Hvor godt var egentlig været høsten 1944?

BRANN PÅ VIDDA: Dette bildet er fra Kautokeino, som ble brent så sent som i januar 1945. Dette bildet er datert 20. november 1944. Illustrasjon.

BRANN PÅ VIDDA: Dette bildet er fra Kautokeino, som ble brent så sent som i januar 1945. Dette bildet er datert 20. november 1944. Illustrasjon. Foto:

Av
DEL

MeningerNår raseringen og tvangsdeporteringen fra Finnmark og Nord-Troms skildres, legges det ofte stor vekt på det gode været, og at dette var en viktig grunn til at såpass få menneskeliv gikk tapt. For å ta bare ett eksempel: Noen av våre fremste krigshistorikere sto på 1980-tallet bak 8-binds-bokverket «Norge i krig». Her skriver historikerne Knut Einar Eriksen og Terje Halvorsen (i bind 8 på side 69) at tyskerne og NS hadde fryktet at en tredjedel av de deporterte ville miste livet. Godt sjømannskap på norske fiskebåter og lokalbåter og det gode været nevnes av forfatterne som de to viktigste årsakene til at så få mennesker mistet livet. De to historikerne skriver at «høstværet var usedvanlig godt. Gamle folk fra Finnmark kunne berette at det ikke hadde vært så godt vær på denne årstiden så lenge de kunne huske.»

Som historiker og tidligere statsmeteorolog blir jeg da nysgjerrig. Hvor godt var nå egentlig været høsten 1944? Hitlers ordre om tvangsdeportasjon kom 28. oktober, og da desember kom var de tvangsdeporterte ankommet samleplassen Tromsø eller hadde blitt sendt videre sørover. Også hele vinteren 1944–45 betydde været mye for de mange som var igjen under kummerlige forhold i Finnmark, men mest sårbare for været var folk på sjøveien til Tromsø. Været de siste dagene av oktober og hele november 1944 er derfor det jeg vil se på her.

Helt lett er det ikke å finne ut hvordan været var. Tyskerne brente jo omtrent alt, og de ødela også værobservasjonsstasjonene i området. Det var 13 slike i Finnmark, og alle disse stanset observasjonene før november måned, noen allerede i juni/juli, de fleste observerte ut september, og bare tre, Loppa, Galten og Sværholt, observerte ut oktober måned. Også værstasjonen Torsvåg i Nord-Troms avbrøt observeringen. Men litt er det likevel mulig å finne ut.

De nevnte 13 værstasjonene observerte temperatur og vær. Men Meteorologisk institutt hadde også noen nedbørstasjoner som kun målte nedbørmengde og snødybde en gang i døgnet om morgenen. Og to av disse fortsatte faktisk sine observasjoner gjennom hele vinteren 1944–1945. Det gjaldt stasjonen Polmak i nåværende Tana kommune og stasjonen Bjørnsund sør for Kirkenes i Sør-Varanger kommune. Polmak målte til sammen 25 mm nedbør i november, noe som var omtrent som normalt. Bjørnsund målte derimot bare 16 mm, omtrent halvparten av det normale. Mer unormalt var det at nedbøren kom ikke bare som snø, men nesten halvparten kom som regn. Det var altså nokså mildt til å være november, og snødybden var da også så sent som 30. november bare 7 cm i Polmak og 13 cm i Bjørnsund.

De mest omfattende værobservasjonene i nærheten av Nord-Troms og Finnmark ble tatt på Vervarslinga i Tromsø. Tromsø var i november den store samlingsplassen for de deporterte før de dro videre sørover. Det bodde den gang 10 000 mennesker i Tromsø og i november 1944 kom det like mange deporterte gjennom byen. November 1944 var en dramatisk måned i Tromsø som toppet seg med senkningen av slagskipet Tirpitz 12. november. Det er såpass store avstander at Tromsø-observasjonene selvsagt ikke er helt representative for hele Nord-Troms og Finnmark, men noe sier de likevel. Tromsø hadde i november 1944 en månedsmiddeltemperatur på +0,6 grader og en nedbørsum på 31 mm. Dette var 0,7 grader mildere enn normalt og godt under halvparten av normal månedsnedbør. Høstens første snø la seg så sent som 22. november i 1944, og det ble ikke mer enn 24 cm snø målt på det meste i november måned. Karakteristikken godt vær passer derfor godt for Tromsø i november 1944. Også i de siste dagene av oktober måned var det godt vær.

Når hele familier reiste fra Finnmark på små fiskeskøyter, var det likevel vinden som kunne ha medført en katastrofe. Observasjonene i Tromsø tyder på overveiende vind fra sør og lite pålandsvind. Med tre observasjoner i døgnet var det tatt 90 observasjoner på 30 dager i november 1944. Det ble målt liten kuling en gang, frisk bris fire ganger, og resten, altså 85 observasjoner, var på mindre enn frisk bris. Særlig i de siste dagene av oktober 1944 og i dagene 3.–24. november ser det ut til å ha vært svært lite vind. Men nå ligger jo Tromsø et stykke inn fra det åpne havet, og de deporterte fra Finnmark måtte blant annet passere det utsatte Lopphavet. Så hvordan var vinden på yttersida? Fra yttersida av Nord- Troms og Finnmark har vi altså ingen værobservasjoner. I november 1944 var det likevel to stasjoner noe lenger sør, på yttersida av Troms, som observerte været. Det var Sommarøy som nå ligger i Tromsø kommune og Sandsøy som nå ligger i Harstad kommune. Begge stasjonene gir samme inntrykk som Tromsø: dominans av vind fra sørlig kant, lite pålandsvind og ganske svake vinder. De mange beretningene om ualminnelig godt vær ser altså ut til å bli bekreftet av de få værobservasjonene vi har.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags