Hvordan kan politikerne i Sør-Varanger tro at kommunen er i stand til å drifte et asylmottak?

FORRIGE MOTTAK: Sånn så det ut på Sandnes da Sør-Varanger kommune driftet Solenga mottak fra 1993 til 2006. Nå ønsker de igjen å delta i anbudskonkurransen om å være driftsoperatør for et nytt mottak.

FORRIGE MOTTAK: Sånn så det ut på Sandnes da Sør-Varanger kommune driftet Solenga mottak fra 1993 til 2006. Nå ønsker de igjen å delta i anbudskonkurransen om å være driftsoperatør for et nytt mottak. Foto:

Politikerne handler stikk i strid med råd når de ber kommunen konkurrere om å drifte asylmottak.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Forrige uke sa politikerne i Sør-Varanger at de er positive til etablering av et asylmottak i kommunen. Ikke bare det, flertallet gikk også inn for at kommunen skal delta i konkurransen om å være driftsoperatør for et statlig mottak.

Det er i beste fall en beslutning bygget på en illusjon om et lokalsamfunn der det offentlige kan levere gode sosiale tjenester til alle som har behov for det.

I prinsippet skulle jeg ønske at det var riktig. Jeg skulle helst sett at kommuneøkonomien var rigget slik at politikerne ikke var tvunget til å kutte i velferdstilbudet hvert eneste år. Jeg skulle ønske at alle fastlegestillinger var besatt, at ventelistene var minimale, at det var lett å rekruttere fagkompetanse til barnevern, og at skolene og barnehagene til enhver tid var klare til å ta imot elever og barn med særskilte behov. Dette er viktige offentlige oppgaver, og oppgaver vi vil at offentligheten skal ha ansvar for, for det er slik vi kan sikre et godt og likt tilbud til alle, uavhengig av bakgrunn og økonomi.

Men så er det ikke sånn at alt dette er på stell i Norge i dag. Listen over kommuner som møter utfordringer når budsjettene skal gå opp, er lang. Så også i Finnmark, og blant dem med størst utfordringer de siste årene, er Sør-Varanger. Likevel mener altså et flertall bestående av Arbeiderpartiet og SV at kommunen godt kan ta på seg oppgaven med å drifte et asylmottak i tillegg.

«Dette er en konkurranse vi vil at kommunen skal delta i, da vi ønsker å drifte alle offentlige tjenestetilbud i egen regi,» uttalte gruppeleder Lena Norum Bergeng i Ap til Kirkenes by i forkant av kommunestyremøtet.

Dette til tross for at rådmannen helt klart anbefaler det motsatte. Sør-Varanger kommune har erfaring som driftsoperatør for asylmottak fra 1993 til 2006. Da ble Solenga mottak lagt ned etter to måneders varsel fra UDI, og siden da har apparatet som var bygget opp rundt mottaket, blitt borte.

«Rådmannen vurderer det slik at Sør-Varanger kommune i dag ikke lenger innehar den nødvendig kompetanse i egen organisasjon for å verken kunne konkurrere eller eventuelt drifte et asylmottak. (...) Rådmannen anser det som risikabelt økonomisk å skulle bygge opp en egen organisasjon for å delta i konkurranser om drift av asylmottak,» skriver rådmann Nina Bordi Øvergaard i sin saksutredning.

Også i Vadsø kommune ville rådmann Jens Betsi vært varsom med å gi råd til politikerne om å påta seg å drifte et asylmottak selv.

«Jeg er ikke politiker, og ikke den som skal ta slike vedtak, men i saksutredningen om dette, ville jeg ha vært opptatt av å få fram risikoen som legges til et slikt asylmottak. Jeg er ikke tilhenger av at kommunen skal ta på seg denne risikoen, og kommunen kan ikke levere opp mot det UDI ønsker. Derfor er private aktører som driver mottak i en vertskommune, en god løsning. Det hadde jeg nok vært mer åpen for,» uttaler han til iFinnmark.

Betsi har vært Vadsøs øverste administrative leder siden 2007. Fram til 2017 huset kommunen Oscarsgata asylmottak, et mottak som var drevet av private aktører, men som like fullt skapte utfordringer for kommunal drift. I tillegg til at de ordinære kommunale tjenestene fikk større pågang, måtte også lovpålagte oppgaver som norskopplæring være på plass. Betsi forteller at det til tider var krevende å få alle utgifter dekket gjennom de ulike tilskuddsordningene.

Og da mottaket til slutt ble besluttet nedlagt, var det kommunen som satt igjen med utfordringene. For nå måtte de tjenestene som var bygget opp over 25 år, plutselig omorganiseres og tas ned igjen.

Til tross for disse utfordringene, sier Jens Betsi at han kunne ha vært åpen for et mottak drevet i privat regi. Det har også kollegaen i Sør-Varanger rådet sine politikere til å være positive til.

«Etableringen av et asylmottak er utfordrende, og erfaringsmessig både for legetjenesten, skolene og øvrige tjenester som eksempelvis barnevern. Samtidig er etablering av et asylmottak positivt med hensyn til samfunnsoppdraget, og har også positive effekter som sysselsetting og synergier i næringslivet,» konkluderer Øvergaard i saksutredningen, som beskrives som komplisert.

Og komplisert er nok det rette ordet.

For det vil bli krevende for Sør-Varanger kommune å huse et asylmottak, uavhengig av om det driftes av private aktører eller kommunen selv. Men det vil også gi arbeidsplasser. Og så vil det bidra til at Norge faktisk kan ta imot asylsøkere i årene som kommer. Uansett hvor krevende helhetsbildet er, er det nok dette argumentet som veier tyngst. Det handler om mennesker, om skjebner, om brutal fortid, vanskelig nåtid og et håp for framtiden.

Derfor er det også et bredt flertall som sier seg positive til et mottak, selv om flere har uttalt at de føler seg maktesløse, ettersom UDI til syvende og sist bestemmer selv hvordan de vil ha det. Blant dem er Senterpartiets Kurt Wikan, som likevel sa ja til slutt. Frps Staal Nilsen ble den eneste som sa nei, noe han begrunner som en protest mot det presset han har følt fra UDI.

Retningslinjene til UDI for etablering av asylmottak er nettopp sånn, ifølge et prosesskart i saksutredningen til Sør-Varanger kommune. Strømmen av asylsøkere fører til et varierende behov for mottak, og UDI varsler aktuelle berørte parter når de vil etablere nytt. Deretter er det anbudskonkurranse, før kommunene blir varslet når UDI har valgt sted for mottak.

«Vi trenger ikke politisk godkjennelse i kommunen før vi oppretter et mottak, så sant driftsoperatøren har de nødvendige brukstillatelsene,» heter det i prosesskartet.

På samme vis varsles kommunene når UDI tar beslutningen om å legge ned mottak, noe som vanligvis begrunnes med færre flyktninger.

Det er ikke vanskelig å forstå logikken i dette. Men det er likevel vanskelig å forstå at vi ikke er tjent med å opprettholde et stabilt mottakstilbud der vi tar vare på den kompetansen som lokalsamfunn over hele landet sitter på. Stjerneeksemplet er og blir nedleggelsen i Vadsø i 2017, for så å ønske et mottak i nabokommunen tre år senere. For UDI er det snakk om tall og kapasitet, for kommunene er det snakk om arbeidsplasser og tjenestetilbud.

Nå er det Sør-Varanger kommune som er pent nødt til å forberede seg på at tjenestetilbudet vil få enda større pågang og press. Rådmannen legger ikke skjul på at det blir krevende.

«De kommunale tjenestene i Sør-Varanger kommune er særlig presset innen helsesektoren. Det er mangel på kompetanse som fører til belastning på organisasjonen og ansatte. Det er derfor utfordrende å skulle etablere et asylmottak når man vet at beboere kan ha behov for omfattende og koordinerte helsetjenester. Det vil være krevende for en allerede presset tjeneste,» skriver hun.

Enda mer krevende blir det når kommunen i tillegg skal lære seg å drive selve asylmottaket. Forstå det den som kan.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags