«En helhetlig, troverdig, objektiv og kunnskapsbasert utredning kom aldri, til tross for at landskapet var totalt endret da nye kort skulle deles ut.» Dette skriver redaktør av Altaposten; Rolf E. Lund, i avisens leder 19.05.21. Han legger til: «...når en datter skal føde og en pappa trenger akutt operasjon, vil en by på Altas størrelse etterspørre lokale tjenester på det aller, aller viktigste.» Altapostens redaktør sikter her til den vedvarende debatten om etablering av fødeavdeling og akuttkirurgi i Alta.

Finnmark legeforening mener at befolkningen i Alta, som i resten av landet, har krav på helsetjenester av høy kvalitet, som bidrar til trygghet både ved fødsler og operasjoner. Spørsmålet blir da hvordan denne kvaliteten sikres, og hvordan begrepet trygghet fylles med et faglig innhold, nettopp basert på helhet, troverdighet, objektivitet og kunnskap, slik Lund etterspør i sin artikkel.

Finnmark legeforening deler imidlertid ikke Lunds oppfatning av at spørsmål knyttet til geografisk fordeling av fødetilbud og akuttkirurgi ikke har vært utredet. Tvert imot har det vært utredet en rekke ganger, og da med utgangspunkt både i endringer i demografi (befolkningsvekst og endret bosetningsmønster) og i faglige krav til innholdet i tjenesten.

I 1967 døde 740 barn i Norge under, eller kort tid (første 27 dager) etter fødsel. I 2020 var det 66 barn som døde ved fødsel eller kort tid etter nedkomst. Med reduksjon av antall fødeinstitusjoner i Norge fra nær 200 på tidlig 70-tall til 43 i 2021 (et tall som fortsetter å synke) har det altså skjedd en enorm kvalitetsforbedring. Denne økte kvaliteten har også Alta tatt del i.

Risikoen for at et nyfødt barn dør under eller rett etter en fødsel i Norge har aldri har vært lavere enn den var i 2020. Samtidig har ikke antall fødsler vært lavere i noe enkeltår siden 1987. Nedgangen i fødselstall er aller størst i Nord-Norge.

Gjennom 20 år har fødselstallene i Nord-Norge falt fra over 6000 fødsler i 2000 til like i overkant av 4000 fødsler i 2020. Dette er en prosentvis nedgang som ingen andre regioner har sett. Bare i 2020 gikk antall fødsler i Nord-Norge ned med hele 4,9 prosent sammenlignet med 2019.

Når reduksjonen i antall fødesteder bidrar til å høyne kvaliteten, og antall fødsler fortsetter å gå ned over hele landet, framstår det som faglig lite forsvarlig å skulle etablere flere fødeavdelinger, enten dette gjelder Alta eller andre kommuner i Norge som mangler dette tilbudet. I tillegg: Alta har en fødestue, der sikkerheten er høy, hvis vedtatte seleksjonskriterier for hvem som kan føde der, og hvem som bør føde ved sykehus, følges.

Som anført er det gjennomført en rekke utredninger, både knyttet til fødetilbudet og akuttkirurgien i Norge. Allerede i 2003 planla Helse nord en omstrukturering av beredskapen innen kirurgi og fødselsomsorg, der akuttfunksjoner skulle samles ved færre sykehus, men uten svekkelse av kvaliteten på tilbudet til befolkningen.

En prosjektgruppe som vurderte fødselsomsorgen, ledet av lege og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, Bjørn Backe ved St. Olavs hospital, foreslo i 2003 å redusere antall fødeavdelinger i Nord-Norge fra ti til seks-åtte enheter.

Omleggingen skulle skje ved at sykehusene i Kirkenes, Hammerfest, Tromsø, Harstad, Bodø og Rana skulle beholde sine fødeavdelinger, mens fødeavdelingene i Narvik, Stokmarknes, Mosjøen og Sandnessjøen skulle omgjøres til fødestuer uten akuttfunksjon eller legges ned.

Også innen kirurgien skulle antall akuttsykehus ned. En prosjektgruppe ledet av professor Odd Søreide ved SINTEF slo i 2003 fast at regionen ikke hadde behov for ti sykehus med full kirurgisk beredskap. Gruppen foreslo å redusere akuttvirksomheten ved sykehusene i Helgeland og Hålogaland, mens akuttkirurgien ved Hammerfest og Kirkenes sykehus ble forslått opprettholdt av geografiske grunner.

Forslagene til endringer i beredskapsstrukturen er basert på anbefalinger gitt i den offentlige utredningen «Hvis det haster» (NOU 1998:9). Leder for utvalget var daværende kommuneoverlege i Alta; Daniel Haga. Stortinget vedtok i 2001 å gi støtte til hovedlinjene i utredningen, ved behandlingen av Stortingsmelding nr. 43 (1999-2000), kalt akuttmeldingen.

Nasjonalt råd for fødselsomsorgen fulgte i 2007 opp med å foreslå at flere av fødeavdelingene i Nord-Norge burde legges ned, på grunn av for få fødsler i forhold til nasjonale kvalitetskriterier.

I den offentlige utredningen «NOU 2015:17- Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus» konkluderes det blant annet med: «Utvalget mener det er nødvendig at kommuner og helseforetak sammen legger planer for de akuttmedisinske tjenester. Plikten til å utarbeide felles planer må forskriftsfestes. Det må gjøres klart at kommuner og helseforetak ikke kan endre dimensjoneringen av sin akuttmedisinske beredskap uten at det skjer i samarbeid og dialog.»

Utredningen understreker betydningen av å utvikle bedre akuttmedisinske tjenester i kommunene, og at det er der den viktigste livreddende behandlingen skjer. Utvalget framhever at endringer i sykehusstruktur som oftest innebærer flere oppgaver og økt ressursbruk i prehospitale tjenester, særlig i ambulansetjenesten.

Gode helsetjenester skapes best gjennom samarbeid, ikke konfrontasjon. Langsiktige, nasjonale føringer tilsier at Alta kommune ikke har noen reelle muligheter til å oppnå gjennomslag for kravene om fødeavdeling og akuttkirurgi.

Derimot har kommunen gode muligheter til å styrke den prehospitale akuttjenesten, hvis arbeidet skjer i et tett samarbeid med Helse nord, og i tråd med intensjonene i den offentlige utredningen NOU 2015:17. Da kan Alta kommune på ny oppnå å bli en modellkommune for gode akuttjenester utenfor sykehus, slik kommunen tidligere har vært.

Vi vil i artikkel nummer 2 ta for oss de tjenestene Alta i dag faktisk har.