Gå til sidens hovedinnhold

«Høyere utdanning må bli mer tilgjengelig for flere, uavhengig av bosted»

Finnmarksdebatten

Regjeringen arbeider nå med en strategi for å gjøre høyere utdanning og fagskoleutdanning mer tilgjengelig for flere uavhengig av bosted, livssituasjon og arbeidssituasjon. To offentlige utredninger – «Distriktsnæringsutvalgets utredning» (NOU 2020:12) og «Demografiutvalgets utredning» (NOU 2020:15) inneholder forslag på utdanningsområdet, som er relevante for dette arbeidet. Regjeringen har bestemt at Kunnskapsdepartementet skal arbeide videre med disse forslagene, og resultatene av dette arbeidet skal legges frem til sommeren.

Flere av partiene i opposisjon jobber også med denne utfordringen i sine forberedelser til høstens stortingsvalg. Jonas Gahr Støre sa nylig på Landsmøte til Arbeiderpartiet at universitetene våre ikke når helt ut med tilbudene sine. For å bøte på dette går Arbeiderpartiet nå inn for å etablere lokale utdanningssentre der det kan tilbys utdanning utenom de etablerte høyskolene og universitetene. Formålet med sentrene er å kunne tilby folk utdanning der de bor. På den måten vil Arbeiderpartiet forhindre at folk i distriktene flytter hjemmefra for å studere, for så aldri å vende hjem igjen. – De skal etableres der hvor universitetene og høyskolene ikke dekker lokale og regionale behov for utdanning, sier Støre.

Studiesenteret i Midt-Troms har i snart 25 år tilrettelagt for desentralisert høyere utdanning i vår region. Vi har i gjennomsnitt nesten 300 studenter innom senteret i året. Studiesenteret jobber aktivt med å rekruttere og kvalifisere søkere til disse studiene og samtlige kommuner i Midt-Troms har studenter ved våre profesjonsstudier. Vi tilrettelegger også videreutdanninger, årsstudier og enkeltemner. For tiden har vi:

• 61 studenter ved desentralisert sykepleierutdanning

• 32 studenter ved desentralisert vernepleierutdanning

• 26 studenter ved desentralisert lærerutdanning

• 21 studenter ved desentralisert barnehagelærerutdanning

• 50 studenter ved årsstudium og enkeltemner i bedriftsøkonomi og ledelse

• 38 studenter på videre og etterutdanningstilbud

• 9I tillegg er det mange studenter fra forskjellige universitet/høgskoler som daglig/ukentlig benytter våre lokaler.

I dialog med vår hovedsamarbeidspartner, UiT, Norges arktiske universitet, planlegges det nå nye opptak til desentralisert grunnskolelærerutdanning og desentralisert, barnehagelærerutdanning fra august 2022. I tillegg blir det nye opptak til desentralisert sykepleier- og vernepleierutdanning fra januar 2023. Vi er også i dialog med UiT Narvik om tilrettelegging av nettstøttet ingeniørstudier for studenter fra Midt-Troms. Vi jobber også med planer om desentraliserte studier rettet mot næringslivets behov med fokus på satsingsområdene i Regional næringsplan (sjømatnæringen, reiseliv og Forsvaret).

Desentraliserte og fleksible studier virker

Troms og Finnmark har lange tradisjoner med desentralisert høyere utdanning og studiesentrene i fylket har vært viktig for gjennomføring av studiene og skaffet kommunen nøkkelpersonell innenfor helse- omsorg og skole/oppvekst. Erfaringene er godt beskrevet i boka «Fra krisetiltak til suksesshistorier» – Desentraliserte profesjonsutdanninger i Troms 1978–2008. (Orkana Forlag 2008 med Redaktør Eivinn Bråstad Jensen). Undersøkelser viser at 80 % av dem som gjennomførte desentralisert sykepleierutdanning søkte jobb i distriktet, og var der fortsatt 10 år senere (ibid.). Det samme ser vi for de andre profesjonsstudiene. Erfaringene viser at studentene gjør det minst like bra som fulltidsstudenter, og de desentrale studentene har også god gjennomføringsgrad.

Utfordringen er å få faste studietilbud som er forutsigbare og som søkere kan kvalifisere seg til. Når du ikke vet om og ev. når neste opptak kommer – er det vanskelig å rekruttere, planlegge en fremtid og ha en karriereplan. Desentralisert sykepleierutdanning er det eneste studietilbudet som går som et fast desentralisert tilbud fra UiT med opptak annethvert år. Et helt avgjørende tilbud for å skaffe vår region sykepleiere og uten dette tilbudet hadde situasjonen vært særdeles vanskelig.

Regional næringsplan for Midt-Troms fremhever at «Regionens evne til å utvikle seg og møte framtidige utfordringer i økende grad er avhengig av investeringer i kunnskap og kompetanse». Det er utfordrende å skaffe nødvendig kompetanse, og vi erfarer at ungdom som reiser bort for å studere i stor grad blir igjen i byene de studerte i.

Målet om at høyere utdanning og fagskoleutdanning skal bli mer tilgjengelig for flere uavhengig av bosted, livssituasjon og arbeidssituasjon er viktig både for dem som bor langt fra campus, men også for dem som bor i byer med campus og som trenger mer fleksible studier.

Vi merker nå økt interesse og forståelse både fra de politiske partiene og fra utdanningsinstitusjonene om å gjøre høyere utdanning og fagskoleutdanning mer tilgjengelig, men det går for sakte. Vi vet hva som må til og vil gjerne delta i debatten.

Regjeringen skal ha honnør for å ha satt av egne midler for å styrke innsatsen med desentralisert og fleksibel utdanning. Midlene administreres av «Direktoratet for kvalitet i høyere utdanning» («Diku») og «Kompetanse Norge». Vi mener midlene går for mye til utvikling av ikke varige eller kortvarige tilbud. Det blir for mye prosjekter og for lite til gjennomføring av studier det er behov for. Det kan ikke være nødvendig at alle må finne opp kruttet på nytt, men at UH-sektoren samarbeider bedre, og lærer mer av hverandre. Det bør i det minste være et krav at utdanningsinstitusjonene må ha et etablert samarbeid med kommuner/næringsliv/studiesentra for å få slike midler. Utfordringen er å få studier som faste tilbud som er forutsigbare og som søkere kan kvalifisere seg til. Når du ikke vet om og ev. når neste opptak kommer – er det som tidligere nevnt vanskelig å rekruttere, planlegge fremtid og ha karriereplan. Midlene svarer derfor ikke optimalt på behovene.

Utdanningsinstitusjonene ser verden fra sine ståsted og utvikler studietilbud i sine bilder. For at vi skal nå målene om å gjøre høyere utdanning og fagskoleutdanning mer tilgjengelig, må dialogen med distriktene (kommunene og arbeidslivet) styrkes. Studietilbud det er behov for må prioriteres, og fagmiljøene ved institusjonene må i langt større grad ha og bidra til å utvikle kunnskap om kommunenes og arbeidslivets utfordringer og muligheter. Det er ikke nok å argumentere for betydningen av gode fagmiljø med størrelse og bredde, hvis ikke fagmiljøene har og utvikler kompetanse av betydning og relevans i Distrikts-Norge.

Det må gis insentiver til utdanningsinstitusjonene for å stimulere de til en slik utvikling og til å desentralisere studier. UH-sektoren har merkostnader som det er rimelig de får dekket. Det kan ikke være slik at kommunene eller lokalt næringsliv skal dekke slike merutgifter for å få relevante studier. Hva med å gi utdanningsinstitusjonene et «desentraliseringstilskudd» til studier som gjennomføres.

Man må kunne utnytte den infrastruktur som allerede er bygget opp med studie- og utdanningssentra i distriktene i hele Norge. De kjenner regionen, kommunenes og det lokale næringsliv veldig godt og vet hva behovene og utfordringene er. De vil kunne koordinere behov, og gi gode innspill til utdanningsinstitusjonene for utvikling av gode modeller for desentralisering/-fleksibilisering av studier. De kan gjennomføre kvalifiseringskurs og rekruttere en stor kjempemotivert reserve av søkere til høyere utdanning som ikke utnyttes godt nok i dag. De tilrettelegger tilbud for dem som ikke kan dra til campus og være fulltidsstudenter.

Det trengs en sterk regional aktør som kan være med å «styre» utdanningsinstitusjonene i dette arbeidet basert på lokal kjennskap. Det er etter vår mening åpenbart at desentralisert høyere utdanning og fagskoleutdanning er et område de nye fylkene kunne hatt en viktig rolle innenfor.

Vi ser nå (etter Corona-tiltakene) at mange utdanningsinstitusjoner tror svaret er mer digital undervisning og nettstøttede studier. Mange hevder at Coronaen har vist oss veien. Vi tror også mye undervisning kan digitaliseres og gjøres fleksibel, men vil avslutte med å advare mot en for ensidig tenkning i denne retningen.

Desentraliserte studier må også vektlegge pedagogiske spørsmål som er sentrale for studenter som studerer desentralt. Digital undervisning som «kringkastes» fra utdanningsinstitusjoner til enkeltpersoner i distriktene, vet vi ikke svarer på behovene og gi stort frafall. Desentrale studenter trenger også et studiemiljø/studiegrupper for å utvikle seg, og dette har stor betydning for gjennomføringsgrad og resultat av utdanningen. En kombinasjon av samlingsbaserte studier med nettstøtte som vektlegger studentaktive arbeidsformer er den modellen vi har lang erfaring med, og som har vist seg å gi de beste resultatene.

Desentraliserte studier må i langt større grad reflektere utfordringer og problemstillinger man møter i Distrikts-Norge. Innholdet i de desentrale studiene i større grad tilpasses virkeligheten de møter som f. eks sykepleiere og lærere iDistrikts-Norge eller virkeligheten de møter i bedrifter i sjømatindustrien på yttersida av Senja.

Det er viktig å få fortgang i arbeidet med å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig uavhengig av bosted, livs- og arbeidssituasjon. For å nå denne målsettingen støtter vi alle initiativ for etablering og finansiering av en struktur med lokale utdanningssentre i hele landet. Kompetanseheving i distriktene og økt tilgang på studenter til UH-sektoren vil være en vinn-vinn-situasjon for A/S Norge.

Kommentarer til denne saken