Gå til sidens hovedinnhold

God nok..? – Nei til kartlegging av alle barns norskspråklige ferdigheter

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen ønsker gjennom dette forslaget å løfte frem følgende: «Målet er at barn skal kunne snakke og forstå norsk så godt at de kan trives og utvikle seg i lek og læring og i samvær med andre barn og voksne

Dette er et mål som vi stiller oss bak og applauderer.

Så til det som ikke det kan være en enighet om:

Regjeringen peker på at «en del barn» starter på skolen uten å kunne norsk «godt nok» – og at disse barna har «manglende norskkunnskaper». Det som ligger til grunn for forslaget er at disse ikke blir fanget opp i barnehagen. Dette forslaget skal derfor sikre at alle barn skal fanges opp gjennom å få (kartlagt og) vurdert sine norskkunnskaper.

Det er flere bristende forutsetninger denne konklusjonen hviler på:

1. Barnehagelærere oppfyller ikke sine plikter, gitt i lov og rammeplan. I og med at dette legges som en plikt, kan sees på som at pedagoger til nå unndrar seg sine forpliktelser ovenfor barn. Det legges sågar inn at det skal rapporteres at alle barn er vurdert. Dette til tross for at regjeringen viser til forskning som viser at 8 av 10 barnehager har rutiner for å vurdere barns språkutvikling. På side 14 beskrives barnehagen i ordelag som: «Et ordinært barnehagetilbud vil være rettet mot alle barna i barnehagen …». Videre «Barnehagelæreren må ha kompetanse til å se det enkelte barnet …». Beskrivelser av barnehage og barnehagelærere som ikke gjenspeiler de krav som er– underbygger den forutsetningen som konklusjonen hviler på: en profesjon som blir mer regnskapspliktig (Accountability) enn den er ansvarlig for sine profesjonelle valg (Responsibility) (Pettersvold og Østrem, 2020)

Dette er derfor en forutsetning som ikke kan godtas. Pedagogiske ledere er gitt mandat til å utøve et faglig skjønn. I det ligger det at barns allsidige utvikling skal observeres og vurderes. Dermed er barn med flerspråklig kompetanse dekket med hensyn til å sikre at de skal kunne snakke og forstå norsk så godt at de kan trives, og utvikle seg i lek og læring og i samvær med andre barn og voksne.

Dersom en ønsker å sikre at «en del barn» skal ha en bedre språkutvikling må derfor tiltakene rettes mot dem som er gitt oppdraget – pedagogene.

o Har vi tilstrekkelig bemanning i barnehagene?

o Har vi en voksentetthet som sikrer barn mange språkmodeller?

o Har pedagoger tid til å arbeide med observasjon og vurdering av barn og barnegruppe?

o Er kunnskapsgrunnlaget for flerspråklige sikret i barnehagene?

o Er skolen rustet til å ta imot barn som er underveis i sin norskspråklige utvikling?

2. Det er et mangle perspektiv på språkkompetanse. Hva det innebærer å kunne norsk «godt nok» vil være et definisjonsspørsmål. Når språkkompetanse ikke løftes frem som en ressurs er det kun det norske språket som gis verdi og gyldighet.

Rammeplanen løfter språk frem som en ressurs og som barnehagen skal forvalte med respekt. Det innebærer en ambisjon om at barns individuelle ressurser skal ivaretas og utvikles – innenfor rammer av mangfold og inkludering. Undervisningsspråk i skole er norsk og alle må beherske norsk. Dersom dette skal skje på bekostning av de språk/morsmål som barn behersker er dette en særlig dårlig ressursutnyttelse for fremtiden.

Dersom en ønsker å sikre at «en del barn» skal ha en bedre språkutvikling, må derfor tiltakene rettes mot de områder «skoen trykker»:

o Er kunnskapsgrunnlaget for flerspråklighet sikret i barnehagene?

o Har barnehagene «gode nok» pedagogiske virkemidler å gripe til i styrking av flerspråklige barn sine norskspråklige kompetanser?

o Har det tverrfaglige samarbeidet rundt familier ressurser til å drive veiledning

o Har vi et kunnskapsgrunnlag for å si noe om hva de ulike regioner har behov for? Er det Oslos utfordringer like relevante i Kirkenes? Hvordan sikre tiltak som treffer der «skoen trykker»?

3. Barn mangler ressurser og kompetanser. Manglende individuelle ferdigheter hos barn representerer et barnesyn som er i konflikt med dagens lov og rammeplan. Når forslaget retter oppmerksomheten mot alle barn og deres manglende «norskkunnskaper» kan en stille spørsmål ved hva det er en egentlig ønsker å vurderes: Er det alle barn i og utenfor barnehage sine kunnskaper i norsk? Språklige ferdigheter? Begrepsforståelse? Dernest er det og betimelig å spørre: hvem skal definere hvilke barn «alle barn» er?

Manglende ferdigheter hos barn er ikke et mandat pedagoger skal orienteres mot. Kravene skal rettes mot personalet (og deres norskspråklige ferdigheter), og vurderingen skal rigges mot i hvilken grad personalet leverer oppdraget, slik at barn for opplever, erfare og utviklet ferdigheter.

Dersom barnehagelærere ikke har god nok kompetanse, løses ikke det gjennom kartlegging av enkeltbarns ferdigheter.

o Er det etablert tverrfaglige strukturer som sikrer ressursene; familieveiledere, morsmålssenter?

o Hvordan sikre overgangen til skolen gjennom tiltak som sikrer progresjon i utviklingen av norskspråklige ferdigheter?

o Kan kontantstøtteordningen være til hinder for å sikre gode norskspråklige erfaringer for flerspråklige barn?

4. Det å tilegne seg andrespråk er fort gjort – bare en legger litt (tidlig) innsats i det. I denne sammenhengen blir det viktig å få gjort innsatsen «i god tid før skolestart». Det er dog sagt at dersom dette ikke er «god nok» for skolen, skal det utløse spesialpedagogisk hjelp.

Det er svært bekymringsfullt å se hvilket kunnskapsgrunnlag språk og språktilegnelse denne regjeringen hviler sine konklusjoner på. Når språk ikke er en ressurs for samfunnet og barns morsmål ikke en kompetanse som har verdi i norsk skole, men gjøres til et tiltak som skal ligge utenfor det almen pedagogiske tilbudet – reduseres barn til borgere uten verdi med mindre de snakker norsk «godt nok».

Dersom målet er at barn skal kunne snakke og forstå norsk så godt at de kan trives og utvikle seg i lek og læring må tiltakene rettes mot barnehagen og de pedagoger som er gitt oppdraget å utøve sitt faglige skjønn.

Kommentarer til denne saken