Gå til sidens hovedinnhold

Hjertespråket – en av de aller viktigste sakene

Språksituasjonen for samiske språk er alvorlig. Alle de samiske språkene er truet, noen er kritisk truet og er rødlistet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For meg og NSR er det derfor ingen tvil om at de samiske språkene er blant de absolutt viktigste vi arbeider med.

Språksituasjonen er kritisk på grunn av fornorskningspolitikken. Vi gikk gjennom 150 år med aktiv politikk for å utrydde samisk språk. Det bærer vi kollektivt konsekvensene av nå, med språk i kritiske situasjoner og stor smerte etter språktap.

«Mors hjerte blør når hennes barn ikke vil kjennes ved» sto det på fanen på det samiske møtet i Bonakas i 1920 der den samiske pioneren Elsa Laula Rensberg deltok. Bakgrunnen for denne formuleringen finner vi i Tana kommunes vedtak fra 1882 om å ikke bruke samisk språk i undervisningen. Vedtaket skapte stor sorg og harme i befolkningen. Språket var en kampsak i 1920 og det er fortsatt en kampsak som skaper store følelser i 2021

Debatten om Sametingspresidenten må beherske samisk, er en debatt som ikke kan løse de store utfordringene for oss som fellesskap. Skal vi styrke de samiske språkene, må vi diskutere politiske løsninger og tiltak som gir flest mulig samer muligheten til å ta sitt hjertespråk tilbake.

Vi vil oppheve den negative effekten som fornorskningen har hatt på oss, og det krever politisk satsing og vilje. Gjennom stortingsmeldinga Váibmogiella/Hjertespråket har dyktige eksperter kommet med mange viktige forslag til hvilke tiltak som må til for at flere skal kunne bli samiskspråklige og at språket skal synes og høres i hverdagen. Dette arbeider vi med å følge opp.

Oppfølgingen av hjertespråket er godt i gang – og vi har fra Sametinget iverksatt mange viktige og gode prosjekter allerede. Men det tar dessverre tid med de store reformene, fordi vi venter på Regjeringen. Utredninga kom allerede i 2016. Fra Sametinget får vi ikke gjort noe med lover og regler på egen hånd. For å si det rett ut så er vi ganske utålmodige.

Vi trenger at så mange som mulig blir med på arbeidet for å kunne lykkes med språkpolitikken. Folk må oppleve at de får mulighet til å gå på språkkurs og vi trenger gulrøtter for å gjøre det attraktivt. Vi trenger tilgjengelige samiske barnehageplasser, og at barn som trenger undervisning i og på samisk språk får tilbud om dette. Vi må få bruke samisk når vi trenger det mest, eksempel i helsevesenet og i omsorgssituasjoner får mulighet til å snakke samisk.

Jeg vil også hedre samiske språkhelter. De som arbeider hardt for at egne og andres barn skal bli samisktalende. Foreldre, lærere, barnehageansatte, kursinstruktører, læremiddelprodusenter og oversettere og tolker. Kjære alle dere som er hjelpere for samisk språk gjennom praktisk, faktisk og direkte tilrettelegging for at man kan bruke samisk på flere arenaer: tusen takk! Dere skal vite at deres innsats er helt avgjørende for å berge samisk språk.

Det er stort behov for at det skapes språkpositivitet og at vi holder trua på at vi kan makte å få flere samiskspråklige. Derfor går det en ektefølt takk til alle dere som starter på samiskkurs, kanskje for andre eller tredje gang. Hver dag som går, er du nærmere målet. Andre blir motivert av din innsatsvilje, og gjennom din innsats er du med på å styrke samisk språk.

Giellavahkku, den samiske språkuka, er et lysende eksempel på det NSR i Sametinget har igangsatt for å styrke samiske språk. Giellavahkku er en hel uke med positivt fokus på samisk språk over hele landet. Under Giellavahkku har bedrifter, institusjoner og organisasjoner benyttet sjansen til å ta små eller store skritt for å la samisk språk komme frem i større grad.

I Giellavahku i år møtte jeg ildsjelen Dagny Sofie Larsen fra Indre Billefjord på språksenteret i Porsanger. Gjennom hele livet har Dagny gjort en durabelig innsats for samisk språk, duodji og ikke minst gjennom hennes kunnskapsrike høsting av fornybare ressurser i hjemområdet sitt. Gjennom ildsjeler som Dagny har vi andre fått muligheten til å kunne bygge på dette kunnskapsgrunnlaget uansett hvordan vi bærer med oss konsekvensene av fornorskningen.

Og innsatsen har båret frukter. Når samiske barn ler hjertelig av snømannen Olav i filmen Jiknon 2 så er det et vårtegn for våre samiske språk. Og når elleveåringen min logger seg inn i Minecraft og gamer med vennene på samisk, så er det lyden av en demning som brister. Når femtenåringen danser seg inn i hjertene på tusenvis av folk på TikTok til samiskspråklig musikk er det en språkbruk som ingen kunne forutse for kort tid siden.

Viljen er en verdensmakt sies det. Ved viljen går vi hver for oss og sammen opp en vei for å motvirke de 150 årene med ødeleggende språkpolitikk. Vi kan ikke vente så lenge på en skikkelig oppfølging av NOU Hjertespråket. Vi trenger et krafttak for samisk språk, ikke en politikk der man jobber for at norsk skal være det samiske språket. Vår tru og vilje for samisk språk for fremtiden er sterkere enn bekymringen for gårsdagens begrensninger. Bli med å ta språket tilbake du også!

Kommentarer til denne saken