Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Unge Høyre er så opphengt i EU at de er bekymra for at regjeringa utreder alternativer til dagens tilknytning. De er redde for at et sterkt Senterparti betyr at man skal se på alternativet for overstyring, overprøving og overkjøring fra EU. Sånn sett, er jo bekymringa reell.
Både Senterungdommen og Senterpartiet ønsker Norge ut av EØS-avtalen, og er den største garantisten mot norsk EU-medlemskap – fordi vi tror på noe bedre. Vi mener det er feil at Norge skal avstå suverenitet og miste kontroll over våre naturressurser for å handle med EU. Vi mener det er grunnleggende udemokratisk å bli overstyrt gjennom snikinnføring av titusenvis av direktiver og forordninger, for i Norge er det norske folkevalgte som skal bestemme.
Katastrofe for Distrikts-Norge og næringslivet
I dag er landbruk og fiskeri på mange områder unntatt EØS-avtalens bestemmelser. Disse to næringene, som sørger for at du og jeg har mat på bordet, at det holdes liv i Distrikts-Norge og dessuten har enorme ringvirkninger inn i mange andre næringer – er de første som Høyre vil legge under giljotinen og ofre for å få Norge inn i EU. Det viser en skremmende dårlig forståelse for landet vårt, for kysten og for Nord-Norge.
Å ta Norge inn i EU er næringsfiendtlig, og det er derfor merkelig at Unge Høyres representanter hevder at «for norsk næringsliv er det kun et alternativ som gir den samme stabiliteten som EØS-avtalen gir – hvilket er fullverdig medlemskap i EU». Hvem er egentlig norsk næringsliv for Høyre? Er det dresskledde byråkrater bak en datamaskin i Oslo, eller er det de som står med arbeidshanskene på og sørger for sysselsetting og verdiskapning i hele landet?
Det norske folket har sagt nei til EU to ganger. Likevel jobber Høyre, Venstre og nå MDG for å ta Norge inn i en politisk union som koker ned til å være et spekter av vidt forskjellige land som samarbeider med hverandre når det passer, og ellers må leve med konsekvensene av andre lands dårlige politikk. Det viser blant annet konsekvensene av EU-landet Tyskland sin naive tilnærming til Russland i energipolitikken.
Overstyring, overkjøring, overprøving
Senterungdommen mener at Norge skal styres av norske folkevalgte, ikke dresskledde byråkrater i Brussel. Det er allerede langt nok fra Nord-Norge til Oslo. Brussel er en halv verden unna, iallfall når det kommer til virkelighetsforståelse. Overstyring, overkjøring og overprøving er uheldige fellesnevnere både for Høyre-politikk og EU.
Høstens lokalvalg handler om hvordan vi skal utvikle kommunene og sørge for bedre tjenester nært folk. Det handler om lokaldemokratiet – et fremmedord i EU-sammenheng. Da er det uklokt å stemme på et parti som vil gi bort kontrollen til EU gjennom enten fullverdig EU-medlemskap eller å opprettholde dagens EØS-avtale. For gjennom å jobbe for EU-medlemskap, jobber man mot folkestyret og et levende Distrikts-Norge.
Jeg feirer altså ikke Europadagen den 9. mai som Unge Høyre. Men jeg feira grunnlovsdagen vår den 17. mai, og den 7. juni skal jeg feire at det er 118 år siden Norge gikk ut av union med Sverige. Den dagen, og alle andre dager, bør vi minne oss selv på at vi fortsatt har politiske partier i Norge som vil ha landet vårt inn i union. Det skal Senterungdommen jobbe hver eneste dag for at ikke skjer.