Hvordan overdøve sofaens rop på kveldstid?

KORTREIST INSPIRASJON: Rappafossen i Lakselv er et av turmålene Anniken Renslo Sandvik har besøkt i forbindelse med trimkonkurransen på jobben. Når andre forteller om sine turer, er det lettere å hente inspirasjon til å gå ut selv, mener hun.

KORTREIST INSPIRASJON: Rappafossen i Lakselv er et av turmålene Anniken Renslo Sandvik har besøkt i forbindelse med trimkonkurransen på jobben. Når andre forteller om sine turer, er det lettere å hente inspirasjon til å gå ut selv, mener hun.

Fortsatt er fire av fem finnmarkinger i for lite fysisk aktivitet. Hvordan kan vi snu den trenden?

DEL

UKESLUTTDet er en helt vanlig kveld etter en helt vanlig dag på jobben. Jeg har spist middag, jeg har slengt meg i sofaen, og akkurat nå har jeg mest lyst til å bli sittende, jeg hadde egentlig planlagt å gå en tur, men nå føles veien ut til gangen og døra litt for lang, det er mer fristende å bli sittende, se på noe på tv, selv om jeg vet at jeg ikke kommer til å angre dersom jeg forserer dørstokkmila, er det vanskelig å overdøve lysten til å slappe av, lysten til å sitte i ro.

Akkurat som jeg har gjort store deler av dagen, bare i en annen stol.

For vi sitter mye stille, vi nordmenn og vi finnmarkinger.

Denne måneden ble den ferske frisklivsundersøkelsen i Troms og Finnmark presentert, og her går det fram at vi i snitt sitter 6,61 timer stille i løpet av en vanlig hverdag i de to fylkene. Dette er basert på svarene til over 21.700 personer som fikk spørsmålet om hvor mange timer de anslår at de sitter stile. Selv tror jeg nok jeg sitter mer stille enn som så, jeg kommer tidlig på jobb og inntar kontorstolen, og jeg blir der lenge, riktignok er det mange avbrudd hit og dit, men lite som kan regnes som aktivitet, den må jeg finne annen tid til. Som når sofaen frister.

Og her har vi fortsatt en god del å gå på i Finnmark.

Den samme undersøkelsen gir nemlig fersk oversikt over i hvilken grad vi oppfyller anbefalingene til myndighetene hva gjelder daglig fysisk aktivitet. Her fikk deltakerne spørsmål om hvor ofte de vanligvis trener eller mosjonerer på fritiden, hvor hardt man trener eller mosjonerer og hvor lenge man trener hver gang. Svarene viste at 20,58 prosent er i minst 30 minutters moderat fysisk aktivitet fem dager i uken. Vest-Finnmark er litt over snittet, med 21,9 prosent, mens Øst-Finnmark ligger like under med 20 prosent og Indre Finnmark med 19,2 prosent. Med andre ord: Kun én av fem oppfyller den anbefalte minimumsmengden av fysisk aktivitet.

Det er bekymringsfullt, all den tid vi vet hvor bra fysisk aktivitet er for oss.

«Helsegevinster av fysisk aktivitet kommer både i form av økt livskvalitet, men også i form av økt forventet levetid. Helsegevinsten kan høstes gjennom hele livet, men en betydelig del av den forventede gevinsten kommer langt frem i tid i form av flere leveår med god helse mot slutten av livet,» heter det rapporten Positive helseeffekter av fysisk aktivitet publisert av Helsedirektoratet tilbake i 2008.

Effektene er så store at det ikke bare handler om enkeltpersoners helse, men om samfunnet som helhet. Med en aldrende befolkning og kommende eldrebølge, er det av stor betydning at vi holder oss så friske som mulig så lenge som mulig, rett og slett fordi det vil spare samfunnet for viktige ressurser: God helse reduserer behovet for helsehjelp og medisiner.

De siste årene har effektene av fysisk aktivitet blitt godt kommunisert fra myndighetenes side. Anbefalingene om daglig fysisk aktivitet har jevnlig vært gjenstand for kampanjer, sammen med beskrivelser om hvorfor fysisk aktivitet er bra for deg. Vi vet at vi reduserer risikoen for fysisk sykdom, og vi vet at psykisk sykdom kan bli lettere å håndtere. Likevel viser det seg så vanskelig å aktivisere befolkningen. Da finnmarkingene fikk samme spørsmål om fysisk aktivitet i 2008 og 2009, viste nemlig svarene det samme: Én av fem oppfylte myndighetenes anbefalinger. Hvis vi skal klare å øke denne andelen, må hver og en av oss se på hva vil selv kan bidra med.

Det åpenbare tiltaket, er selvfølgelig å sørge for å være i tilstrekkelig fysisk aktivitet selv. Men så følger den enda større utfordringen: Hva kan vi gjøre for å motivere andre til å gjøre det samme?

Selv har jeg stor tro på lavterskeltilbud som får meg og deg til å ville gå ut i stedet for å bli sittende på sofaen. Jeg tror det er så enkelt som at vi må fristes av noe annet enn framtidige helsegevinster, rett og slett fordi det er vanskelig å se langsiktige gevinster som verdifulle her og nå.

Livet er jo tross alt her og nå.

Derfor er det prisverdig at Finnmark friluftsråd fortsetter å utvikle og gjennomføre perleturkonseptet, der både antall turer og nye turmål premieres på statistikklisten. Over hele fylket har lokale lag og foreninger i årevis lagt ut turbøker å skrive seg inn i på ulike destinasjoner, noen ganger med loddtrekning blant noteringer som lokkepremie. Og i Vadsø har turgruppen Tjukkasgjengen satt fart på en del av befolkningen. Her samles mosjonister ukentlig for å gå turer i fellesskap o, m ikke selve turen frister akkurat i dag, gjør kanskje lysten til å møte de andre at du blir med likevel. Og du angrer ikke.

For det er akkurat det. De gangene jeg har ligget på sofaen og tenkt ut unnskyldninger for å slippe å ta på meg turklær, de er mange. Men de gangene jeg gjennomskuer unnskyldningene og går ut likevel, har jeg ikke angret på, faktisk ikke en eneste gang. Og denne våren, sommeren og høsten har jeg gjennomskuet unnskyldningene mine oftere enn før, jeg har reist meg fra sofaen, tatt på meg tørklærne og gått ut.

Forklaringen på hvorfor, er enkel: En trimkonkurranse i jobbregi. Fra mai til oktober har vi konkurrert om å logge flest minutter i aktivitet gjennom en treningsapplikasjon på telefonen, vi har registrert all aktivitet som kan spores med GPS og vi har fortalt hverandre om turene vi har hatt. Selv om det raskt ble klart at jeg ikke ville kunne vinne uten å legge ned ekstraordinær innsats, har konkurransen inspirert meg, akkurat som de andre deltakernes turer har inspirert meg.

Når en kollega i Hammerfest har gått til toppen av Tyven, har jeg også blitt fristet til topptur. Når en kollega i Sør-Varanger har logget milevis med ulike traseer i sin kommune, har jeg fått lyst til å teste et nytt område når jeg har vært over fjorden. Og når en kollega i Lakselv til stadighet har vist fram turer i sitt nærmiljø, har jeg selv blitt oppmerksom på hvor mange nære perler jeg har i Vadsø (i tillegg til at jeg måtte se både det ene og det andre selv da jeg var i Porsanger).

Og sånn har jeg kommet meg ut, også de dagene det har vært vanskeligst å reise seg fra sofaen.

Sofaen er der tross alt når jeg kommer inn igjen også.

Artikkeltags