Gå til sidens hovedinnhold

Hvor er visjonene, Senterpartiet?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et innlegg på iFinnmark.no skriver stortingsrepresentant Geir Iversen i Finnmark Senterparti at «Det nye Finnmark må bli noe helt annet enn gamle Finnmark». Det er en interessant tanke, problemet er bare Senterpartiet ikke leverer en eneste ny tanke for hva Finnmark er og hva Finnmark skal være. Iversen henger seg opp i fylkeskommunen, som om fylkeskommunen er den viktigste aktøren for hverdagen til folk i Finnmark.

For Høyre er det grunnleggende at samfunnet bygges best nedenfra og opp. Det betyr at innbyggerne selv vet hva som er best i egen hverdag. Så oppstår det fra tid til annen behov som samfunnet må stille opp med. Da kommer kommunene inn som førstelinja i «han stat». Det er i kommunene i Finnmark det nærmeste eksempelet på lokaldemokrati. Det er i kommunene vi skaper mulighetene for bolyst og arbeidsplasser.

For meg vil Finnmark alltid være som en CC Cowboys-sang, vill, vakker og våt. Et fylke med mye vær og vind, med et slående landskap og store muligheter. Naturressursene vi har utenfor stuedøra og finnmarkingene som står klare til å bruke de. Høyre og Senterpartiet er nok enige i at vi må kunne forvalte disse på en bedre måte i fremtiden for å skape vekst i Finnmark.

Problemet til Senterpartiet er at disse utfordringene ikke løses ved å reversere regionreformen eller å gjenåpne lensmannskontorer som har en åpningstid fra 10–12 to dager i uken. Disse utfordringene løses ved å ha en politikk som gjør at bedrifter ønsker å etablere seg her, de løses ved å holde skatte- og avgiftsnivået lavt og de løses ved å skape bolyst i både Hammerfest, Kautokeino, Båtsfjord, Vardø og alt imellom.

Les også

Det nye Finnmark må bli noe helt annet enn gamle Finnmark

Iversen skriver selv at reversering av ulike reformer ikke vil gjøre ting bedre – fordi det var utfordringer der før reformene. Det er jeg helt enig i. Dersom vi skal snu fødselstallene må vi tenke nytt og da nytter det ikke å tvinge båter til å levere fisk til mottak, for det er en løsning som ikke vil fungere i lengden.

Det vi trenger er å identifisere noen områder hvor vi som finnmarkinger kan stå sammen. Vi kan og bør satse på industri, som hydrogen i Berlevåg, som gruvedrift og som fiskeri. Dette er næringer som krever mye areal, men som kan gi gode og varige arbeidsplasser. For meg er dette den viktigste verdien i det å bygge et samfunn. Arbeidsplasser som varer og som bidrar til å trekke folk ut i distriktene.

Videre må vi kunne tenke nytt rundt de krav vi stiller til industri som krever mye areal og som bringer med seg et element av risiko til den kommunen hvor den slår seg ned. Vi må kunne forvente at en aktør som vil etablere seg med arealkrevende produksjon også kan gi tilbake til vertskommunen. Dette har vi vært for dårlige til å kreve i Finnmark, meg selv inkludert.

Så må vi bruke tid i kommunene på å skape bolyst. Satse på den enorme kraften som ligger i frivilligheten og jobbe sammen med bedriftene for å legge til rette for tilflytting. Kommunene må regulere tomter og politikerne i kommunene må være «på». Så skal vi på nasjonalt nivå sørge for å fortsette å vedta politikk som er med på å skape bolyst og trivsel hos oss, som den nylige vedtatte bestillingen til regjeringen om revidering av motorferdselsloven for å gi mer makt til kommunene, der lokaldemokratiet ligger.

Jeg tror også at vi trenger å tenke nytt om tiltakssonen, hvordan man kan utvikle denne videre. Finnmarks unike geografiske posisjon gjør at arbeidsplasser, et godt tilbud til innbyggerne og bolyst også er sikkerhetspolitikk – og nettopp derfor er tiltakssonen viktig. Om dette innebærer å komme med gratis barnehageplasser i Finnmark og Nord-Troms eller om det skal gjøres grep på skatte- og avgiftspolitikken for sonen, er usikkert. Det er i alle fall en debatt vi må ta.

For det er ikke offentlige kontorer som skaper varige arbeidsplasser og mer utvikling og verdiskapning i Finnmark. Vi må passe oss for å falle i Senterparti-fella, hvor alt skal være offentlige arbeidsplasser. Da gjør vi oss selv en stor bjørnetjeneste, hvor Finnmark er prisgitt hver eneste statsbudsjettforhandling i Stortinget for å ikke tape arbeidsplasser. Vi har nok av ressurser til å ha varige arbeidsplasser.

Vi kan snu dagens situasjon og skape et nytt Finnmark for fremtiden, men det handler ikke om vi er i samme fylkeskommune som Troms eller ikke. Hvis det er dét som er Senterpartiets plan og visjon for Finnmark, går vi en lang vinter i møte. Det er ikke vinter jeg ser når jeg ser inn i krystallkula for Finnmark sin del. Jeg ser vår, jeg ser bygder i vekst og jeg ser et næringsliv som blomstrer. Det er uansett en ting som må være klinkende klart: Det var ikke så mye bedre «i gamle dager» og det er ikke «gamle dager» Finnmark trenger nå.

Kommentarer til denne saken