«Hva gjør Finnmark ut av sine enestående naturressurser og spektakulære natur? Tja, det er ikke godt å si»

Selv om det allerede er mange dyktige aktører på banen, må det være lov å spørre hvor spydspissene er, skriver Esben Hoff og Jan Erik Raanes.

Selv om det allerede er mange dyktige aktører på banen, må det være lov å spørre hvor spydspissene er, skriver Esben Hoff og Jan Erik Raanes. Foto:

Av

Kulinariske krigere booster gastroturismen.

DEL

MeningerMed sine totalt 64 Michelin-restauranter er Norden nå en gastronomisk stormakt som har tatt verden med storm. En betongkloss halvveis under havet i fjæresteinene ved Lindesnes blir nå nedringt av gourmetturister fra hele verden. Av Spanias over 50 millioner årlige turister reiser seks millioner primært for maten. I Trondheim ble to restauranter tildelt hver sin Michelinstjerne i vår. Hva gjør Finnmark ut av sine enestående naturressurser og spektakulære natur? Tja, det er ikke godt å si.

For den spissede og innovative matsatsingen har spredd seg som multer i et godt år over hele Norden det siste tiåret. Danmark – og København – troner suverent på toppen av den nordiske kjøkkenpallen med 28 restauranter, nesten dobbelt så mange som Norge, Sverige og Finland til sammen. Norge har nå åtte Michelin-restauranter – to i Trondheim, to i Stavanger og fire i Oslo. Så kan man jo spørre hva to nye Michelin-stjerner kan gjøre med Trondheim? Hva er poenget? Mat er mat? Eller?

Ja, mat er mat, men i våre dager er det også noe langt mer. Mat, matkultur, mat og gastroturisme er nå en betydelig vekstnæring som skaper ny næring, arbeidsplasser, inntekter og ikke så lite håp om at selv den mest forblåste utkant på grensen til Ultima Thule kan ha en fremtid – om man tør å bruke de komparative fortrinnene.

Mye av svaret på hvorfor gastroturisme er en vinnerdistanse i våre dager finner vi Danmark. Tall fra VisitDenmark, det danske motstykket til Innovasjon Norge, viser at satsingen blant annet har ført til at antall sysselsatte i innenfor matservering har nå passert landbruket, siden 2008 har turister brukt 18 % mer på å spise i danske restauranter, København er den raskest voksende europeiske storby-destinasjonen i EU og Food Organisation of Denmark (FOOD) mener at det er de nye, unge kokkene og restaurantene som i dag er det «bedste visittkort for Danmark». Danske Noma med to stjerner har opp gjennom årene fått eksepsjonelt mye presse og blitt spydspissen i denne brandingen av nordisk mat, råvarer, teknikker, estetikk og etikk. For dette handler også i alle høyeste grad om bærekraft på alle måter. Det er ikke lenger noe MDG-hipsterne på Grünerløkka har eiendomsretten til. Ikke minst bør det angå alle som er opptatt av å forvalte de enestående naturressursene Finnmark rår over. Tenker man ikke bærekraft er det bare å stenge butikken og slukke lyset.

Verdens mest kjente og omtalte restaurant det siste tiåret, spanske El Bulli (nå avviklet), hadde de senere årene to millioner på venteliste hvert år til de 8.000 plassene de totalt kunne selge i løpet av de seks månedene den holdt åpent. Det var med andre ord smekkfullt gjennom hele sesongen.

Flere forskningsrapporter som har kommet i kjølvannet av Ny Nordisk Mat, som startet med et manifest undertegnet av 14 av Nordens beste kokker, inklusive vår egen Eyvind Hellstrøm i 2004 og siden ble videreført av Nordisk råd, understreker at verdiskapingen er reell. Rapporten The emergence of a new nordic food culture skriver at verdiskapingen «har skjedd i så mange sektorer av samfunnet og under så mange budsjettposter at det ikke er mulig å beregne effekten ... matturismen vokser raskt i alle nordiske land». En annen rapport, Exploring Local Food Resources in the Nordic Countries, som bygger på feltstudier av 11 såkalte «high-end» restauranter på landsbygda i Sverige, Finland, Norge og Island, slår blant annet fast at «high-end» restauranter i byene bidrar til å utvikle både produktspekter og produktkvalitet i lokal mat og turisme, som igjen utvikler lokale klynger av ulike opplevelsesarrangører». Siden Östersund i Midt-Sverige ble utnevnt til UNESCO City of Gastronomy i 2010, har regionen fått flere nye bedrifter, flere gjestedøgn og massiv omtale i internasjonale medier – og besøk av rundt 100 norske matprodusenter/aktører. Målet er at de skal bli Europas mest kreative matregion. Bergen fikk som Norges første by dette UNESCO-stempelet i 2015. I visjonen heter det blant annet at «matbyen Bergen skal gjøres kjent for mat- og drikkeopplevelser i verdensklasse ... og brukes som et verktøy for å utvikle byen». Eksemplene er mange og gode.

Om man legger til de føringene som er signalisert i den ferske Strategi for kultur og reiseliv – Norge som attraktiv kulturdestinasjon (KKD og NFD), er det neppe noen tvil om at hele denne pakken av kultur, – mat og opplevelsesturisme vil kunne bli et vesentlig bidrag i Finnmark også.

Selv om det allerede er mange dyktige aktører på banen, må det være lov å spørre hvor spydspissene er. De som skaper overskrifter i internasjonal presse, slik Under i Lindesnes har skapt, de virkelig unike prosjektene som kombinerer innovativ design, arkitektur, bærekraft og mat. De som høster av naturen på naturens premisser og serverer det til betalingsvillige turister på jakt etter virkelig unike opplevelser – helt ulikt alt det andre som verdens turistmål ellers er fylt av.

Når alt annet blir urbanisert er det den ville, rå og uregjerlige naturen – den som utfordrer og strekker sansene til det ytterste – som virkelig blir sansenes teater.

Esben Hoff og Jan Erik Raanes

Esben Hoff, daglig leder og partner i Hoff&Raanes

Jan Erik Raanes, styreleder og partner i Hoff&Raanes

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags