Helt feil å la en plan fra 1987 bestemme ja eller nei til fritidshus

ØNSKER Å BYGGE: Dagfinn Gjerden (55) ønsker å bygge en fritidsbolig i Krampenes, men fikk nei. Et lite hensiktsmessig vedtak, mener ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik.

ØNSKER Å BYGGE: Dagfinn Gjerden (55) ønsker å bygge en fritidsbolig i Krampenes, men fikk nei. Et lite hensiktsmessig vedtak, mener ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik. Foto:

DEL

MeningerDagfinn Gjerde vil sette opp fritidsbolig i Krampenes, men får nei av det politiske flertallet i Vadsø kommune. De forholder seg til reguleringsplanen, som slår fast at de aktuelle eiendommene skal benyttes til boligbebyggelse, og ikke fritidshus.

Politikerne er dermed i sin fulle rett til å avslå denne søknaden. De følger planverket til punkt og prikke, noe som også er i tråd med utallige oppfordringer fra Fylkesmannen opp gjennom årene. Dette bunner ut i likhetsprinsippet, at loven skal være lik for alle. Gir man dispensasjon og sier ja til tross for vedtatte planer, så har man raskt skapt presedens der man blir nødt til å si ja i tilsvarende saker seinere.

Så langt, så vel. Men så er det ikke så enkelt likevel. For hva skjer når den gjeldende reguleringsplanen er laget i en helt annen tid av en helt annen gruppe mennesker som hadde helt andre hensyn, utfordringer og ønsker for kommunen?

Den gjeldende reguleringsplanen for Indre Krampenes, er signert Anders Aune i 1983. Den sier at eiendommen Dagfinn Gjerde har tilgang på, er et område for boligbebyggelse. Her kan det oppføres bolighus i inntil to etasjer med tilhørende garasjer.

Med andre ord: Når byggesøknader kommer inn til kommunen i 2020, er det et over 35 år gammelt planverk man forholder seg til. Er det fornuftig? Eller burde reguleringsplanen endres i takt med utviklingen i kommunen for øvrig?

For at Vadsø har vært gjennom en utvikling de siste 35 årene, det er selvfølgelig hevet over enhver tvil. Selv om befolkningstallet er omtrent det samme nå som i 1983 (5788 i 2020 mot 5990 i 1983), har vi nå med en helt annen kommune å gjøre. Før hadde for eksempel hver en bygd egen skole, og i Krampenes var det også både butikk og postkontor. Men i løpet av de siste tiårene har sentraliseringen satt sitt preg på Kommune-Norge, og så også i Vadsø.

I 1988 var det slutt på skolen i Krampenes, og de seks elevene som hadde hatt skolegangen sin der, ble flyttet til Vadsø barneskole i byen. Dette skjedde som et resultat av lavere elevtall, selv om innbyggerne i bygda argumenterte med at det ville være et fordoblet antall barn i skolepliktig alder om kort tid. Nedlagt skole betyr uansett at befolkningen får enda en grunn til å flytte nærmere sentrum.

I dag er det ikke mange fastboende igjen i Krampenes. I 2014 hadde Finnmarken et intervju med et av unntakene, Jan Arne Stock, som har bodd i bygda i hele sitt liv. Han skildret fraflyttingen etter nedleggelsen av skole, butikk og post, og takket reindrifta for å sørge for liv i husene deler av året. Krampenes er base for reindriftsutøverne i distrikt 6 om høsten, og flere har kjøpt opp forlatte hus som de bebor et par måneder om høsten.

Med dette bakteppet er det betimelig å spørre seg om hensikten med å øremerke eiendommer for boligformål i reguleringsplanen. For hvor stor er sannsynligheten for at det vil dukke opp personer som vil bygge bolig akkurat her? Og hvis den personen skulle dukke opp, så er det vel plass til det også?

I kommunens begrunnelse av avslaget til Dagfinn Gjerde, nevnes nettopp dette med flere tomter i området som en grunn til avslag: «En dispensasjon til det omsøkte tiltaket kan skape presedens i det regulerte området for oppsett av fritidsboliger i boligområder da det fortsatt er mange ledige tomter i reguleringsplanområdet.»

Det hadde selvfølgelig ikke vært noe problem for det politiske flertallet å se bort fra denne reguleringsplanen, og gi Gjerde dispensasjon til sitt ønske om fritidshus. Dette tok også Høyre til orde for i planutvalgsmøte, der de foreslo å si ja til planene. De argumenterte med at reguleringsplanen allerede er tilsidesatt i forbindelse med omkringliggende eiendommer.

«Jeg syns det er trist at den førti år gamle reguleringsplanen skal stoppe dette. Ser man på samfunnsutviklingen, så må man være åpen for å tenke annerledes,» sier Høyres Hilde Meyer til iFinnmark. Hun viser også til at det i området allerede er flere fritidsboliger, og synes det er urettferdig at Dagfinn Gjerde får avslag.

Det er forståelig at det politiske flertallet ikke ønsker å være en dispensasjonskommune som sier ja i øst og vest uten å forholde seg til planverket. Men noen ganger er det planen det er noe galt med. I dette tilfellet er det tydelig at det er den man må gjøre noe med. Det kan fort være en langdryg prosess, men mens arbeidet pågår, kan man benytte seg av dispensasjonsregelverket, og si ja til dem som ønsker å bidra til vekst i kommunen.

For det er det Dagfinn Gjerde ønsker, selv om en privat fritidsbolig i seg selv ikke utgjør storstilt vekst. Men som han selv påpeker: Byggestart vil føre til et nytt oppdrag for næringslivet, og ringvirkninger til andre aktører. Og i tillegg kommer den faktoren man aldri skal undervurdere: Bolyst.

Selv er Gjerde sørfra, men flyttet til Vadsø med sin samboer for 30 år siden. Hun er fra Krampenes, og nå ønsker de to å bygge en fritidsbolig der. På sikt ser de for seg at den kan gjøres om til en permanent bolig, og at de kan flytte fra Vadsø by til bygda. Men foreløpig er det altså en fritidsbolig som er aktuelt. Et nei fra kommunen, gjør at Gjerde må se seg om etter andre steder å bygge. For hans del er det ikke umulig å se sørover, der han også har tilhørighet.

Vadsø kommune er i en situasjon der stadig flere flytter vekk. I siste kvartal ble innbyggertallet redusert med 30. Mens det ble registrert at 48 personer flyttet til kommunen fra annet sted i landet, var det 78 som flyttet ut. Det er flere ting som må på plass for at denne trenden skal snus, vi snakker selvfølgelig om arbeidsplasser som viktigste punkt. Men det å gi befolkningen mulighet til å realisere drømmene sine, er også en del av det hele.

Det er synd om en reguleringsplan fra 1987 skal sette en stopper for det.

Til slutt er det verdt å merke seg at en avgjørelse som dette, fort kan stemple hele kommunens politikk, uavhengig av om det stemmer eller ikke. Til iFinnmark uttalte for eksempel Dagfinn Gjerde at han fryktet Vadsø nå var i ferd med å bli en nei-kommune.

Den betegnelsen er omtrent like urettferdig som Gjerdes avslag, nettopp fordi kommunen den siste tiden har sagt ja til å støtte en rekke planer og prosjekter, så som kjøp av båt, etablering av lakserøykeri og reiselivsutvikling. Og i planutvalgsmøtet der Gjerdes søknad ble behandlet, var det totalt tolv saker til behandling. Alle de 11 andre fikk et vedtak som var positivt for søker, og det ble gitt en rekke dispensasjoner fra respektive planverk.

Det høres mer ut som en ja-kommune i mine ører.

Men dette neiet er like fullt et nei for mye.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags