I Oslo tror man at russere kommer over Storskog med stridsvogner. Bare til å le av

ØVELSE:  2000 soldater og tunge stridsvogner øvde tett opp mot norskegrensa tidligere i høst.

ØVELSE: 2000 soldater og tunge stridsvogner øvde tett opp mot norskegrensa tidligere i høst. Foto:

Av

– I Norge har de forskjellige regjeringer de siste 20-30 årene betraktet Russland som en meget farlig fiende. Men tre konger har beskrevet landet som en fredelig nabo, og i Finnmark er holdningen det motsatte jo lenger øst vi kommer i fylket. 

DEL

FINNMARKSDEBATTENArbeiderpartiet har lang tradisjon i å posisjonere seg med tanke på framtidig makt, både sentralt og lokalt.

Det starter allerede i ung alder med AUF som en slags rekruttskole, med festligheter, romantikk og sist men ikke minst foredrag fra toppene i partiet av både kvinner og menn. Nå starter også radikaliseringen.

Mange ser en framtid i politisk engasjement i partiet. Andre havner lenger til venstresiden og blir både rød og mørkerød.

Det er ikke plass til alle, bare de beste kjøres fram. Det er derfor ingen nyhet at noen i partiet klatrer helt til toppen og blir statsminister.

Den siste var Jens Stoltenberg.

Etter en lang karriere med mange verv i partiet, og sist som statsminister i mange år ble også han trøtt og utbrent, trodde noen, men den gang ei.

Som flere andre tidligere statsministre fra AP hadde også Stoltenberg lagt sine planer for en framtid i Europa.

Markeringen med mange reiser over år måtte være nok. Nå måtte tiden som kalv ta slutt og bli en virkelighet, nemlig til det han var påtenkt.

Norge hadde nå tur til toppstillingen i Nato. Dansken Rasmussen var på vei ut og alt var snart klart. Stoltenberg ble generalsekretær i Nato.

En ny epoke men også en ny stil og mer radikal som leder i forsvarsalliansen fra dag en. Dessverre ikke uventet.

Oslogutten var oppvokst med krigshistorier fra tidlig ungdom som er kjent for de fleste. Målet var å bli en stor sosialdemokrat.

Å trå varsomt i starten var ikke aktuelt. I selskap med Angela Merkel som da var på topp var ingen søndagsskole. Hun og generalene måtte ikke bli skuffet av valget.

Nato måtte snarest bli en nyoppusset stormakt. Midt mellom de to største med en som alliert.

Heller ikke generalene her hjemme og i Europa skulle bli skuffet. Hvor lang skal våpenspiralen bli før Stoltenberg og generalene blir fornøyd?

Stoltenberg og Nato ble overrasket da Russland annekterte Krimhalvøya.

Vi hadde fått en situasjon sammenliknet med Cubakrisen i 1962 da Krustsjov ville etablere seg med raketter på Cuba. Det blusset opp en borgerkrig i Ukraina som ikke var ufarlig.

Stoltenberg og Merkel inviterte Ukraina som medlem av Nato. Situasjonen var uoversiktlig. Det ble innført sanksjoner mot Russland og samtidig krav om en snarlig utrustning av Nato medregnet det norske forsvar.

Saken var den at Cubakrisen i 1962 var langt farligere og på nippet til en atomkrig.

President Kennedy satte hardt mot hardt og truet Krustsjov med atomraketter.

Det ble innledet forhandlinger. Samtidig var flere russiske ubåter tett innpå kysten av USA under vann og så dypt at de ikke visste hva som foregikk mellom partene på begge sider. Disse hadde alle atomraketter klart innstilt på mål i USA.

Kennedy visste heller ikke dette.

Kapteinene på ubåtene var på et tidspunkt på nippet til å avfyre rakettene, men ble fri for luft og måtte ta sjansen og gå opp. Da ble de kjent med det som hadde skjedd mellom partene.

Det var det som reddet verden for en atomkrig den gang.

Her hjemme i Norge har de forskjellige regjeringer de siste 20-30 årene betraktet Russland som en meget farlig fiende.

Samtidig har tre norske konger de siste 100 år utallige ganger understreket at Russland har vært en fredelig nabo til Norge.

Stoltenberg som sjef for Nato, har sammen med de norske regjeringer i senere tid, klart å holde trykket oppe med til stadighet og gjenta at Russland er Norges fiende nummer en, og spesielt for folk i Oslo.

I Finnmark er holdningen det motsatte jo lenger øst vi kommer i fylket.

I Oslo tror man at russere kommer over Storskog med stridsvogner. Bare til å le av.

Ved å fjerne amerikanerne fra Norge kan vi bli spart selv som et Natoland.

USA er Russlands fiende nummer en, og kan angripes gjennom sin korridor under vann med ubåter, akkurat som planlagt i 1962.

Under Barentshavet, Norskehavet til Atlanterhavet.

Generalene i Nato har sikkert mange strategier, og det samme har motparten. Om ingenting skjer er det aller beste for alle i vest som i øst.

Feiringen av frigjøringen av Finnmark i 1944 var vellykket for begge land. Men uten tvil var det Russlands innsats for oss som fikk mest oppmerksomhet, og også berettiget i forhold til det offisielle Norge visste fra før, nemlig ingenting.

De som hadde forberedt denne feiringen skal ha en stor takk. Den brakte en helt ny krigshistorie fra Finnmark til det norske folk, og spesielt sørpå.

Rune Rafaelsen og mange andre var gode ambassadører i så måte. Med andre ord en folkeopplysning av dimensjoner som det var på tide å gjøre kjent til alle hjem i Norge.

Den norske utenriksministeren fikk sitt pass påskrevet med klare ordelag fra den russiske kollega Lavrov.

Smilet fra Søreide fra Oslo ble redusert, men ikke nok. Det var fortsatt provoserende og virket falskt.

Lavrov var en god erstatning av Putin som ikke ble invitert.

NRK ved Ingrid Stenvold må ikke glemmes som brakte en stor opplevelse til Finnmark og Norge som har vært godt skjult i 75 år.

Torbjørn Olsen

Kviby

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags