"I bakvendtland, der kan alt gå an"

– Tenk om vi i Vadsø kunne møte næringsaktører som ønsker å etablere seg på en positiv måte, skriver Hans-Jacob Bønå

– Tenk om vi i Vadsø kunne møte næringsaktører som ønsker å etablere seg på en positiv måte, skriver Hans-Jacob Bønå

Av
DEL

MeningerFiskeproduksjon skal kastes på land, og energiproduksjon i form av vindkraft skal kastes til havs. Med andre ord, vi må få utviklet teknologier som gjør at vi taper våre naturgitte fortrinn, og heller må se at etableringer for fremtiden havner i andre land, fortrinnsvis i lavkostland.

Tenk om vi i Vadsø kunne møte næringsaktører som ønsker å etablere seg på en positiv måte. Tenk om vi kunne erkjent at vi trenger privat kapital til Vadsø. At vi trenger private etableringer. At vi trenger nytenkning, positivitet og at vi trenger også å bli en vekst region.

Tenk om vi kunne lyttet litt til direktøren i Innovasjon Norge Arctic Linda Randal;«det Vadsø trenger nå er flere private arbeidsplasser. Grønne næringer med rød bunnlinje er ikke særlig realistisk». Hva om vi erkjente det faktum som at siden år 2000 har det blitt 3000 nye arbeidsplasser i Finnmark. Men i Varanger er det blitt 700 færre i samme tidsrom, hovedsakelig i privat sektor.

Så kan vi jo undres hvorfor det? Tenk om vi kunne erkjenne at vi trenger noen som ønsker å satse sin kapital, sine sparepenger, og som har ambisjoner om å gjøre vårt område enda bedre med private arbeidsplasser i Øst-Finnmark. Og ja, selvsagt må vi stille strenge krav, men det er jo nå vi virkelig har anledning til å inngå gode kompromiss med blant annet havbruksnæringen. Spesielt når vi her får landsdelens egne investorer hit. Selvsagt ønsker verken Morten Gamst Pedersen eller Lisbeth Berg-Hansen lakserømming, lakselus eller andre forurensningsproblemer som kan unngås. Dette løser man samtidig som man løser utfordringer med plassering av merder i Norges eneste østvendte fjor.

Kanskje er det doble skott på merdene som gjelder i Varangerfjorden. Det er faktisk også slik at for hver fisk som rømmer er det tapte penger for oppdretteren. Da sier det seg vell selv at man faktisk kan ha felles ønsker og intensjoner her. Det er nå vi har muligheter til å påvirke best mulig frem for at dette kun flyttes ytterligere noen kilometer til en av våre nabokommuner. Jeg vil ha vekst og utvikling i Varanger og i Vadsø spesielt. Og jeg ønsker å være med å kunne påvirke hvordan etableringene blir.

Jeg ønsker også at Vadsø skal få seg en solid bit av «Havbruksfondet» Eksempelvis ga Havbruksfondet Alta hele 46.5mill. i 2018 samtidig ga det Loppa 22.6mill.Hva kan kommunene bruke de pengene til mon tro? Ja kanskje velferdsproduksjon, sjenere mer vekst, betjene gjeld eller kanskje forskning og utvikling for enda renere matproduksjon? Bør ikke vi som matvare produserende nasjon føle et visst ansvar også for verdens matproduksjon når vi har en stadig økene verdensbefolkning?

Uansett, forutsetningene starter med at vi er nysgjerrig, at vi ønsker nyetableringer, kapital og vekst samtidig som vi bidrar og gjør vår påvirkning. Istedenfor oppfatter jeg at man her prosederer en holdning hvor man endatil tillater seg å inkludere et helt kommunestyre. Denne holdningen blir i alle fall mot min stemme. Jeg ønsker å sette meg ned for å ha en god samtale med Vardiar med sikte på å finne gode og innovative løsninger for havbruk i Varanger dersom Vardiar skulle ønske å etablere seg i Vadsø.

Jeg føler det er mye tryggere enn å avvise de, for så å kanskje se etableringer klint inn til vår kommunegrense hvor vi er totalt blottet for noen påvirkning. For øvrig er det for lengst besluttet at Vardø, Vadsø, Nesseby og Sør-Varanger skal jobbe frem en felles kystsoneplan. Vadsø Høyre fant det derfor ikke nødvendig å programfeste dette, åpenbart i motsetning til andre partier. Men inntil det er på plass så har Vadsø en lovlig og gjeldende plan.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags