Hjemfallet av trålkvotene

Av
DEL

MeningerTrålkvotene ble i sin tid gitt fiskeindustrien som dispensasjon fra kystfiskekvotene for å gi arbeid til folk på land. Den gang en god tanke, som virket etter sin hensikt. Folk ble sysselsatt, familier levde trygt, og kommune og stat hadde skatteinntekter fra dette. En av premissene var at det skulle leveres fersk fisk til filetproduksjon på land. Frysing av fisk om bord var ikke tillatt. Etter hvert ble det bygd trålere for fiske ved Grønnland, som nå drev ombordfrysing. Til og begynne med få fartøy, men etter hvert flere. Ettersom Grønnlandsfisket avtok ble det gitt tillatelser til frysing om bord også i Barentshavet. Det ble lempet betraktelig på reglene og trålrederne fikk nå bygge store fabrikkskip for filetproduksjon og frysing om bord. Bunnen for levering av ferskfisk til landanleggene falt ut og trykket på å avskaffe hele ordningen er slik vi kjenner den i dag. I dag er det nærmest ingen eller få som leverer i henhold til den opprinnelige intensjonen.

Vi står nå ved et veivalg. Skal vi fortsette å la trålerne, de største forbrukerne av fiskeressurser for å dekke sine utgifter og de største forurenserne få lov til å ture fram? Har vi råd til dette? Har vi råd til å la en så stor inntektsskapende næring være på få hender, der de ikke skaper arbeidsplasser utenom for fiskerne om bord og en håndfull arbeidere på land?

Røkke bygde på 90 tallet verdens største fabrikkskip, som var så effektiv at den alene var i stand til å ta opp hele trålkvoten i Barentshavet. Han ble heldigvis stoppet av Stortinget. Er det en slik tilstand vi ønsker? For det er den veien vi beveger oss om vi ikke tar styring nå. Vil Norge, som nasjon, være tjent med dette? Neppe, derfor må dispensasjonen for fortsatt tråldrift inndras.

Og har vi rettslig grunnlag for å gjøre dette? Dette kan gjøres trygt av to grunner. For det første er dette en dispensasjon fra regelverket, der premissene for fortsatt drift ikke overholdes. Altså overholder ikke trålerne den opprinnelige avtalen med staten, et klart brudd på avtale som vanligvis straffes med inndragninger. Den andre grunnen er at strukturtiden nå er over. Man trenger ikke fornye den. Så enkelt kan det gjøres, om man ikke ønsker å støtte rederne i denne næringen.

Det finnes også andre måter å gjøre dette på.

Trålstigen

Dvs en gradvis nedtrapping over noen år av trålkvoten til den inndras. Dette kommer til å ta tid og så lenge kan ikke kysten vente. Presset på utkanten er allerede enorm med nedbygging av infrastruktur og goder som er nødvendige for at samfunnene skal eksistere. Derfor egner denne modellen seg dårlig.

Strukturtiden er over

Kvotene tas tilbake straks strukturtiden er over etter 20 år. Vederlagsfritt. Trolig den beste løsningen og i samsvar med intensjonene med ordningen og forskriftene som gjelder og praktiseres i dag. Dette går Hammerfest SV inn for.

Gjenkjøp av kvotene

Etter Hammerfest SVs syn er dette den dårligste løsningen. Gjenkjøp av kvotene anses ikke nødvendig da kvotekostnadene/investeringene i løpet av strukturtiden er av og nedskrevet over skatteseddelen til folk flest. Folket er således eierne av kvotene og trenger ikke betale dem enda en gang.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags