Mars 2020: Hele landet er i sjokk. Verden er rammet av pandemi og den har nå også truffet trygge Norge. Vi pålegges å stenge vårt diskotek og alle blir bedt om å holde seg hjemme og ha minst mulig sosial omgang, hjemmekontor innføres og omsetningen stopper nesten helt opp.

Vi begrenser åpningstiden og menyen på restauranten og alle blir delvis permittert. Vi er skjelvne og redde.

Hva nå?

Vi får avdragsfrihet på lån og tar opp nye lån. Fokuset er på kostnadsbesparing og nye måter for inntjening.

Det ser bedre ut når vi kommer til mai og vi får en svært god sommer da vi er nærmest alene om å tilby mat i sentrum av Kirkenes. Diskoteket er åpent.

Vi føler oss heldige som har matservering og mange som støtter oss. Vi jobber på. Får akkurat med oss Kirkenesdagene, men telt tør vi ikke sette opp.

Nye restriksjoner og stengt nattklubb igjen tidlig i august.

Lysner litt på høsten, men i november er det på an igjen. Ingen julebord og alle store festdager blir borte. Vi har fremdeles åpent og har en enorm støtte i lokalbefolkningen som går fra fest til julelunsjbestilling, det settes stor pris på, men vi vet at de store dagene får vi ikke tilbake.

Vi ser frem til et nytt og «normalt» år.

Godt man ikke visste hva som var i vente.

Januar 2021: Året starter med full nasjonal skjenkestopp fra 4 januar.

Varighet til 22. januar så vi får vi igjen skjenke til midnatt, men til mat og ingen gjester inn etter klokken 22. Nedgang på 65 prosent de to første månedene. Det ser bedre ut i februar, men allerede 24. mars innføres ny nasjonal skjenkestopp, med varighet til 14 april, men fra da kun åpent til klokken 22.

Fra 27. mai får vi igjen skjenke til midnatt, spiseplikten forsvinner og vi har lov å ha 200 personer og har nå tidlig diskotek.

Stort smitteutbrudd i Hammerfest og vi holder pusten. I slutten av juni er vi endelig tilbake med full åpningstid til klokken 02.

Stort smitteutbrudd i Vadsø, uteplassene stenger og vi holder pusten igjen.

Sommeren er god og 25. september åpnes Norge helt opp, restriksjonen forsvinner og de fleste er vaksinerte.

Hurra!

De neste ukene er superbra. Mange matgjester, bestillinger og fullt diskotek hver helg.

Optimismen er stor.

7. desember begynner uroen å bre seg for alvor. Norge har mye smitte og julebord, bursdagsfeiringer og andre større arrangementer avlyses. Skjenking nå kun til midnatt.

14. desember er det helt stopp igjen på skjenking og vi mister minst 60 prosent av vår desemberomsetning. Varighet nå er til 15 januar med mulig utvidelse. Panikken sees i øynene til ungdommen som har mistet så mye av den sosiale omgangen som hører med til ungdomstiden. Ufattelig trist for de unge som blir mer isolert og alene.

Vi er heldige som har matservering og er enormt takknemlig for den store støtten vi har lokalt og alle som bruker oss, men det har nå vært så mange runder, marginene er små og vi er helt avhengige av de store økonomiske toppene som vårt diskotek bidrar med så nå er det ikke nok.

Uansett hva som skjer får vi heller ikke disse desemberdagene tilbake.

Det er de vi skal leve på i de stille månedene. Utgiftene på et stort bygg løper som vanlig.

Det er ingen trøst i at andre bedrifter befinner seg i samme situasjon. Det er bare trist.

Vi har brukt hele høsten på å få nok ansatte på plass etter full åpning og har bestemt oss for å ikke permittere noen, men søke lønnsstøtte. Vi har mange hundreprosentstillinger og familiefolk som jobber her og vet at en ny permittering hadde vært svært vanskelig økonomisk.

Vi er ikke helt sikre på hva lønnsstøtten innebærer, men håper vi har gjort rett,

Det var kort betenkningstid på å bestemme seg og ingen mulighet for å forandre på det senere. Søke kan vi ikke gjøre før i februar.

Det føles veldig frustrerende å være avskåret fra å drive sin egen bedrift etter det den er bygd opp på å gi våre gjester: Gode opplevelser i form av mat og drikke og sosialt samvær.

Alt er bedre enn å ha stengt, men det er ikke nok i lengden.

Spesielt i en kommune med lite smitte gjennom hele pandemien, ett dyktig smitteteam og en kommune som har stått støtt igjennom hele perioden.

Smittesporing i en liten bygd, by eller tettsted er vel litt enklere enn i store byer?

Noe støtte vil vi nok få, men erfaringsmessig er det ikke nok og kommer gjerne sent.

I tillegg om man skulle være så heldig å ha ett lite overskudd så må støtten betales tilbake.

Dessverre ser det ikke ut til at vi kommer i overskudds kategorien.

Ønsker alle og enhver

et GODT NYTTÅR, men her er vi bekymret for det nye året, veldig bekymret.

PS! Fortsett å bruke oss og andre som har restaurant, kulturtilbud eller reiselivsopplevelser. Vi føler at disse bransjene nå er ekstra hardt rammet av dugnaden. Det betyr ikke at vi ikke skjønner alvoret i skadene en pandemi påfører enkeltmennesker.

På forhånd tusen takk!