Hele Vardø må flytte til Vadsø om ordføreren skal holde løftet sitt

STOR MENGDE: Dersom  Vadø Høyre skal nå sitt folkevekstmål, må en befolkning som tilsvarer Vardøs innbyggertall flytte til kommunen. Ikke realistisk, mener ansvarlig redaktør i Finnmarken, Anniken Renslo Sandvik.

STOR MENGDE: Dersom Vadø Høyre skal nå sitt folkevekstmål, må en befolkning som tilsvarer Vardøs innbyggertall flytte til kommunen. Ikke realistisk, mener ansvarlig redaktør i Finnmarken, Anniken Renslo Sandvik. Foto:

Hvorfor lover man noe man ikke kan holde?

DEL

Meninger«Vi har tatt mål av oss og har ambisjon om å få Vadsø til å vokse igjen. Vi skal bli minst 8000 innbyggere innen 2030.»

Beskjeden fra Vadsø Høyre til oss velgere er klar: Sikrer vi dem nytt flertall i kommunestyret, blir vi 8000 innbyggere i kommunen. Før tolv år har gått, skal kommunen vokse fra 5849 innbyggere til minst 8000. Det er en vekst på 2151 innbyggere, omtrent som om alle vardøværingene skulle meldt flytting til nabokommunen, ja, det hadde faktisk ikke holdt, det måtte komme 77 personer et annet sted fra også, først da hadde Vadsø nådd målet. Vi snakker en prosentvis vekst på 36,78 prosent, et helt formidabelt tall, og hadde det slått til, hadde Vadsø stått igjen med et innbyggertall høyere enn noen gang.

Rekorden på 6415 innbyggere fra 1995 hadde blitt gjort til skamme.

Se befolkningsendringen år for år her.

Høres det sannsynlig ut? Høres det ut som et realistisk mål for en kommune som har gått i nedoverbakke i befolkningsutviklingen siden veksten stoppet opp i 2015?

Svaret gir seg selv: Ikke veldig.

Saken er den at både Vadsø og omkringliggende kommuner i Øst-Finnmark står midt oppi en meget krevende situasjon. Så langt i år er det bare Tana som har hatt befolkningsvekst, med 20 flere innbyggere. Vadsø har mistet 45. Båtsfjord har mistet 38, Gamvik 33, Lebesby 30, Berlevåg 24, Nesseby og Sør-Varanger 10 hver, Vardø 7. Totalt har Øst-Finnmark mistet 177 innbyggere siden 1. januar, det er vekst i vest som gjør at man i Finnmark «bare» har blitt 154 færre.

De siste ukene har jeg besøkt sju av disse kommunene, og vært til stede når høstens ordførerkandidater møttes til debatt. Spørsmålet om hvordan man skal få til befolkningsvekst, har vært stilt i flere av dem. En kommune som har gjort mye av det som står i dens makt, er Berlevåg. Her har de satset på å legge til rette for barnefamilier, de har blant landets billigste skolefritidsordninger, gratis kulturskole, de har bygget ny skole og er i gang med basseng. Samtidig har de lagt til rette for at fiskeflåten skal ha gode forhold, her er nye kaier, nytt bunkersanlegg, trygge liggeplasser ved flytebrygge.

Men likevel er tallenes tale klar: Innbyggertallet går ned. 1. januar hadde Berlevåg 981 innbyggere, ved utgangen av forrige kvartal var det redusert til 957. Ifølge de ferskeste tallene fra Statistisk sentralbyrå vil det være 800 innbyggere i kommunen i 2040, dersom dagens utvikling fortsetter. Ordfører Rolf Laupstad (Arbeiderpartiet) mener det er mulig å gå motsatt vei.

– Vi skal gjøre det tallet til skamme. Jeg vet at det kommer folk hit om vi har arbeid til dem. De kommer ikke hit for å drive dank, sa han under debatten.

Derfor jobber han blant annet med å se på hva slags ringvirkninger Varanger Krafts hydrogenprosjekt kan få lokalt, med ønske om å kunne etablere nye arbeidsplasser. Også hans politiske motstandere tror på arbeidsplasskuren, selv om de også legger vekt på trivsel blant dagens innbyggere.

– I år har 30 stykker flyttet. Hvorfor flytter de, og hva kan vi gjøre for å legge til rette for at de skal bli, spurte Høyres ordførerkandidat Svein Johan Kalvik.

De samme argumentene legges fram i Lebesby kommune, som har blitt 30 færre siden januar i år, og nå har 1298 innbyggere. Potensialet for flere arbeidsplasser i distriktene er blant annet årsaken til at både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Tverrpolitisk liste og Høyre er for oppdrett. Samtidig snakker alle partiene, de fire nevnte pluss SV, om trivsel i kommunen, de vil støtte de små næringsdrivende og håper noen vil etablere en pub, en arena der folk kan samles året rundt.

Og det høres jo så enkelt ut. Antakelig er det så enkelt også, i teorien, i hvert fall. Kan man gi attraktiv jobb til en befolkning med variert utdannelse, er sjansen stor for at folk vil flytte hit og etablere seg. Og trives innbyggerne i kommunen sin, er sjansen stor for at man blir boende. Her har kommunen store muligheter til å tilrettelegge: Man kan sørge for et godt og stabilt tjenestetilbud i skolene, barnehagene og helsevesenet. Man kan lokke med barnehagegaranti, billig skolefritidsordning, gratis kulturskole. Man kan gi tilskudd til nyetablerere som vil starte bedrift, det være seg 23-åringen som vil kjøpe fiskebåt eller 25-åringen som vil utvikle ny teknologi, man kan lage reguleringsplaner som legger til rette for ny vekst på attraktive tomter. Og man kan ha en aktiv politikk overfor frivillige lag og foreninger, bidra til et rikt kulturliv som gir arenaer der folk kan samles om opplevelser, bidra til idrett og aktivitet som gir både unge og gamle noe å engasjere seg i på fritiden.

Men det er når dette kommer i kombinasjon med virkeligheten, at kommunene står overfor en krevende øvelse. For det er selvfølgelig flere faktorer som har spilt inn når åtte av ni kommuner i Finnmark har mistet innbyggere så langt i år.

Vadsø, som har sett på den røde pilen siden 2015, er et godt eksempel på dette. I 2013 og 2014 bosatte kommunen henholdsvis 91 og 90 flyktninger, før man fra 2015 begynte å si ja til et lavere tall. Begrunnelsen for dette var et ønske om å kunne integrere de nye innbyggerne bedre, at det høye tallet la et press på de kommunale tjenestene. Men selv om det politiske flertallet i Vadsø ønsket seg færre flyktninger, ønsket de ikke så få som dagens regjering har tillatt. En streng asylpolitikk har redusert antall flyktninger i hele Norge, det har resultert i at asylmottaket i Vadsø er lagt ned, og anmodningene om å ta imot nye innbyggere er redusert. I år har Vadsø blitt bedt om å ta imot 25 flyktninger.

Det er klart dette påvirker befolkningstallene, akkurat som usikkerheten rundt regionreformen og framtidige arbeidsplasser gjør sin virkning. Og når innbyggertallet går ned, må kommunen gjøre nedskjæringer. Redusert innbyggertall betyr reduserte inntekter, og det gir mindre å rutte med. Samtidig går behovet for kommunale tjenester ned: Er det færre elever i skolen, færre barn i barnehagen, færre som går til legen, færre som oppsøker den kommunale delen av Nav, ja, da er det ikke forsvarlig å opprettholde det samme tjenestetilbudet.

Det er denne samlede utfordringen som gjør at Vadsø kommune nå må kutte 40 millioner kroner når budsjettet for 2020 skal lages. Hadde det ikke vært for at man har opparbeidet seg et fond de siste årene, hadde kommunen i 2019 blitt et kraftig underskuddsforetak.

Det er klart dette er alvorlig.

Og Vadsø fortjener politikere som behandler situasjonen deretter. Som beskriver virkeligheten som den er, som ikke legger skjul på utfordringene, som sier hva dette vil bety for kommunen i framtiden. Politikere som svarer på spørsmålet om hvor det skal kuttes dersom de får makten de neste fire årene, og hvilke funksjoner som skal skjermes. Dette er viktige spørsmål for alle som bor i en kommune, vi vil vite hva vi har i vente. I så måte skal KrFs Otto Strand og Arbeiderpartiets Wenche Pedersen ha skryt for å være de to som i klartekst sa at man vanskelig kommer utenom kutt i stillinger når budsjettet behandles i desember.

Se debatten i opptak her!

Det betyr ikke at det er noe galt med optimisme. Det er tvert imot sunt med optimisme, med framtidstro, med fokus på å få flere arbeidsplasser til kommunen. Men man må kunne snakke om to ting samtidig. Faktum er og forblir tross alt at 40 millioner må skrelles fra budsjettet, det må skje i desember, det er lite som tilsier at inntektsstrømmen til kommunen har endret seg drastisk før den tid.

Og lite som tilsier at man vil være nærme 8000 innbyggere.

Forskerne i SSB har i stedet anslått et folketall på 5800 i 2040, de strekker seg til 6400 om de legger høy nasjonal vekst til grunn. Kanskje vi heller skal starte der.

Gi innbyggerne et løfte det er mulig å holde.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags