Gå til sidens hovedinnhold

Hva skal bli bedre av å dele opp Troms og Finnmark?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De siste ukene har vi sett flere politikere fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet som har forsikret oss om at den viktigste oppgaven nå er å oppheve sammenslåingen av Troms og Finnmark. Ikke overraskende da det politisk arbeidet på fylket i perioden har vist at en rask skilsmisse ikke bare har vært den viktigste saken, men på mange måter også den eneste.

Hvordan vi som politikere best mulig kan levere gode løsninger på viktige områder som samferdsel, videregående opplæring og tannhelse, har det vært mindre oppmerksomhet om, utover at alt skal være som det alltid har vært. Hvilke konsekvenser en ressurskrevende skilsmisse vil ha for de oppgavene fylkeskommunen har ansvaret for, har også så å si vært fraværende i debatten.

Intervjuet i iFinnmark med Bjørn Inge Mo (den 09.02.21) er derfor typisk for debatten så langt. I intervjuet kommer det ikke frem et eneste argument som underbygger påstanden om det eneste riktige vil være å dele opp storfylket, heller tvert om.

Når Mo argumenterer med at en oppdeling vil koste mindre enn kostnadene ved en sammenslåing, bekrefter han det mange ansatte og andre er bekymret for. En oppdeling vil koste. Hvilke tjenesteområder en gjeldstynget fylkeskommune må nedprioritere sier Mo ikke noe om. Når han videre mener at en skilsmisse vil være verd pengene, hadde jeg forventet at vi samtidig fikk vite hvordan en skilsmisse vil være til det beste for elevene, ansatte og innbyggerne.

Tvert om er det heller grunn til å tro at en svekket organisasjon, med et mindre fagmiljø og færre ressurser, som jo vil bli resultatet av en egen Finnmark Fylkeskommune. Vil ha dårligere forutsetninger for å ivareta de oppgavene de skal ivareta. Høyre mener tvert om at fylkeskommunen som organisasjon står sterkere med samlede fagmiljøer og at dette er helt nødvendig for å kunne ivareta de oppgavene vi er pålagt, og for å utnytte de mulighetene vi alle ser i regionen.

Også næringslivet i Finnmark og flere ansatte i fylkeskommunen har uttrykt at det de ikke ønsker en ny periode med usikkerhet og merarbeid knyttet til å tilbakeføre fylkene slik de var. Uavhengig av om hva man tidligere har ment om sammenslåingen, er det viktigste nå å gi ansatte og innbyggerne gode forutsetninger, slik at de sammen kan produsere et best mulig tilbud på områder som videregående utdanning, samferdsel og tannhelse.

At noen politikere uansett ønsker en skilsmisse vet vi, men det kan ikke alene være et argument for å sette i verk en så stor og omfattende prosess med alt det vil føre med seg av usikkerhet og bruk av ressurser, ressurser som vi burde benytte på områder som i dag allerede er underfinansiert.

En skilsmisse vil ikke kunne gi fylkeskommunene et sterkere fagmiljø og de ressursene som er viktig for å skape vekst og en positiv utvikling i regionen. Sannsynligheten er heller mye større for at konsekvensene av en skilsmisse vil bli en svekkelse av økonomien i fylkeskommunen, økt merarbeidet og usikkerhet for de ansatte, og færre og dårligere tjenester.

Stemmer ikke dette er det opp til Mo, eller andre representanter som har skilsmissen mellom fylkene som viktigste politiske sak, å legge bevisene, tallene og evalueringen av den nye fylkeskommunen på bordet for å vise hvordan reversering på noen som helst måte skal bli bedre for innbyggerne i Finnmark fremover.

Kommentarer til denne saken