Gå til sidens hovedinnhold

– Hvordan i all verden skal vi få dem til å skjønne at det er farlig?

Artikkelen er over 1 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan i all verden skal vi få dem til å skjønne at det er farlig?

Det er spørsmålet en politioverbetjent i Molde stiller seg og sin ansatt en gang i høst. De har akkurat hatt en 15 år gammel gutt inne til en bekymringssamtale der han har fortalt dem at han bruker MDMA, og at han er klar for neste skritt, LSD. Dette er sjette av totalt åtte hendelser denne høsten der politiet i Molde får øynene opp for et nytt rusmiljø i byen. I helga ble historien fortalt i VG, der vi fikk innblikk i et fenomen der barn og unge kjøper narkotika via sosiale medier, og får piller i posten.

Dette fenomenet begrenser seg ikke til Molde. Politistasjonsjef Jørgen Holte i Varanger politistasjondistrikt kunne torsdag fortelle at også de er kjent med tilfeller der barn og unge har tilgang på narkotika. Ifølge ham er det snakk om barn helt ned i 12-årsalderen.

«Vi vet ikke om det er 12-åringene som bestiller dette selv, eller om de får det via eldre personer, men vi vet at 12-åringene har tilgang på slike tabletter. Vi har sett eksempler på at de selges for 300 kroner per tablett,» fortalte Holte til iFinnmark.

Og tablettene, de kan se spennende ut. Jørgen Holte viser fram et beslag av små, blå trekanter. I VG presenteres tabletter som ser ut som dødningshoder, de har ulike farger, de lukter som halspastiller. Men virkningen er selvfølgelig en ganske annen.

Les også

Politiet slår alarm: – Ungdommene i disse miljøene blir yngre og yngre. Dette er sterkt bekymringsfullt

Ifølge professor Mads Uffe Pedersen ved det danske Center for Rusmiddelforskning får MDMA-molekylene hjernen til å produsere mer dopamin. Det går fram av en artikkel først publisert på videnskap.dk, og senere oversatt til norsk og formidlet på nettstedet forsking.no.

Dopamin er signalstoffet hjernen belønner oss med når vi spiser god mat, har sex eller lykkes med noe. Samtidig blokkerer MDMA hjernens naturlige dopamin-opprydning. Vanligvis brytes altså overskytende dopamin ned, men ved inntak av MDMA, skjer ikke dette, hjernen svømmer over av belønningsstoffet, man kan føle seg uovervinnelig.

I tillegg bidrar MDMA til å frigi mer serotonin, som er med på å styre humøret vårt. Et høyt serotoninnivå kan gjøre oss glade, oppstemte, flørtende og tiltrekkende. Noradrenalin er et tredje signalstoff MDMA påvirker produksjonen av, dette aktiveres når vi opplever fare, blodkarene trekker seg sammen, hjertet slår raskere.

«Den energien du føler, er at kroppen kommer i en slags alarmberedskap, med blod- og oksygentilførselen konsentrert omkring musklene,» forteller Eva Aggerholm Sædder, klinisk førsteamanuensis ved Institut for Retsmedicin og overlege på Aarhus Universitetshospital i Danmark, til forsking.no.

Men som alle andre rusmidler, har også MDMA en farlig bakside. Du kan få en ukontrollert økning i kroppstemperatur, nyrene kan svikte, du kan få blodpropp og indre blødninger. Og nettopp fordi belønningssystemet er overaktivert, vil dette være vanskelig å oppdage i tide, sier forskerne.

«Det er vanskelig å oppdage før det er for sent. Også fordi du får problemer med å tenke, sier Sædder.

I Varanger forteller Jørgen Holte at man også ser piller som inneholder mer amfetamin enn tidligere. Ifølge ham har politiet kommet over såkalte supertabeletter, der amfetaminkonsentrasjonen kan være tre ganger så stor som tidligere.

«Får du en slik i deg, så er det fare for liv,» sier han.

Økt MDMA-bruk er derfor bekymringsfullt uavhengig av hvem som er brukerne. Men alarmklokkene ringer selvfølgelig ekstra høyt når det er snakk om barn helt ned i 12-årsalderen.

Jørgen Holte presiserer at dette ikke er noe alle driver med, noe han mener det er viktig at også ungdom blir minnet på. Dette er nemlig en argumentasjon også rusmiljøene tar i bruk for å selge mer, rusmidlene blir ufarliggjort og framstilt som noe alle holder på med.

Men han oppfordrer også alle foreldre til å følge årvåkent med på barna sine, og ta affære dersom de plutselig oppfører seg på en annen måte, har fått seg nye venner, har økt pengeforbruk eller ikke klarer å henge med på skolearbeidet lenger. Det var sånn politiet i Molde fikk øynene opp for det nye rusmiljøet i byen, en bekymret mor som ikke kjente igjen sin 14 år gamle datter.

Hvordan vi skal få barn og unge til å skjønne at rusmidlene er farlige, er et spørsmål. Et annet er det store hvorfor. Hvorfor har vi fått denne utviklingen, og hvorfor kommer den nå?

I Molde tror politiet det kan ha noe å gjøre med den ensomheten ungdom har følt på under koronapandemien. Allerede 25. juni i år publiserte forskere ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo en artikkel som viste at fysisk kontakt med venner ser ut til å ha betydning for ungdommers opplevelse av ensomhet og psykiske helseproblemer. Studien var basert på en spørreundersøkelse der 689 ungdom svarte på spørsmål om hvordan nedstengingen i mars påvirket dem. Her fikk de svar som «Sitter mye stille og alene på rommet. Lite sosial.», «Ekstremt ensomt, og ingenting å gjøre» og «Jeg føler meg mye mer isolert enn før, og føler meg mindre sosial». Spørreundersøkelsen ble besvart omtrent en måned etter at de strenge tiltakene ble innført, og da meldte nesten 40 prosent at de ikke hadde hatt noe fysisk samvær med venner den siste uka.

Denne studien sier kun noe om den første tiden etter koronapandemiens inntog, da tiltakene var på det strengeste, med stengte skoler og kutt av fritidsaktiviteter. Siden har heldigvis en del av hverdagen normalisert seg igjen, men fortsatt oppfordres vi til sosial distanse og å begrense antall nærkontakter.

At dette får konsekvenser for vår mentale helse, virker svært sannsynlig. Og det er naturlig å tro at det påvirker ungdom i ekstra stor grad, for i ungdomstiden er det jo nettopp de sosiale relasjonene som står i sentrum. Når denne kontakten blir redusert, er det kanskje ikke så rart at den blir erstattet av noe annet, en søken etter spenning eller et fellesskap man mener å se gjennom sosiale medier.

Uansett er det aller viktigste vi kan gjøre å snakke med de rundt oss. Stille barn og unge spørsmål om hvordan de egentlig har det. Og melde fra til politiet dersom vi får svar som bekymrer oss. Rett og slett bry oss. Vi har jo ingen å miste.

Kommentarer til denne saken