«Hvor lenge skal Sametinget få sabotere?»

Arbeidsplasser utenom reindrifta og det offentlige, er fremmedord for Sametinget, mener Oddmund Enoksen. Han sikter til protestene mot Nussirs gruve i Kvalsund.

Arbeidsplasser utenom reindrifta og det offentlige, er fremmedord for Sametinget, mener Oddmund Enoksen. Han sikter til protestene mot Nussirs gruve i Kvalsund. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hvor lenge skal et offentlig organ få lov til å bruke offentlige midler for å sabotere vedtak som er gjort av et anna offentlig organ?

Spørsmålet er på nytt aktuelt etter at Nussir ASA har dratt i land en viktig avtale med den tyske kobberprodusenten Aurubis AG. En avtale som gjør at ny gruvedrift i Repparfjord er kommet et langt skritt nærmere realisering. Men ei gruvedrift som Sametinget med alle midler har prøvd å stikke kjepper i hjulet for. Og hvor Sametingsrådet på sitt møte den 30. juni bevilga kr. 400.000 for at reinbeitedistrikt 22 kunne hyre inn et advokatfirma i Oslo med sikte på å stoppe den planlagte gruvedrifta.

Sametingspresidenten benytter nærmest enhver anledning til å jamre seg over at Stortinget bevilger for lite penger til Sametinget. Den samme jamringa er rikt utbrodert i dokumentet «Sametingets budsjettbehov 2022» som skal behandles av Sametinget seinere i denne måneden.

Med jevne mellomrom kan vi lese at det mangler penger til samiske skolebøker. Men dette hindrer åpenbart ikke Sametinget fra å svi av millionbeløp for å hyre inn PR-byråer med det oppdrag å skremme bort investorer og finansinstitusjoner fra å involvere seg i gruveprosjektet. Eller å finansiere dyre Oslo-advokater i varslede søksmål mot Staten med påstand om at de tillatelser som regjeringa har gitt Nussir, er ugyldige.

At ny underjordisk gruvedrift i Repparfjord vil bety kroken på døra for reindrift i samme område, har lite med virkeligheten å gjøre. I 2012 skreiv Sametingets egne utredere følgende: «Planlagt gruvevirksomhet vurderes til ikke å overskride terskelen for hva som kan tillates etter SP art. 27.» (Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter for minoriteter)

Utrederne understreka også at et nei fra Sametingets side «vil kunne medføre at Sametingets respekt og autoritet hos mineralnæringen svekkes i og med at en relativt liten gruve uten nye arealinngrep, utover deponi, ikke kan aksepteres.» Kommunestyret i Kvalsund (som nå er sammenslått med Hammerfest) har vært krystallklar i sin positive holdning til Nussirs gruveprosjekt. Men det bryr ikke Sametinget seg om. De bryr seg heller ikke om at mange samer i Kvalsund har ønska Nussir velkommen.

Sametinget med NSR i spissen synes kun å være opptatt av samisk nasjonsbygging. De vil ha vetorett mot ny gruvedrift for derigjennom å kunne innkreve ei egen urfolksavgift fra gruveindustrien.

Arbeidsplasser utenom reindrifta er et fremmedord for Sametinget. At ikke alle kan leve av reindrift og arbeidsplasser i regi av det offentlige, ofrer de ikke en tanke.

Arbeiderpartiet har tradisjonelt vært et parti som har vært opptatt av å skape arbeidsplasser. Som har skjønt at industrien er en bærebjelke i norsk økonomi. Men Arbeiderpartiets representanter i Sametinget synes å ha blitt like industrifiendtlige som NSR og Senterpartiet. For jeg har knapt merka noen forskjell mellom NSR og Arbeiderpartiets sametingsgruppe de siste åra.

At verdier må skapes, er gått i glemmeboka. Det handler kun om å kreve meir – være seg rettigheter eller penger – til sine egne. Stortinget har gitt Sametinget frie tøyler når det kommer til bruken av de midler som bevilges over statsbudsjettet til samiske formål.

Når Sametinget misbruker denne tilliten til aktivt å motarbeide ny næringsvirksomhet som regjering og Stortinget prøver å få realisert, er det på tide å stramme inn på disse tøylene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken