjørg Irene Hansen (83), som kommer fra Ekkerøy for å delta.

Dagen etter, altså på onsdager, er det pensjonistforeningen som inntar lokalene.

«Vi skjønner at det er trange tider, men det må veies opp mot nytten. Fjerner man viktige tilbud for eldre, blir det fort økt belastning for hjemmesykepleien. Folk trives, noe vi vet er godt for helsa. Frivilligsentralen er viktig for så mange, for byen som helhet. Den er en viktig del av våre liv,» sier Ruth Åse Jankila, som er leder for de 300 medlemmene i foreningen.

Også andre foreninger i Vadsø tar i bruk frivilligsentralens lokaler når de skal samles, deriblant sanitetsforeningen, som har treff annenhver torsdag.

Hvis frivilligsentralen skal fortsette å være en samlingsarena for både ung og gammel, er de avhengig av tilskudd. I år får sentralen 765.873 kroner fra kommunen, og av dette kommer 427.000 fra staten. Dette statstilskuddet vil bli kraftig redusert dersom overføringen endres til å være basert på antall innbyggere, og for Vadsø kommunes del er saken da klar: Skal frivilligsentralen opprettholde dagens drift, må kommunen finansiere en større andel selv.

I dag er ordfører Wenche Pedersen klar på at hun ønsker den prioriteringen, selv i en tid der kommunen må spare penger i alle deler av budsjettet.

LES OGSÅ: – Vi har vist at vi har livets rett uansett statsstøtte. Om politikerne mener noe annet, skal de bare legge oss ned

Men i andre kommuner ser det mørkere ut. Også Porsanger er i en krevende økonomisk situasjon, og her har kommunestyret allerede vedtatt å legge ned frivilligsentralen.

«Det er trist at vi ikke kan se oss råd til frivilligsentral. Den er et viktig instrument. Jeg er forundret over at denne omleggingen kommer, all den tid regjeringen, ikke minst statsministeren, har snakket om hvor viktig frivilligheten er. Men hvis vi skal legge til rette for frivillighet, trenger vi mer enn symbolsk støtte,» sier ordfører Aina Borch til Finnmarken.

Her har Aina Borch helt rett.

Hvis regjeringen mener alvor med de store ordene om frivilligheten som en av bærebjelkene for et fritt samfunn, så må den også sørge for at mulighetene for å utøve frivillig arbeid er den samme uavhengig av om man bor i en stor eller liten kommune.

Om ikke, er det befolkningen i distriktene som taper. Igjen.

Artikkeltags