Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor skal det bo folk i distriktet?

Finnmarksdebatten

Skal vi snakke om viktige tiltak for å ha folk boende i distriktet, er hvorfor det viktigste spørsmålet å starte med. Har vi ikke gode argument for hvorfor vi skal opprettholde befolkning i lokalsamfunnene, nytter det heller ikke med forslag på gode tiltak.

Dette var utgangspunktet mitt da jeg innledet om NOU rapporten «Det handler om Norge» i forrige kommunestyremøte.

Regjeringens rapport på 214 sider beskrev både historikk, utvikling og tiltak for å ha folk boende i distriktet. Men det stod lite om hensikt og viktigheten med at det bor folk der. Eller nærmere bestemt nordområdedistrikt for å ta utgangspunkt i det jeg kjenner best.

La meg derfor hjelpe rapporten litt på vei, med å beskrive litt av de elementer som burde ha vært lagt til grunn for rapporten:

Evne til å håndtere kriser og pandemier

Pågående pandemi har vist oss at det er de store byene som er mest sårbare ved et virusutbrudd. Det er vanskelig å slå ned og holde kontroll på, nettopp på grunn av befolkningstetthet og trengsel. Oslo som har hatt en svært vanskelig tid på grunn av pandemien har hatt inngripende tiltak nærmest siden utbruddet var et faktum, i tillegg ser vi at næringslivet blør og mange enten har gått konkurs eller står i sterk fare for å gjøre det. Samtidig ser en at det i mindre kommuner er enklere å slå ned og få raskt kontroll over slike utbrudd. Næringslivet går tilnærmet normalt og trenger kun i korte perioder og forholde seg til svært strenge tiltak. Noen steder ikke i det hele tatt. Hadde kommunene selv fått bestemme ville næringslivet kunne gått normalt mange steder. Et land med mer desentralisering og god infrastruktur ville gjort landet mer robust til å håndtere slike kriser.

Sikkerhetspolitikk og forsvar

Norge er et lite land men med store ressurser og en strategisk plassering. Det gjør at landet er sårbart med tanke på suverenitetshevdelse. Selv om vi har allianser, er vi fortsatt nøtt til både å opprettholde en viss styrke for å oppfylle forpliktelser innad i alliansene, men også være selvstendig rustet til å kunne forsinke og forsvare egne strategiske områder og ressurser. Heimevernet er vårt nærforsvar som har best kjennskap til lokale landområder og besitter lokalkunnskap som ingen andre har. Med færre folk i nordområdene, i vårt tilfelle Nord-Norge, vil forsvaret få større utfordringer med å rekruttere folk med særkompetanse til områdene som skal forsvares og viktige ressurser som vi skal hevde suverenitet over.

Kompetanse og nærhet til naturressursene.

Havet, mineraler, olje, gass, og vann er noe vi har høstet av i generasjoner. Interessen for å tilegne seg mer kunnskap om tilgjengelige ressurser er størst jo nærmere du befinner deg de. Bor du ved kysten og har familie som driver fiske, er sjansen større for at du også vil interessere deg for næringer tilknyttet disse ressursene. Samme gjelder interessen vi så hos ungdommer da Snøhvit ble en realitet i Hammerfest.Vi kan ikke bygge opp en pendler-infrastruktur for å få opp naturressursene. Det er verken miljøvennlig eller økonomisk

Verdier ut av landet

Om vi ikke har en aktiv politikk som gjør at vi kan utnytte ressursene nært lokalsamfunn, har vi ingen garantier for at verdiene tas ut av landet. Vesentlige verdier som landet vårt drar nytte av. Om det ikke rekrutteres og skapes arbeidsplasser nært ressursene, er det større muligheter at utenlandske selskap får bedre argumenter for å foredle ressursene andre steder, gjerne utenfor landets grenser. Dette gjelder både ressursene vi høster fra havet, vann, olje/gass, mineraler, vind etc. I følge EØS-lovene kan vi ikke kreve at de som henter opp olje og gass skal være lokalisert i Norge. Men vi kan kreve at de som skal høste, må etablere seg nært der ressursene tas ut. Snøhvit er basert på nærhetsprinsippet. Hadde Norge som stat tillatt at driftskontoret lå i Stavanger kunne ingen nektet et annet energiselskap å styre andre gassfelt i Barentshavet fra for eksempel Danmark eller Skottland. Dette må alle politiske partier huske på i de pågående prosesser om hvor driftskontoret til Wisting skal legges.

Verdien av kultur

Sjøsamisk, samisk og kvensk er kulturer som står sterkt i Finnmark. I tillegg har vi historie og vitnesbyrd etter 2.verdenskrig og gjenreisning. Det finnes en rik historie og mange kulturbærere i Finnmark. Med denne viktige kulturen og historien skapes det også attraktive reiselivsmål i Finnmark. Men mange av disse står i fare, for hvert sted som blir fraflyttet dør noe av bevaringen av kulturen for godt. Skal vi ta vare på vår historie og kultur, må vi også sørge for at det er mulig å bo i distriktene som er bærer av ulik og unik kultur.

Avslutningsvis, vi må få fram hensikten med at vi skal leve og bo i nord, først da får vi vist frem hele verdien av at hele landet er i bruk

Kommentarer til denne saken