Gå til sidens hovedinnhold

Gratis ferge gir mer likeverdige levekår, og distriktene flere muligheter

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Endelig har det politiske Norge skjønt at ferga er en del av veien når arbeidsplasser og næring skal utvikles, og når folk skal på jobb eller hjem.

Da vi i Nordkalottfolket utarbeidet sitt arbeidsprogram til fylkestingsvalget i 2019, var ett av punktene at vi vil ha gratis ferger der det ikke finnes andre alternativer. Mange humret av dette. - Naivt og utopi, var kommentarene.

To år senere står vi midt i en debatt om gratis, eller reduserte fergepriser og hvor Ap, FrP og Sp kappes om å være best. Det er bra at flere har forstått at ferga er veien til folk sin jobb og hjem. Siste året har vi sett ville priseksempler der pendlere 4500 kroner i måneden i fergeutgifter. Det blir ikke mer bolyst av sånt. Ikke blir det flere arbeidsplasser av våre fornybare ressurser, men heller mindre.

For Nordkalottfolket er det naturlig å se på fergene som en del av veinettet, slik man også gjør i de deler av Finland. Der er ferger gratis. Og veinettet skal vi betale for over skatteseddelen. På lik linje med at vi alle betaler for Operaen i Oslo, skal også Oslo-folk betale for vårt felles veinett, inkludert fergene. Det gir mer likeverdige vilkår for vekst, arbeidsplasser og bosetting, og kommer også byene til gode.

Hvorfor er dette viktig? Det handler om å sikre bosetting for å få til verdiskaping.Kysten vår har i utallige generasjoner vært befolket av nordmenn, samer og kvener, og det er deres innsats i fiskeriene som skapte Bergen og bygde Nidarosdomen i en tid da Norge slettes ikke var et rikt land. Det har vært en gjensidig avhengighet av hverandre, som er lett å overse i dag. Ingenting tilsier at dette avhengighetsforholdet ikke vil fortsette, tvert imot.

Norge har hvert år økt eksporten av sjømat. Langs kysten finnes det kystsamfunn på kystsamfunn der ferga er en kritisk del av infrastrukturen. I nord ser vi at reiselivet, særlig gjennom nordlysturisme, har hatt en eventyrlig vekst - ikke bare i Tromsø, men også i resten av landsdelen inntil koronaen traff oss alle. Store muligheter for distrikts-Norge ligger fremfor oss med to næringer som passer distriktene ekstra godt og som har flere næringer knyttet til seg. Da kan vi ikke la det stå på ferga.

Nordkalottfolket sin politikk er utviklet fra nord og for nord. Vi bygger på de tre stammers møte mellom samer, kvener og nordmenn. Arbeidsplasser og næringsutvikling er er avgjørende for at vi skal overleve og skape bolyst i nord. Derfor vil vi bygge ti kyst- og fjellstuer i Finnmark etter modell fra blant anna finske Statskog (Metsähallitus) og at statlige og kommunale institusjoner skal forplikte seg til å kjøpe 20 prosent lokalmat fra utmarksnæringa sånn den kan bygge seg opp og ha et stabilt kundegrunnlag. Det skaper arbeidsplasser både i innlandet og langs kysten.

Sametinget med NSR, Sp og Ap i spissen snakker minimalt om arbeid, mer om vern og aldri om samferdsel. En helhetlig samferdselspolitikk som inkluderer ferga er helt nødvendig for å sikre nye arbeidsplasser og sikre at det bor folk i distriktene til å gjøre jobben og bo der de ønker å bo.

Nordkalottfolket skal være en pådriver for næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene, både på kyst og innland. Gratis ferge gir mer likeverdige vilkår, og er en av tiltakene.

Kommentarer til denne saken