I siste Ukeslutt tar redaktøren i avisa Finnmarken, Karoline Almås Sørensen, opp usikkerheten som fortsatt rår i Finnmark.

Redaktøren skriver om Stortingets vedtak i forrige uke. Det handler om noe så historisk sjeldent som delvis reversering av en statlig reform. Hun viser til vedtaket i Stortinget om regionreformen av 8. juni 2017 og skriver:

«Benkeforslaget om sammenslåing hadde spilt fallitt.»

Benkeforslag? Mulig hun kun har hørt på debatten i Stortinget, der den tidligere fylkesordføreren i Troms og Finnmark, Ivar B. Prestbakmo (Sp) gjentok hva den nåværende presterte å si i fylkestinget nylig: «Vedtaket ble gjort gjennom et benkeforslag!».

Denne påstanden er bare en av mange feilaktige påstander om hva som faktisk skjedde. Det er derfor beklagelig at avisa bidrar til fake news. Igjen. Faktadokumentasjon bør ligge langt fremme i pannebrasken på profesjonelle journalister.

Et benkeforslag er noe som fremmes fra «benken», altså fra en representant i salen uten at forslaget er kjent fra før. Altså en rein overraskelse – uten at konsekvensene er kjent. Både uredelig og derfor ikke tillitvekkende.

Det virkningsfulle narrativet om «benkeforslaget» kom fra Vadsø-miljøet som selvsagt kjempet for å beholde de privilegier det er å sitte med hånda i honningkrukka; god lønn, faste stillinger og økonomiske tilskudd til også venner og bekjente.

De har lykkes, fem år etter at en tidligere redaktør i Finnmarken, Anniken Renslo Sandvik, viste til alle muligheter som Finnmark kunne få gjennom å bli del av noe større og sterkere. Redaktøren fikk klar beskjed fra Vadsø-miljøet om at dette ikke var greit å skrive.

Finnmarken – organ for DNA. Både Finnmarken og Finnmark Dagblad har begge vært solide støttespillere for Ap gjennom generasjoner, selv om det på papiret ikke lenger er en direktekobling. De er slik medansvarlig for at Finnmark topper de fleste negative statistikker, at fraflyttingen fortsetter og at Finnmark nå sendes tilbake til tiden som mini-fylkeskommune.
Til glede kun for noen få.

Avisene har holdt makta og partiboka ved like. Derfor brukte ikke de to avisene en kalori på å etterprøve sannhetsgehalten i påstandene som dukket opp underveis og etter prosessen med regionreformen. Tvert imot var de lydige mikrofonstativ sammen med NRK og Ságat for å etablere noen narrativ i Finnmark som spilte på følelser som disse:

  1. Navnet «Finnmark» ville forsvinne
  2. Finnmarkingene ville miste sin identitet
  3. All makt ville havne i Tromsø
  4. Finnmark ville miste stortingsrepresentasjon
  5. Vadsø ville miste de fylkeskommunale arbeidsplassene til Tromsø
  6. Tromsø skulle styre over naturressursene i Finnmark

Dette ble gjenfortalt så mange ganger at det fikk ellers jordnære finnmarkinger til å tro på det. Samme effekt som statlige russiske medier oppnår overfor sin befolkning gjennom sin ensidige propaganda.

I dag vet vi svaret. Og det kom også fram i den ellers tynne utredningen fylkesrådet laget i vinter, da de omsider skjønte at de hadde glemt å søke om deling. I utredningen vises det ikke til disse påstandene eller andre forhold som forteller hvorfor Troms og Finnmark ikke kan fortsette som «Norges viktigste region».

Det ble for øvrig heller ikke vist til et eneste eksempel på at sammenslåingen har virket negativt.

Ikke rart at de ikke ville sende utredningen på høring – noe som ellers er et vanlig prinsipp i vårt liberale demokrati. Utredningen ble kun kopiert inn i en sak til Stortinget – uten nødvendig faktasjekk.

Er det rart at kristiansandpolitikere reagerer på slik useriøs saksbehandling som nå også kan ramme deres innbyggere?

Med forbehold om jeg ikke har lest alle aviser like nøye: Jeg registrerte ikke en eneste journalistfaglig reaksjon fra Finnmarken på utredningen fra fylkesrådet.

Slikt overrasker ikke oss som har et langt liv i grenseområdet opp mot gamle Sovjetunionen.

Kulturen vil sitte lenge i veggene.