– Lungene etes opp innvendig

SALTING: I fjor begynte Statens vegvesen å salte veiene i Hammerfest. ARKIVFOTO: Bjørn Egil Jakobsen

SALTING: I fjor begynte Statens vegvesen å salte veiene i Hammerfest. ARKIVFOTO: Bjørn Egil Jakobsen

Artikkelen er over 3 år gammel

– Salting av veier i Finnmark et enormt samfunnsproblem, mener aksjonsgruppe.

DEL

Trond Olsen har engsjert seg sterkt mot saltingen av veier i Finnmark.

Initiativtakeren til Facebook-gruppa Nei til salting av veier i Finnmark, varsler stand på torget i Hammerfest neste lørdag. Her har man invitert ulike grupper som blir berørt av saltingen.

– Vi har gjort flere fremstøt mot Statens vegvesen. Det er nå bred salting i Hammerfest, indre strøk og Honningsvåg, samt andre steder i fylket, sier Olsen.

– Fører til helseplager

Han er skremt over utviklingen.

– I fjor var såvidt meg bekjent første gang at man saltet veier i Finnmark. Mange blir berørt, utrykningskjøretøyer, folk med helseplager og så videre, forklarer han.

Olsen tror ikke folk skjønner konsekvensen av saltingen.

– Veigrepet blir betydelig dårligere. Undersøkelsen viser salt og svevestøv. Over tid vil folk som plages med luftveier få store helseplager. Lungene etes opp innvendig over tid, sier han.

Initiativtakeren sier han ikke kan skjønne at Statens vegvesen mener det er nødvendig å salte veiene i Finnmark.

– Her er forskerne helt på linje med meg. Det fører til rustproblematikk og angrep på ledningsnett. Det er dokumentert en haug med bilbranner på grunn av rust på ledningsnett, fastholder Olsen.

Høy slitasje

Han legger til at også slitasjen er høyere.

INITIATIVTAKER: Trond Olsen.

INITIATIVTAKER: Trond Olsen.

– Dekkslitasjen er betydelig høyere på saltede veier. Gummien angripes av saltsyren. Du minsker levetid på dekkene, og det danner seg en hinne som gjør det farlig på normalt sneføre. Firbeinte får fotene ødelagt. Dyrlegene er fortvilte, uttaler initiativtakeren, som håper så mange som mulig møter opp på torget for å markere motstand mot saltingen og få mer informasjon.

Avviser salting i Honningsvåg

Torkjell Johnsen i Statens vegvesen avviser at det saltes mye på veiene i midt-Finnmark og Nordkapp.

– Vi salter veldig lite. Kun i overgangsperioden mellom høst og vinter. Ellers salter vi ikke, fastholder han.

Seksjonssjef Tor-Inge Helander i vegvesenet sier årsaken er at det på enkelte fører ikke finnes friksjonsforbedrende midler som fungerer bedre enn salting.

– Det er fra plussgrader til minus tre grader. Når det er vann på veien som fryser før det blir skikkelig vinter, så har det å strø sand forferdelig kort virkning, da er det innen kort tid like glatt igjen, kommenterer han.

Oppjustert status

Grunnen til at man startet med salting på riksvei 94 er driftsklassene på veiene i Norge. I fjor oppjusterte man riksvei 94 på grunn av statusen som viktig transportåre. Da har den høyere krav til friksjon.

– Betyr ikke saltingen ulemper for de med helseplager?

– Det er klart at det finnes mange argumenter mot salt og vi er klar over de miljømessige ulempene. Men i forhold til svevestøv er det enda større risiko ved å bruke mer sand. Vi er klar over at rust kan være et problem, sier Helander.

Han fastholder at ordningen har vedvart i kun ett år.

– Vi bruker veldig mye sand, det er hovedstrømiddel. Salt brukes i liten grad, men særlig i denne tiden før vinteren setter inn for fullt er det nødvendig. Det er nytt i Finnmark, og det er en innkjøringsfase i dette. Vi ser jo at det har vært saltet på ugunstige tidspunkter. Man må være sikker før man legger salt på veiene. Entreprenøren har en egen innstruks på dette, fastholder han.

Artikkeltags