Hvordan jobber Sør-Varanger kommune med Koronaviruset?

Det viktig å ha trygge rutiner for vårt personell når de skal ta slike prøver, samtidig som vi skjermer den som er syk mot offentligheten og omvendt, skriver smittevernlegen.

Det viktig å ha trygge rutiner for vårt personell når de skal ta slike prøver, samtidig som vi skjermer den som er syk mot offentligheten og omvendt, skriver smittevernlegen. Foto:

Av
DEL

MeningerKoronavirus er påvist i Norge. Vi har ikke positive prøver her i kommunen enda, men vi har tatt prøver og vi har innbyggere i både isolasjon og hjemmekarantene. I en slik situasjon er det viktig at man lytter til fagfolk. Undertegnede som smittevernlege jobber tett med beredskapsledelsen i Sør-Varanger kommune, kommuneoverlegen, med sykehjem og skoler og med hele befolkningen. Hvis vi gjennomfører tiltak så vil jeg trygge alle med at de er gjennomtenkte og trygge.

Vi jobber natt og dag for å få beredskap og gode rutiner på plass for både helsepersonell og de som blir syke av koronavirus, beskytte de som kan ha være utsatt og de som har familiemedlemmer med mulig smitte, samt alle dem som er bekymret eller har spørsmål.

Til daglig jobber jeg og mine kolleger i kommunen mest som fastleger, våre helsesekretærer og sykepleier tar blodprøver og øvrige undersøkelser og rådgivning for oss, vi driver altså et vanlig fastlegekontor som i praksis gir tjenester til hele befolkningen i vår kommune, inkludert sykehjem og helsestasjonskontroller.

Da nasjonale myndigheter fredag 1. mars varslet økt fokus og innsats mot koronavirus startet vi en omlegging av våre tjenester og alt dette var på plass på under 2 arbeidsdager. Vi har etablert ressurstelefon og mulighet for videokonsultasjon for dem som kan være smittet eller har bekymringer rundt eksponering og reiser. Man får svar på dagen eller senest time neste dag via video. Vi har etablert prøvetakings-team bestående av både leger og helsesekretærer.

Jeg som er smittevernlege jobber tett med kommunens beredskapspersonell, og mine egne kolleger inkludert kommuneoverlegen, for å få best mulige tjenester til hele befolkningen. Det foregår en kontinuerlig oppdatering på kommunens hjemmeside og det er utarbeidet informasjonsskriv til både helsesektor, skole/barnehager og nære samarbeidspartnere. Vi har observert Finnmarkssykehusets praktiske øvelse i håndtering av smittet person ved innleggelse i sykehus, og jobber tett med dem.

WHO har varslet at dette er en internasjonal folkehelsekrise i henhold til det internasjonale helseberedskapsreglement (IHR), det betyr at alle medlemsland inkludert Norge nå topper sine beredskapssystemer. Det er dog ikke formelt erklært pandemi, altså ukontrollert spredning i store deler av verden. Sentrale aktører som helsedirektoratet og FHI (Folkehelseinstituttet) har tydelig kommunisert at fastlege og kommuner, nå i en startfase, har stort ansvar for å begrense spredning av virus. Ikke fordi man tror man kan unngå at det sprer seg, men for at man «kjøper seg litt tid» så man får etablert alle ledd i beredskapen, får på plass rutiner og utstyr, for å være best mulig rustet til den dag flere blir syke.

Forhenget i garasjen:

Vi har ikke tatt veldig mange prøver enda, men det vil komme. Da er det viktig å ha trygge rutiner for vårt personell når de skal ta slike prøver, samtidig som vi skjermer den som er syk mot offentligheten og omvendt. Det er en ekstra utfordring at vi ikke kan ha folk med mistanke om smitte inn på legekontoret. Å reise hjem i pasienters private hjem gir også en økt eksponering for personellet og økt tidsbruk.

Derfor har vi etter ny og god dialog med AMFI Kirkenes igjen satt opp en såkalt mobil prøvetaking i kjelleren på AMFI Kirkenes. Den som skal ta prøve kommer kjørende i egen bil, personalet står ute og tar prøve i løpet av 2–3 min gjennom det nedrullede bilvinduet. Smart, sikkert, effektivt og skånsomt og personvernet ivaretas så godt som mulig. Man må huske at ambulanse har siden legekontoret ble opprettet på AMFI kjørt pasienter til kjelleren.

Når jeg anbefaler slike tiltak for kommunen, så er det nøye vurdert og diskutert med flere aktører, ofte også rådført med smittevernpersonell regionalt. Jeg vil befolkningen, pasienter og helsepersonellets beste, det gjelder også ansatte og kunder på Amfi.

Er situasjonen med koronavirus i Norge farlig? Ja og nei!

Det er ingen vaksine mot koronavirus, altså finnes ingen medisinsk beskyttelse. Blir man syk finnes ingen spesifikk behandling, man gir støttebehandling (pustestøtte og andre nødvendige tiltak under innleggelse i sykehus). Når det sprer seg kan mange bli syke, men foreløpig tyder rapporter fra andre land på at mange bare får lette symptomer, det virker også som om barn og unge får symptomer i liten grad.

Symptombildet og utfordringene ligner på mange måter det vi ser hvert år når vi har sesonginfluensa mellom oktober og februar og det har vært mange med influensa type B her i kommunen siden desember. Det som skiller influensa fra koronavirus er at ingen er vaksinert mot sykdommen. Mye helsepersonell er vaksinert mot influensa, da blir de sjeldent syke av årets influensa, og kan være på jobb de perioder hvor mange andre ligger hjemme under dynen. Nå vil også helsepersonell rammes, noe som gir en ekstra utfordring for en allerede presset tjeneste. Helsepersonell må være hjemme 14 dager hvis de blir syke eller har vært på reise i land med vedvarende spredning av dette virus. Det gir selvfølgelig ekstra utfordringer i forhold til en viktig tjeneste, at vi må beskytte oss selv og våre kolleger mye mer enn i vanlig influensasesong.

Dette er grunnen til at man gjør en stor innsats nå i starten, for å « kjøpe seg litt tid», forsinke utbredelsen av smitten og forhåpentlig få mere tid til å planlegge beredskap i alle tjenester.

Er vi klar for dette? Ja og nei!

Vi har aldri hatt et slik utbrudd av koronavirus eller annen virus hvor ingen er vaksinert. Vi hadde varsel som SARS i 2002/2003, den ble det veldig lite problemer med, svært få smittede i Norge.

I 2009 hadde vi massevaksinasjon for pandemisk influensa, kommunens beredskapsapparat ble satt på prøve og besto etter min vurdering med glans. Da var veldig mange helsearbeidere vaksinert og kunne gå på jobb mens veldig mange andre lå syke hjemme, mange ble smittet.

Det som kommer nå har vi altså aldri prøvd før, men vi har mange gode erfaringer og rutiner fra noe som ligner. Vi har tatt imot 5500 flyktninger i 2015, men masse helse- og logistikkutfordringer, da var store deler av kommunens beredskap aktivert.

Vi har oppdatert planverk på smittevern og beredskap og vi er i kontinuerlig kontakt både innad i kommunen og med FHI og regionale aktører, fra tidlig morgen til sen kveld, også i helgene.

Vi har til og med en plan for hvordan leger i eventuell karantene kan bidra fra hjemmekontor.

Er det lov å være bekymret?

Ja, nye helseutfordringer skaper bekymring for mange, det er forståelig og helt naturlig. Man bør da forholde seg til fakta og ikke rykter eller bekymringer fra Facebook eller andre kilder uten en viss kildekritikk.

Hvis man er bekymret så oppfordrer vi folk til å ringe legekontoret på dagtid på 78977660, der har vi folk sittende som har fått lynkurs i å svare på spørsmål om smitte, symptomer og tiltak, med lege som backup. Ved behov vil man få videokonsultasjon med lege med god kompetanse på dette tema.

Hva kan befolkningen bidra med

Ikke møt opp på legekontoret, ring og gjør avtale eller få råd på telefon 78977660.

Les på hjemmesiden til FHI og ring eventuelt publikumstelefon ved FHI: 815 55 015.

Ikke bruk legevakten for noe som kan vente til i morgen.

Blir hjemme til du har snakket med lege eller annet personell hos oss, hvis du tror du kan være smittet

Les og følg med på kommunens hjemmeside og andre informasjonskanaler som FHI.no.

Vær kritisk til rykter.

Ha tiltro til oss som helsetjeneste, vi vil det beste for alle i vår kommune.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags