«Hesjevik, torsk og sel»

Av
DEL

MeningerSel er sannsynligvis en viktig årsak til at det i dag er lite torsk, flyndre og steinbit i de norske fjordene, hevder Troms og Finnmark Høyres fylkestingsrepresentant Jo Inge Hesjevik i avisinnlegg, og på nordnorskdebatt.no den 30. januar i år. Han vil i førstkommende fylkesting den 11. mars be om en konferanse der blant annet canadiske forskere, som har skjønt selproblematikken, inviteres til Norge for å dele sine innsikter. Hvor sannsynlig er det at den foreslåtte konferansen vil hjelpe oss med å få fisk tilbake i fjordene?

Hesjevik mener selproblemet minst strekker seg fra Oslofjorden i sør til Porsangerfjorden i nord, og sier han selv siden 2006 har sett på sammenhengen mellom selbestanden og utviklingen i lokale fiskebestander. Det samme året Hesjevik tok opp hansken tok også det canadiske fiskeridepartementet (DFO) tak i selproblematikken, og inviterte prompte Hesjevik til Canada for å høre hva han hadde kommet fram til. Ifølge Hesjevik.

Selarten de canadiske forskerne snakker om kalles gråsel, eller havert. Bestanden i de canadiske farvannene økte fra 8000 individer på 1960-tallet til 500 000 individer i 2014. Det er en eksplosiv utvikling! De canadiske forskerne hevder imidlertid ikke at havert er årsaken til kollapsen i torskebestanden. Det er snarere motsatt; kollapsen i torskebestanden har sannsynligvis bidratt til eksplosjonen i selbestanden fordi torskens byttedyr, som også er havertens favorittbyttedyr, økte i mengde da torsken forsvant. Og torsken forsvant i første omgang mest sannsynlig på grunn av overfiske. Det de canadiske forskerne sier, er at dagens ekstreme havertbestand er den kanskje viktigste årsaken til at torskebestanden ikke klarer å reise seg igjen fra dagens lave nivå.

Den norske havertbestanden er i dag beregnet til rundt 3850 dyr, altså mindre enn 1 % av den canadiske, og det er beregnet at de spiser rundt 8000 tonn fisk i året, hvorav torsk utgjør mindre enn 3000 tonn. Til sammenligning ble det i fiskeriene tatt ut anslagsvis 50 000 tonn kysttorsk i 2017.

I Porsangerfjorden er det en lokal bestand av steinkobbe, som er en annen av våre tre kystselarter. Antallet har de siste tiårene variert mellom 200 og 400 dyr, og de siste tellingene har gitt de laveste anslagene i dette intervallet. Mageanalyser viser at de stort sett spiser småfisk. Det kan ha betydning for rekrutteringen til en bestand som ligger nede, men vi må ikke glemme at det er like fritt for kysttorsk i mange fjorder som ikke har egne steinkobbebestander.

I rapporten Porsangerfjorden 2.0, som man kan laste ned fra Havforskningsinstituttets hjemmeside, spekulerer vi i om steinkobbebestanden i fjorden påvirker rekrutteringen ved å spise småtorsk og også om den skremmer større torsk fra å gå inn i de innerste delene av fjorden for å utnytte de rike matforekomstene som befinner seg der. Tanken om en mulig skremmeeffekt er inspirert av studier på havert i canadiske farvann, fra fiskernes observasjoner under grønlandsselinvasjonene på 1980-tallet, samt deres erfaring med at fisken trekker unna når selhoder dukker opp rundt båten. Skremt er imidlertid ikke det samme som spist.

I den nevnte Porsangerfjord 2.0-rapporten diskuteres ti mulige årsaker til at fiskebestandene i fjordene er vedvarende lave, hvorav sel er listet opp som én mulig bidragsyter. I forlengelsen av rapportens publisering har det foregått debatter og diskusjoner, og ikke minst har dialogen med fiskere og fjordbrukere løftet forståelsen av økosystemet ytterligere. Vi diskuterer nå blant annet den lokale loddebestandens betydning for torskens vandringer, og også mulig konkurranse mellom lodde og den høye rekebestanden i de indre delene av fjorden. De store ungsildforekomstenes mulige predasjon på torskeegg, sildefiskeriet på 1960-tallets og dets betydning for oppblomstring av kråkeboller, nedbeiting av tareskog og kanskje også beiting på silde- og loddeegg, er også faktorer som kan ha betydning for torskens overlevelse og vandring i fjorden. Også andre forhold tas opp, noen spesifikke for Porsangerfjorden og noen sannsynligvis viktige for mange fjordsystemer. Vi jobber for tiden med å få til en sampublisering mellom fiskere, fjordbrukere og forskere, som skal ta oss nærmere en felles forståelse av de viktigste drivkreftene i økosystemet.

Om Hesjeviks påstand om at det tidligere ble fisket opp mot 2000 tonn i året i Porsangerfjorden er riktig, er det nærliggende å peke på overfiske som årsak til kollapsen også i denne fjorden. At haverten skal være årsaken til at kysttorskbestandene kollapset er utelukket, og at den skal være den viktigste årsaken til at bestandene ikke tar seg opp igjen, er ekstremt lite sannsynlig. Steinkobbe kan være en bidragende faktor til manglende gjenoppbygging i noen fjorder, og den muligheten er altså grundig diskutert i rapporten Porsangerfjorden 2.0.

Om vi kommer så mye lenger i fjordforståelsen av å bruke ressurser på en konferanse med sel som eneste tema, får det være opp til fylkestinget for Troms og Finnmark å avgjøre den 11. mars. Om man likevel går for en konferanse vil jeg anbefale en bredere og mer informert tilnærming.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags