Gode hver for seg, men enda bedre sammen

- De gamle fylkesgrensene var over hundre år gamle, og bidro til å begrense den regionale utviklingen i landet, skriver Nikolai Astrup.

- De gamle fylkesgrensene var over hundre år gamle, og bidro til å begrense den regionale utviklingen i landet, skriver Nikolai Astrup. Foto:

Av

Fylkeskommunen bør begynne å se mulighetene – og ikke bare utfordringene – i Troms og Finnmark. Bare da kan vi ta ut det enorme potensialet i landsdelen, til det beste for folk og næringsliv.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I forrige uke skrev Kristina Hansen, leder av Finnmark Arbeiderparti, og Bjarne Rohde, leder av Troms og Finnmark SV, at jeg både er arrogant og kunnskapsløs fordi jeg ikke ønsker å sette regionreformen i revers. Men er det egentlig så arrogant å følge opp Stortingets vedtak? Og er det kunnskapsløst å ønske en fylkesstruktur som gir fylkene bedre muligheter til å lykkes?

De gamle fylkesgrensene var over hundre år gamle, og bidro til å begrense den regionale utviklingen i landet. Da Stortinget tok til orde for å endre fylkesstrukturen, var ikke det for å endre Norge – men fordi Norge er i endring. Vi står overfor flere utfordringer i årene som kommer, uavhengig av hvilke partier som styrer landet. Det blir færre yrkesaktive per pensjonist, mindre oljepenger å rutte med, og større utgifter fordi vi både lever lenger og har behov for flere offentlige tjenester. Vi skal også nå ambisiøse klima- og bærekraftsmål, samtidig som globale trender som sentralisering og digitalisering treffer oss. Hvis vi skal møte disse utfordringene, og fortsatt levere gode tjenester til innbyggere og næringsliv, må vi tilpasse oss de samfunnsutfordringene vi står overfor.

Den nye fylkesstrukturen har lagt grunnlaget for å flytte mer makt og myndighet nærmere innbyggerne, og fylkeskommunene har fått mer ansvar innenfor samferdsel, integrering, kompetanse, folkehelse, miljø, næringsutvikling og landbruk. Penger har fulgt med oppgavene. Dette har styrket fylkenes rolle som samfunnsutviklere og gitt større muligheter for å møte fremtidens utfordringer gjennom helhetlig politikk og planlegging. En oppdeling av Troms og Finnmark til to mindre fylker, vil derimot gjøre forutsetningene dårligere for å flytte ytterligere oppgaver til fylkeskommunene.

Jeg tror innbyggerne og næringslivet i nord er som i resten av landet; opptatt av gode tjenester, standarden på fylkesveier, at ungdommene får en relevant og god utdanning, tilgang på kvalifisert arbeidskraft og at offentlig sektor ikke bruker pengene på unødvendig byråkrati. Hvordan vi velger å organisere oss på fylkesnivå, må være mindre viktig enn resultatene vi oppnår.

Da jeg besøkte Troms og Finnmark tidligere i høst, fikk jeg tydelige tilbakemeldinger fra både kommunepolitikere og lokalt næringsliv om at fylkeskommunen må endre fokus. Bort fra interne diskusjoner om reversering og organisering, og over på de mulighetene regionen har som samfunnsutvikler og tjenesteyter. Bedriftene fortalte om en yrkesopplæring som ikke var tilpasset moderne industribedrifter, om fylkesveier som gjorde det vanskeligere å få folk inn og produkter ut. Spørsmålet vi må stille oss er om Finnmark er best tjent med å stå alene i dette arbeidet. Jeg legger merke til at varaordføreren i Alta, fra Sp, mener Finnmark er best tjent med å stå sammen med Troms.

Jeg tror Finnmark og Troms kan få til mye hver for seg, men de kan få til enda mer sammen. Når Troms og Finnmark velger å organisere seg for brudd, så velger de imidlertid mer byråkrati enn nødvendig. Det er det først og fremst innbyggere og næringsliv som taper på. Finnmark kommer fortsatt til å være Finnmark, selv om man administrativt slår ressursene sammen med Troms. Identiteten er ikke knyttet til fylkeskommunal organisering, men til geografi og stedstilhørighet. Den forsvinner ikke, selv om fylkeskommunen får større fagmiljøer og mer samlede ressurser til å løfte den nye storregionen.

Det er krevende å stå i store endringsprosesser som en sammenslåing av to fylkeskommuner er. Det er naturlig at man har noen startvansker, og det er viktig å huske at det er under ett år siden sammenslåingen. Det tar tid og krefter å få på plass en ny fylkeskommune med alt det innebærer av logistikk, organisering og nye systemer.

Det er derfor for tidlig å si noe om konsekvensene av sammenslåingen. Regjeringen har ingen prestisje knyttet til regionreformen, og vi vil alltid være villige til å se på om offentlig sektor bør organisere seg på nye og bedre måter for å få til mer. Men i motsetning til Hansen og Rohde, ser vi i det minste fremover. Vi velger nytenkning og modernisering av Norge, fremfor revers og tilbakegang.

Vår nordligste region har enorme muligheter for fremtiden. Naturressurser, industri, reiseliv, energiproduksjon, nye kunnskapsbedrifter – for å nevne noe. Mye ligger til rette for økt verdiskaping, bosetting og utvikling i årene fremover. Fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og tjenesteleverandør er viktig i dette arbeidet. Derfor bør fylkeskommunene bruke muligheten til å gjøre det beste ut av situasjonen fremfor å trenere Stortingets vedtak. Det handler om å sette innbyggerne først.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken