Bompengeopprøret: – Dette har fått hele det politiske Norge til å våkne

Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto.

Spaltist John Wahl skriver om det store bompengeopprøret i Norge.

DEL

MeningerDet som kanskje startet som et opprør fra en liten del av befolkninga, eller som tilhengerne av bompenger raljerte med, menn mellom 50–60 år, har nå blitt til stiftelse av bompengepartier og organisasjoner i mange byer. Disse er befolket med personer fra alle sjikt i samfunnet av både kvinner og menn. Da kan en ikke lengre ignorere dem eller avfeie dem som et populistisk opprør uten substans.

Saken fortsetter under bildet.

Billedtekst

Billedtekst

Dette har fått hele det politiske Norge til å våkne. Nå er de fleste partier mot bompengefinansieringer av veier og bypakker. Grunnen til opprøret er jo det at å bygge veier og tunneler skal jo være en samfunnsoppgave. Så selvfølgelig med samfunnsutviklingen så ble det flere biler både privat, og ikke minst i næringsvirksomhet. Dette er vel også en glemt part i bompengedebatten. I de senere år har det gang på gang påvist hvordan familier og andre har blitt berørt av dette. Det er ikke uvanlig at for mange så beløper de årlige utgifter seg til ca. 25000–35000 kroner i året. Dette kommer i tillegg til skatt, veieavgift.m.m.

Det som begynte som en forsiktig avgift for 30 til 35 år siden har nå økt til astronomiske tall nå skal bilistene være med å finansiere: sykkelveier, gangstier osv. Faktisk for mange veier betaler en bompenger opp imot 80–90 prosent. Dette gjelder både nasjonale veier og innenfor byer. I Dagbladet ble det opplyst at gjennomsnittet for bompenger i landet lå på ca. 60 prosent. Da kan en godt forstå at protestene griper om seg.

Det er først og fremst Høyre og Ap, samt Frp som har mistet stemmer i flere byer. I Bergen er har nå «Folkeaksjon nei til mer bompenger» (FNB) en oppslutning på 25.4 prosent. De stiller liste i fire fylker og 11 kommuner under valget til høsten. Så har vi Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim der de etablerte partiene er truet av bompengemotstanderne.

Dette har fått spesielt Frp til å vri seg i striden. De har jo hele tiden vært imot bompenger, men i regjering stemt for alle veiprosjekter. Denne formen for dobbeltkommunikasjon viser seg at de blir straffet for. Flere forlater nå Frp til fordel for bompengepartier. Men alarmklokkene har også ringt i Ap og Høyre. I mange byer raser de også ned på meningsmålingene.

I VG onsdag 29.05.19 sto det et stort intervju med Arild Eggen som jobbet som prosjektleder i Statens vegvesen Bergen. Han jobbet fram Europas første bomring i Bergen i 1986. I dag har han snudd og kaller «Bomavgift for straffedom nå melkes bilistene for penger som går til alt annet enn å bygge eller vedlikehold av vei».

Nå ser vi at Ap med Jonas Gahr Støre går i spissen for veiprising med GPS i bilene. Dette vil være et mere rettferdig system. Dette skal først utredes før en konkluderer. Både Høyre, Venstre samt KrF har i prinsippet sluttet seg til dette. Frp er kraftig imot dette. Hva som skjer framover er uvisst. Fortsatt skal bilistene betale for bygging av veier «da med at den som kjører mest skal betale mest». Så er det enkelte som har tatt til ordet for å innføre lettelser om morgenen og en tid på ettermiddagen- hvordan dette skal gjennomføres i praksis sier en lite om.

Professor i økonomi ved Tallinn University of Technology, norske Erik S. Reinert mener det er på tide at noen setter søkelyset på hvordan den norske oljeformuen forvaltes. Han sier vi blir fortalt at alt som ikke er investeringer i finansmarkeder i utlandet, er bruk eller forbruk. Men når vi bygger veier og annen infrastruktur er det ikke bruk, men investering. Han viser til blant annet i Tyskland og Europa som han kaller for «den kontinentaleuropeiske skolen» ref, økonomiforståelse. Hvor en ser på infrastrukturbygging som samfunnsnyttig investering for framtiden. Det samme kan sies om Kina. Lederen for Bompengepartiet i Bergen kom med et radikalt forslag: Ta bompengeutgiftene over skatte seddelen. Da ville det koste hver enkelt ca. 300–400 kr.årlig for både vei og byvekstpakker. Vi alle har jo nytte av dette, samt at det vil gagne miljøet og forsering av bruk av EL-biler.

Her lokalt har vi jo to prosjekter som skal bompengefinansieres: RV-94 Akkarfjord-Jansvannet (Fase 1) til en kostnad 830 millioner kroner. Bompenger 380 mill. og Hammerfest Sentrum (Fase 2) 1070 mill. bompenger 560 mill. Hvordan dette nå stiller seg etter den siste tids utvikling gjenstår å se.

En ting er sikkert. Partier som tror at dette vil gå over, lurer seg selv. Motstanden er kommet for å bli. Både i valget nå kommunevalget, og ved neste stortingsvalg i 2021.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags