En eierskaps- og kapitalflyt-analyse viser at utenlandsk eierskap i næringen gradvis har økt, til en andel som i 2018 tilsvarer 35 prosent av Norges totale tillatte oppdrettskapasitet, og at vel 48 prosent av utbetalingene fra oppdrettsselskapene gikk til utlandet.

Utbetalingene er hovedsakelig aksjeutbytte og konsernbidrag. Bare 47 prosent av utbetalingene gikk til foretak i Norge, mens knappe fem prosent ble utbetalt til enkeltpersoner i Norge. Bare i 2019 var aksjeutbyttet til eierne rundt 12 milliarder kroner. Om lag 6 milliarder gikk til utenlandske aksjonærer.

I 2018 var over 40 prosent av kapasitet og produksjon i oppdrettsnæringen lokalisert i Nord-Norge. Under 17 prosent av eierskapet var lokalisert i landsdelen. Det betyr at mesteparten av aksjeutbytte og konsernbidrag går ut av landsdelen, mens alle negative effekter som lakserømming, for-rester, ekskrementer og lakselus blir igjen.

Merk at for Finnmark er situasjonen enda dårligere enn i resten av landsdelen. Fylket hadde vel åtte prosent av landets biomasse av laks, men bare en promille av eierskapet.

Verdiskapingen i oppdrettsnæringen har økt kraftig over tid. Men andelen som tilfaller arbeidskraften har gått kraftig ned, fra om lag 60 prosent i midten av 1980 årene til under 20 prosent i 2016–17. Det er avkastningen til kapitaleierne som har økt.

Konsentrasjonen av eierskap i akvakulturnæringen har økt svært mye. Ved utgangen av 2017 hadde fire selskap halvparten av kapasiteten i norsk oppdrettsproduksjon. Mesteparten av verdiskapingen kommer derved eierne av børsnoterte eller direkte utenlandskeide selskap til gode, og mindre og mindre andel til arbeidskraften bosatt på kysten. En større og større andel av verdiskapingen i nordnorsk akvakulturproduksjon tilfaller eiere i Sør-Norge og i utlandet.