Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor bruker Statnett gammel dokumentasjon i 420 kV-linjesaken i Finnmark?

Naturvernforbundet krever at prosessen med 420-kV linje starter på nytt.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Om Statnett sin bruk av «melding fra 2010» i en ny sak.

I juni 2010 sendte Statnett en formell melding til NVE om at de ønsket å bygge en 215 km lang kraftlinje fra Skaidi til Varangerbotn til stipulert kostnad på 2,3 milliarder. Med andre ord: En firefelts motorvei for strøm som spiser natur i over 20mil tvers gjennom Finnmark. Et av de største, planlagte naturinngrepene i Finnmarks historie. I 2010 fantes det ikke firefelts motorveier hverken for strøm eller biler i fylket. Det tunge argumentet den gang var all olje og gassproduksjon som var forventet i Barentshavet, og at denne virksomheten skulle elektrifiseres.

Holdbarhetsdatoer for utredninger og meldinger
Statnett skriver i konsesjonssøknaden av 22. desember 2020:«Det er gjennomført konsekvensutredninger for tiltakene. Disse er for Statnett sin del basert på NVEs fastsatte utredningsprogram etter meldingen av 2010». Hvilken holdbarhetsdato har meldingen fra juni 2010 med tittelen:«Arctic Circle» 420 kV-ledning Skaidi-Varangerbotn»? Og hvilken holdbarhetsdato har NVE sitt utredningsprogram fraapril 2011?

Hvordan begrunner NVE at de godtar at en melding fra juni 2010 kan legges til grunn for et av de største naturinngrepene i Finnmarks historie? Og på hvilket nivå i organisasjonen NVE blir en slik beslutning tatt, og er denne beslutningen i tråd med gjeldende lover og forskrifter på dette området?

Meldingen gjaldt hele strekningen Skaidi–Varangerbotn, mens Statnett sin konsesjonssøknad fra desember 2020 gjelder kun Skaidi–Lebesby.

I kap. 5 i konsesjonssøknaden om planprosessen opplyser Statnett: «Det er gjennomført konsekvensutredninger i tråd med NVEs fastsatte utredningsprogram av april 2011 (Skaidi–Varangerbotn) og juni 2020 (Skaidi–Smørfjord). Statnett har fått bekreftet fra NVE at utredningsprogrammet for 420 kV Skaidi–Varangerbotn for strekningen Skaidi-Adamselv kan brukes(…) Statnett startet arbeidet med konsesjonssøknad høsten 2015, med utgangspunkt i delstrekningen Lakselv–Adamselv.» (Våre kursiveringer). Her skal Statnett ha skryt for at de startet opp med den eneste svakheten i strømforsynings-systemet i Finnmark, nemlig strekningen hvor det kun er en linje på 132 kV mellom Lakselv og Adamselv. Naturvernforbundet støtter selvsagt dette tiltaket.

Utdrag fra Statnett sin melding fra juni 2010 viser atogså betydelige mengder vindkraft kan fraktes ut av området med en 132 kV-linje: «Ny transformatorstasjon må planlegges for å kunne ta imot betydelige mengder ny vindkraft. Det er uavklart på hvilket spenningsnivå eventuell fremtidig vindkraft vil bli matet inn mot ny stasjon. Det kan bli både 132 og 420 kV» (s. 21).

Uenighet mellom Sametinget og NVE

I kapitlet om prosess og metode i NVE sitt utredningsprogramkan man lese at Sametinget ønsket følgende tilføyelse: ”Tradisjonell kunnskap skal legges til grunn for utredningsarbeid i samiske områder. Tradisjonell kunnskap skal vurderes og vektlegges på lik linje med moderne forskning. Det må foretas aktive tiltak for å sikre involvering fra berørte samiske interesser og lokalsamfunn i utrednings- og analysearbeidet.” Til dette svarer NVE at de er klar over problemstillingen knyttet til utreders kompetanse, valg av metodikk og utreder i arbeidet med samiske interesser i konsekvensutredninger, men mener at temaet er redegjort for under temaet ”reindrift”. NVE konstaterer at Sametinget og NVE ikke er enige om dette punktet. En uenighet fra 2011 burde vel bli vurdert på nytt i 2021?

Verdier og verdiskaping i Finnmark
Ved framleggingen av energimeldingen nylig ytret statsminister Solberg at tiden for aksjoner mot monstermaster i Hardanger var forbi, og at alle nå forstod behovet for mer energi og flere kraftlinjer. Statnett sin toppsjef Tonne var på besøk i Finnmark den 16.juni og uttalte til media at en del av verdiskapingen som den planlagte kraftlinjen kan føre til er produksjon av mer kraft i Finnmark som kan brukes til industriutvikling. Hun nevnte også at elektrifisering av Melkøya vurderes. I motsetning til Solberg og Tonne, konkluderte Det internasjonale energibyrået IEA i sin rapport som kom nylig med at oljealderen sin tid var forbi, og at ny olje- og gassvirksomhet kunne man glemme.

Naturvernforbundet krever at prosessen med 420-kV linje starter på nytt. Videre krever vi at både statsminister Solberg og Statnetts toppsjef Tonne utøver sine rolle med respekt for både natur og lokalbefolkning, og avstår fra å propagandere for industrialisering av Norges siste store inngrepsfrie naturområder.

NVE har inkludert noen flere utredningstema enn foreslått av Statnett, blant annet vurdering hvordan tiltaket kan påvirke sysselsetting og verdiskaping i regionen. Hvordan er naturbasert kortreist reiseliv og friluftsliv vurdert? Og hva med verdien av inngrepsfri natur for livskvalitet, bolyst og arbeidsplasser? La Finnmark få bruke sine naturgitte fortrinn med kultur og natur, i stedet for en industrialisering hvor både arbeidskraft og kapital kommer på lynvisitt kun for å forsyne seg av våre goder.

Leif Gøran Wasskog, fylkesleder Naturvernforbundet iFinnmark,

Marit Holm Pettersen, leder Naturvernforbundet Porsangerfjorden,

Kjell M. Derås, sentralstyret Naturvernforbundet.

Kommentarer til denne saken