Gå til sidens hovedinnhold

«Harstad burde holde seg for god til å kaste seg inn i kampen»

Kampen er i gang. Både Harstad og Hammerfest har meldt sin interesse. Vel femti arbeidsplasser skal etableres i en driftsorganisasjon for oljefeltet Wisting utenfor Finnmark. Sett fra denne siden burde valget være opplagt. Når både operative og politiske forhold tilsier det er det i Finnmark ringvirkningene av olje- og gassvirksomheten skal være synlig.

UKESLUTT

Det var i 2013 det østerrikske oljeselskapet OMV traff olje 300 kilometer nord/nordvest av Hammerfest. Feltet skulle vise seg å inneholde rundt en halv milliarder fat olje. Det er omtrent på størrelse med Johan Castberg som nå er under utbygging med Equinor som partner.

Barentshavets A-lag

Operatørselskapet OMV har 25 prosent av interessene i feltet. Største eier er Equinor med 35 prosent, statlige Petoro har 20 prosent, og så seint som i fjor kjøpte Lundin Petroleum 10 prosent av den opprinnelige andelen på 20 prosent i det japanske selskapet Idemitsu. For Lundin markerer dette er en viktig strategisk opptrapping i Barentshavet:

– Den store driveren i avtalen i avtalen er Wisting. Det er et prosjekt om kommer, og som er et stort og verdifullt funn, sa leder Kristin Færøvik i Lundin. Selskapet har fra før funnene Alta og Gohta som fortsatt vurderes for utbygging.

Les mer

Harstad prøver å sikre seg over 50 arbeidsplasser på bekostning av Hammerfest: – Jeg er klar til kamp

Av de betydelige selskapene i Barentshavet mangler bare Vår Energi som har områdets første oljefelt, Goliat, i produksjon i området.

Neste i løypa

Wisting er det neste store oljeprosjektet i Barentshavet og er ventet å bli klart etter at Johan Castberg-feltet er bygget ut. Sistnevnte skal i produksjon i 2023, mens Lundins Alta og Gohta trolig kommer deretter.

Lisenspartnerne har delt på oppgavene og i øyeblikket er det Equinor som leder selve utbyggingsprosjektet som antas å ligge klart for politisk behandling i løpet av neste år.

Første helgrønne

Det er allerede klart at Equinors grønne ambisjoner slår inn med full tyngde i Wisting-feltet. Det legges opp til full elektrifisering av feltet og konseptvalget er gjort for installasjonen ute på feltet: En rund produksjonsenhet noe likt den som ligger på Goliat. En slik installasjon har store fordeler når en kraftig elektrisk kabel skal sikre energien til å pumpe ut verdiene i selskapet. I disse tider er det nesten utenkelig å sette et nytt felt i drift med et tradisjonelt gasskraftverk som energiforsyning. I bransjen er det også en erkjennelse at markedet i framtiden vil etterspørre olje som er hentet ut med lavt karbonavtrykk fra produksjonen.

Dette vil gjøre Wisting til et signalfelt I nord, og på mange måter også et rekordfelt på flere områder. En kraftkabel på 300 kilometer fra land er i seg selv en rekord i sitt slag.

OMV er neste fase

I alt det nye og presumptivt flotte med Wisting ligger fortsatt en del klassiske problemstillinger. Det er disse OMV, som skal stå for driften av feltet når utbyggingen er gjort, vil møte. Attraktive arbeidsplasser for folk som bor i landområdene olje- og gassfeltene er etter hvert blitt et mer og mer påtrengende spørsmål i Finnmark. For landets nordligste områder har ressursene i Barentshavet gjennom århundrer vært selve basisen for bosettingen i form av fiske og fangst. Og selv om Barentshavet er stort, er det ikke uendelig.

Sett fra land er olje og gass ikke eneste mulighet for lønnsomt næringsliv. Fiskeriene er fortsatt viktig. Havbruksnæringen er i vekst og turismen som var i god vekst før koronapandemien, slo inn over verden, vil nok komme tilbake. Så langt har stemningen blant finnmarkingene vært positiv til olje- og gassvirksomheten. Det har ikke vært stemningen i nabofylket Troms, og i dag er det vel få som ser muligheter for at det kan bli oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen

Samtidig er det bygget opp tusenvis av næringens «hvitsnipparbeidsplasser» i Harstad basert på politiske vedtak for rundt femti år siden. Arbeidsplasser som kun er der fordi det er virksomhet utenfor Finnmark og Nordland.

Dette er problemstillinger OMV vil møte når de nå er i startgropen for å planlegge sin egen driftsorganisasjon for Wisting. Og Harstad og Hammerfest kommuner er allerede på banen for å fortelle om sine fortreffeligheter. Da bør det også være klart for OMV at det her dreier seg om langt mer enn en klassisk kamp om etablering mellom byene Harstad og Hammerfest. Når selskapene nå konsentrerer seg om leting i kjente områder, i praksis Barentshavet Vest, er fortsatt både ringvirkninger og positive holdninger til industrien avgjørende for at næringen skal ha en framtid i Barentshavet. Per i dag er fortsatt Alta og Gohta i løypa for realisering. Lundin har åpenbart ikke gitt opp Barentshavet. Om ikke flere store funn blir gjort i området, er det stor sannsynlighet for at flere mindre funn vil kunne knyttes til eksisterende installasjoner i framtiden.

Noe ligger fast

Hammerfest er i dag det nordnorske kraftsentrum for industriens daglige virksomhet i Barentshavet. Helikopterbase og forsyningsbase er basis, og her er Hammerfest av geografiske grunner det mest hensiktsmessige. Dette har gjort at forsyningstjeneste, oljevernberedskap, og service fra landsdelens største klynge av norske og internasjonale serviceselskaper nå er på plass i Hammerfest. På flere felter er det også intern konkurranse mellom leverandørbedriftene og to baser konkurrerer om markedet. Det må jo være en drøm for ethvert operatørselskap. Noe tilsvarende må de helt til Kristiansund for å finne.

Rekruttering problematisk?

Er det vanskelig å rekruttere kompetent arbeidskraft til Finnmark? Dette er ofte et argument som brukes mot nye etableringer. Et grundigere blikk på situasjonen for dem som har etablert seg viser at dette er en seiglivet myte. I Hammerfest er det i dag to større organisasjoner for oljeindustrien: Hammerfest LNG/Snøhvit på Melkøya og Vår Energis driftsorganisasjon for Goliat. Sistnevnte har i dag 58 fast ansatte, Kun tre av dem er bosatt utenfor Hammerfest-regionen. Ved Hammerfest LNG er også en overveiende del av medarbeiderne bosatt lokalt. Felles for begge er at rekrutteringen har hatt bevisst fokus på bosted.

Ny industrivirksomhet i et område møter det samme uansett hvor den etableres: Det står ingen kompetent arbeidskraftreserve klar og venter. Det tar tid å bygge opp miljøer. Men det er langt fra umulig. I dag har de to organisasjonene hver på sin kant de tetteste ingeniørmiljøene i Finnmark. Faktisk er trykket større når det gjelder rekruttering av fagarbeidere, men også dette har latt seg løse gjennom samarbeid med vertskommune og fylkeskommune. Både leverandørindustri og selskapene har vært våkent frampå for å gi ungdommen lærlingplasser som fører fram til fagbrev.

Boliger og kultur

Så er det også slik at en befolkning med et stort innslag av unge voksne krever at både utdanningsmuligheter for barn og ungdom, fritidstilbud og kultur err på plass. Viktig samspill mellom næringsliv og kommune. Det må også leges til rette for boligbygging, barnehager osv. På dette området er de fleste finnmarkskommuner godt rustet. Hammerfest intet unntak.

Nærhet viktigst (og billigst)

I en driftsorganisasjon er nærhet til leverandørnettverket av vesentlig betydning. Industrikoordinator Kaj Gunnar Dahl i Vår energi (Goliat) er dette bl.a. en stor fordel i planlegging av vedlikeholdsoppgaver. Denne kontakten har en sideeffekt som gir flere lokale oppdrag til allerede etablerte servicevirksomheter og arbeidsoppgaver/kontrakter som ellers ville gått til selskapene som dekker hele sokkelen løses enkelt og (og billigst) lokalt.

– Man glemmer ofte at en arbeidstaker i Finnmark ikke belaster bedriften med arbeidsgiveravgift. Bare der er det en besparelse på 14 prosent i forhold til resten av landet, minner han om.

Ringvirkninger og synlighet

Politisk, både lokalt, regional og sentralt, har det hele tiden vært viktig at oljen skulle gi synlige ringvirkninger i de områder den etablerte seg. Folk følger med, og en positiv holdning blant folk er også oljeindustrien avhengig av. Etter en periode hvor regjeringen har vært mindre opptatt av å følge opp selskapenes forpliktelser på dette området, vil det være særdeles uklokt å tro at man bare kan skylde på lønnsomhet og ture fram som før. Folk ser, og stiller spørsmål.: Gir denne industrien egentlig noe tilbake for risikoen med å slippe den inn på og ved fiskefeltene langs kysten? Det er allerede trangt på havet. En åker for fornybar virksomhet som også gir milliardinntekter og arbeidsplasser.

Så var det dette med synligheten. Oljerelaterte bedrifter bidrar på ulike områder, men innsatsen til Eni Norge/Vår Energi har vært bemerkelsesverdig her. Selskapet har støttet skoleverk, musikkfestivaler, idrettsarenaer spredt fra Vadsø i øst til Sørøya i vest. Omfanget er så stort at det krever tid å finne ut av alle.

Bortkastede penger? Slett ikke. Slikt gir god lokal synlighet, og dessuten er det mer for «lommerusk» å regne i et milliardforetak.

Lær av nord

Hvis jeg på tampen skulle gi OMV et råd når de nå skal velge etableringssted for Wisting-feltet vil det være å sjekk om gamle myter virkelig bare er «gamle myter». Selvsagt skal dere snakke med aktuelle vertskommuner og fylkeskommune. Og selv om både Hammerfest og Harstad er i fylket Troms og Finnmark, så er det rundt 500 kilometer mellom stedene. Der er omtrent avstanden mellom Oslo og Trondheim. Søk også råd fra dem som allerede er etablert i området. Det er alltid smart å finne ut hvilke erfaringer som allerede er gjort. Eller som vi i Finnmark ville sagt: «Snakk med vante folk»!

Når denne artikkelen har overskriften «Det burde være opplagt» så har jeg forsøkt å underbygge det her. Derfor burde Harstad holde seg for god til å kaste seg inn i kampen for enda flere risikofrie arbeidsplasser. Finnmark har i århundrer vært rene råvareleverandører av velstand i andre deler av landet. En gang må det jo ta slutt. Harstad burde ha forstått det for lengst.

Kommentarer til denne saken