«Havforskningsinstituttet bruker igjen sin makt til å latterliggjøre andre som stiller spørsmål ved deres konklusjoner»

Jo Inge Hesjevik og Havforskningsinstituttet er sterkt uenige om hva som påvirker fiskebestanden i Porsangerfjorden.

Jo Inge Hesjevik og Havforskningsinstituttet er sterkt uenige om hva som påvirker fiskebestanden i Porsangerfjorden. Foto:

DEL

MeningerOverskriften leder til at Havforskningsinstituttets heller vil ha fokus på egne teorier fra prosjektet Porsanger 2.0 enn fokus på gråsel som en forklaringsmodell. Tilbake i 2017 var jeg så heldig å få være til stede når daværende EU minister Frank Bakke-Jensen fikk en presentasjon av prosjektet. Det Havforskningsinstituttet der løftet fram som en hovedtese for mangelen på re-etablering av torsk i fjorden var den store ulkebestanden.

Om en ser på prosjektet Porsanger 2.0 kan en videre se at steinbiten ble sett på som en nøkkelart for løse dette.

«Gråsteinbit er en territorial art som tidligere var tallrik i fjordene. Kanskje vil sterke gråsteinbitbestander gjøre det vanskeligere for ulker å beite på yngel av sei og torsk i den sårbare bunnslåingsperioden tidlig på høsten i fjordene våre.»

«Steinbiten reagerte aggressivt mot ulker, og kjeppjaget dem bort fra gjemmestedene mellom steinene. For torsk- og seiyngelen ble livet lettere, ettersom færre ulker fikk posisjonert seg for å angripe dem.»

Jeg finner forklaringsmodellen fra Havforskningsinstituttet om at ulka er problemet og steinbiten kan stoppe det, som lite sannsynlig. I Canada er det stor forskningsinnsats på gråselens betydning, en teori jeg personlig har stor tro på. Særlig siden denne også kan forklare hvorfor steinbiten er borte. Mitt leserinnlegg fremmet derfor at vi burde inviterte sel-forskere fra flere land til en konferanse for å øke kunnskapsnivået.

Jeg ble derfor skuffet over Havforskingsinstituttets leserinnlegg «Hesjevik, torsk og sel».

Der velger instituttet igjen å bruke sin posisjonelle makt til å latterliggjøre andre som stiller spørsmål med deres konklusjoner.

«Det samme året Hesjevik tok opp hansken tok også det canadiske Fiskeridepartementet (DFO) tak i selproblematikken, og inviterte prompte Hesjevik til Canada for å høre hva han hadde kommet frem til. Ifølge Hesjevik»

Dette må jeg korrigere. Jeg startet å arbeide med saken i 2006 etter å ha lest en artikkel av Doug Swain. Dette ledet til at i 2009 avholdt Sjøsamisk konferansesenteren konferanse i lag med Porsanger kommune om kystsel og torsk. Der deltok en forsker fra Canada, Hugues Benoit, som foredragsholder. Først i 2011 ble jeg invitert av Department Fisheries and Oceans Canada til en Workshop i Halifax. Forsøk gjerne å diskrediter avsender, men sørg nå for at det som presenteres er korrekt.

Så er det selvfølgelig slik at ulike forskningsmiljø i Canada er uenige om hvordan selen påvirker fiskebestandene. Det er riktig at enkelte mener at en økt selbestand kan bidra positivt for å få torsk og andre bunnfisker tilbake. Men jeg refererte altså ikke til disse. De jeg refererte til mener gråselen er årsaken til den videre nedgangen i torskebestanden.

Bestandsestimatet du viser til på 3.850 dyr i Norge virker da også svært lavt. En av årsakene er at i et prosjekt av Porsanger kommune ble det felt 220 gråsel i Porsangerfjorden. Dyrene ble brakt på land, tatt prøver av og dokumentert. Under fellingen ble det observert flokker på rundt 150 dyr. Alt dette skjedde etter at Instituttet avviste at det var mulig med slike mengder, og at det bare kunne befinne seg inntil 20 – 30 dyr i fjordsystemet. De samme 3-4 jegerne tok ut 140 dyr i Laksefjorden, samlet sett 10% av all gråsel i hele Norge!. Det skal ikke være mulig. Men hovedårsaken til manglende tillit til tallene er at en utelater vandrende gråsel.

Av de selene som ble felt i Finnmark antok en at hovedtyngde er sel som føder, og dermed tilhører Russland. «Russisk» sel beregnes ikke, men de har nå uansett behov for mat når de er her.

Videre kommer det fram i instituttets Porsangerfjorden 2.0 at selen foretrekker småfisk og bare skremmer stor torsk. At vi i Norge har denne forståelsen er hovedårsaken til at mange Canadiske forskere ser annerledes på selens betydning på fiskebestander. Om en leser vitenskapelige artikler av bl.a. M.O Hammill om selens diett forklares mangelen på otolitter (rester av hode) fra stor torsk i avføringen, til at selen ikke spiser hele torsken, men bare buk og innmat. Aksepteres denne forutsetningen endres forståelsen av gråselens påvirkning på torskebestanden radikalt.

Jeg hadde i utgangspunktet ingen ønsker om å gå inn i detaljer da jeg håpet Havforskningsinstituttet stilte seg bak behovet for en konferanse. Om instituttet ønsker å se på alternative forklaringsmodeller i samme seminar, bør det ikke være noe i veien for det. Viktigste nå er at vi kommer vi videre. Har gråselen liten betydning for torsk,laks og sei, da kan saken legges død. Har vi undervurdert gråselens betydning vil dette kunne være et viktig bidrag til å forstå hvorfor bestandene av kysttorsk er i så dårlig forfatning at de kanskje må rødlistes.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags