Fylkesrådet vedtok i møte 17. november innsparingstiltak innen kollektivtrafikken i Finnmark. Saken har skapt stort engasjement, noe fylkesrådet setter pris på. Ingen ønsker å redusere transporttilbudet i Troms og Finnmark. De politiske prosessene har ført til at reduksjonen i tilbudet er mindre enn det som ble forespeilet i juni i år.

Jeg har imidlertid lyst til å sette fokus på noen av årsakene til hvorfor fylkeskommunen har vært nødt til å gjøre disse tiltakene.

Kostnadene ved båt- og fergedrift har økt markant de siste årene. Dette skyldes både økte kostnader til blant annet lønn og drivstoff, men også at antall produserte kilometer har økt med omlag 24 prosent siden oppstart av hurtigbåtkontrakten i 2016. Dette knytter seg i hovedsak til flere avganger og økt skoleskyss.

Etter flere år med tilbudsøkning, er det nå nødvendig med justeringer for å tilpasse aktivitet til tilgjengelig budsjettramme for kollektivtransporten. Overføringene til kollektiv justeres ikke etter hvor mye tilbudet faktisk koster, men etter en standard kommunal indeks. Kostnadsøkningen har de siste årene vært høyere enn det staten kompenserer for og hva billettinntektene kan dekke. Det har derfor de siste årene bygget seg opp et merforbruk på kollektiv i Finnmark på omlag 25 millioner kroner årlig.

Skoleskyss er en lovpålagt oppgave som må gjennomføres, selv om det medfører store kostnader, slik det ofte gjør med store avstander og få innbyggere. Vi har eksempler på skoleskysstilbud for tre elever som koster over ti millioner kroner årlig. Dette er utgifter fylkeskommunen ikke får særskilt refundert og må derfor tas av den ordinære rammen til kollektiv. Vi vil presisere at lovpålagt skoleskyss ikke berøres av vårt vedtak.

For å gi nok et bilde på realitetene, så er det slik at hver enkelt båtbillett i Norge i gjennomsnitt koster fylkeskommunen omtrent 250 til 300 kroner. I Finnmark betaler fylkeskommunen nå 1690 kroner for hver båtbillett. Dette har vi ikke lenger økonomisk rom for.

Fylkestingene i både Finnmark og Troms har vedtatt innsparinger i 2020, men som man i liten grad har klart å gjennomføre, blant annet på grunn av Korona-situasjonen. Dette kan ikke vedvare og vi er nødt til å ta tak i situasjonen i 2021. Det blir imidlertid mindre reduksjoner enn først fryktet. For eksempel legges det ikke ned anløp til noen steder på Sørøya, men det er ikke mulig å komme utenom reduksjoner i tilbudet. Fylkesrådet har gjort det vi kan for å beholde et så godt tilbud som mulig innenfor de økonomiske rammene vi rår over.

Det er lagt til grunn noen viktige prinsipper for vårt vedtak nå.

• Opprettholde et kollektivtilbud i hele storfylket for å skape bo- og blilyst

• Alle skal kunne reise tur/retur sitt eget kommunesenter minst en gang i uken

Undertegnede vil presisere at det ikke har vært brukt noe minimumsgrense på innbyggertall som kriterium for å redusere tilbudet. Det vil imidlertid alltid være slik at det er mest kollektivtilbud der etterspørselen er størst. Billettinntekter spiller også en vesentlig rolle inn i den økonomiske totaliteten. Fylkesrådet fastsetter priser for kollektivtransport, men disse kan ikke økes ukritisk for å opprettholde alle avganger. Her er det mange ting som må avveies samtidig.

I forbindelse med reduksjoner eller kutt av hurtigbåttilbud er det en selvfølge at vi vil måtte se nærmere på ruteoppsett for de andre kollektivtilbudene der det er aktuelt. Annen kollektivtransport vil kunne måtte tilpasses slik at vi får et så godt tilbud som mulig innenfor den rammen vi har til rådighet.

I forkant av fylkesrådets saksbehandling og vedtak har vi vært rundt i Finnmark og snakket med kommuner, bygdelag og andre interessenter. Vi har mottatt flere innspill i forkant av saksutredningen, og jeg vil påpeke at alle innspill er lest og vurdert. Allikevel er det slik at det ikke har vært mulig å imøtekomme alt som har kommet inn, da den økonomiske situasjonen ikke tillater at alle ønsker kan oppfylles. For fylkesrådet har det vært viktig å forholde seg til de prinsipper vi har lagt til grunn, uansett hvilket sted og linje som har vært vurdert. Vi skjønner at dette kan føles vanskelig, men det er den økonomiske realiteten vi alle står overfor.