Gå til sidens hovedinnhold

Gjør man samme tabbe på nytt?

Da ungdomsfiskeordningen ble innført, var det nærmest en invitasjon til juks. Det virker å være glemt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er ingen tvil om at ordningen med ungdomsfiske, har vært en suksess noen steder. Jeg har ikke funnet ut når den startet, men det langsiktige målet var høyst nødvendig rekruttering til fiskeryrket. Forgubbingen var kommet langt. Ved å gi ungdom et innblikk i fiskeryrket i kombinasjon med å tjene gode penger, håpet man at noen skulle bli fiskere. Og det har skjedd, om enn ikke veldig mange. Uansett et viktig tilskudd.

Enkelt forklart var utgangspunktet at ungdommer mellom 12 og 25 som var med fiskere på sjøen, fikk en egen kvote. I praksis ble det mest en ordning for dem som var så heldige å ha en far eller bestefar som var fisker. Det ble satt en maksgrense på hvor mye de kunne tjene. I fjor var den på 50.000 kroner, det samme i år.

I Finnmark har det handlet om fangst av hvitfisk. Krabbe har vært helt uaktuelt, inntil i år. Nå har fiskeriministeren bestemt at 15 tonn av totalkvoten skal brukes. Hver ungdom kan fange 95 kilo kongekrabbe, tilsvarende rundt 30.000 kroner med dagens fantasipris på 330 kroner kiloet til fisker.

Opplegget virker lite gjennomtenkt. Mens fiskerne kvalifiserer seg til krabbefisket gjennom annet fiskeri, kan ungdommen fiske bare krabbe. De første har allerede gjort seg ferdig etter et par turer på en rolig fjord. Er dette måten å gi ungdom innblikk i fiskernes hverdag? Og skal de så enkelt få seg en månedslønn. Etter sigende skal det ha vært skepsis i Fiskeridirektoratet, noe vi godt skjønner.

Da ordningen med ungdomsfiske kom, ble det fort kjent at den ble utnyttet til ekstrakvote for fiskere. Jo flere barn du hadde å skrive seddel for, jo mer fisk. Og det var slett ikke alle som var med på sjøen.

Dette var bakgrunnen for at det seriøse opplegget som Gamvik kommune startet med i 2009, fikk stoppordre i 2010. Det var daværende kulturkonsulent i kommunen, Øyvind Berg, som fødte ideen om ungdomsfiske i kommunal regi i 2009. Han mente det var galt at kun dem som hadde en fisker i nær familie, fikk sjansen. Berg fikk kommunen med på å leie en godkjent båt, og han stilte sjøl som skipper og læremester. Han hadde nemlig bakgrunn som fisker.

Kommunen fortsatte med samme ordning i 2010, men ungdommen ble snart satt på land. Det samme skjedde i Måsøy der man hadde kopiert Berg-modellen. De mange rykter om juks året før, gjorde at fiskerimyndighetene måtte gjøre noe. Det ble satt en maksgrense per båt som var lik den hver enkelt kunne fiske for. Og da ble det lite på hver av de 10–15 unge.

Medieomtale i kombinasjon med kraftige protester fra ordførere og andre politikere, gjorde at departementet snudde. Det kom en egen forskrift om kommunalt ungdomsfiske, en slags Lex Gamvik. Og dermed ble det nye sjøvær på ungdommen. Det hører med at Berg ble invitert til flere kommuner for å fortelle om Gamvik-modellen, noe han svært gjerne gjorde. Ungdomsfisket har hele veien vært et hjertebarn for ham. Og det har gitt kommunen minst en håndfull aktive fiskere. Dessuten har noen tatt andre maritime yrkesvalg. En viktig gevinst er også at mange har fått bedre kjennskap til næringa og fiskernes arbeidssituasjon.

To av dem som i dag er aktive fiskere i Mehamn med egne sjarker, er Bergs sønner, Jørgen (28) og Marius (24). Ungdomsfisket ble deres start på yrkesvalget, og ifølge faren hadde det neppe blitt fiskere av dem uten ungdomsfisket.

De siste årene har Gamvik kommune søkt etter fiskere med godkjent båt som ville ta på seg ungdomsfisket, men søkere har ikke stått i kø. I fjor ble det ekstra medieomtale da Berg-brødrene som eneste søker, tok på seg oppdraget. To som selv startet med ungdomsfiske, ble læremestre for ungdommen. Bedre kunne det knapt bli. Og slik er det også i år. Eneste tilbud kom fra Berg-brødrene.

For 500.000 stiller de med båt, drivstoff, bruk og mannskap på to i seks uker. Det fiskes med såkalt påleline, noe som i fjor ga fangst for over én million. 17 av 19 tjente maksbeløpet, og det etter at de hadde betalt for egning. Den halve millionen er det kommunen som betaler, men de har søkt om støtte mange steder. Så langt vet de om 100.000 fra Sametinget. Kanskje kommer det noen kroner fra departementet etter at fiskeriministeren møtte ungdomsfiskerne i Mehamn onsdag kveld.

Nytt av året er altså at det også kan fanges kongekrabbe. Det hadde vært greit nok hvis det samtidig var krav om annet fiskeri, og da kun som en mindre del av total fortjeneste. I Gamvik har de flere ganger søkt om en ørliten krabbekvote til ungdomsfisket, men da mest for å vise hvordan det foregår, i tråd med tanken om å lære mer om fiskeriene. Likevel fikk de blankt avslag.

Nå er det nærmest frislepp. Det ble halvville tilstander da nyheten kom. De første var ute før fisket startet. Noen skal ha levert mer enn 95 kilo. Mens fiskerne normalt må melde fra om hvor teinene står, og melde inn fangst i god tid før de klapper til kai, er det ingen slike krav for ungdomsfisket. Det er all grunn til å tro at historien kan gjenta seg. Her er det uante muligheter for juks. Ordningen har da også allerede blitt forsøkt misbrukt gjennom søknad om privat bruk av den kommunale ordningen, noe som heldigvis ble avslått.

Næringssjef Stein-Arild Olaussen i Gamvik kommune har vært pådriver for kommunalt ungdomsfiske. Han opplyser at det stilles strenge krav. Det må være godkjent båt, skipper med papirene i orden, vandelsattest og forsikring. Kommunen har det hele og fulle ansvar. Det er ikke krav om sikkerhetskurs, men der har Gamvik et eget opplegg.

Også når det gjelder krabbe, er de mer gjennomtenkte enn departementet. De som skal være med på en krabbetur, må først ha vært med på linefiske. På den måten gir krabbemuligheten mening. Krabben er en slags dessert for finnmarksfiskerne. Ungdommen må gjerne få en liten porsjon, men det er meningsløst å dele av godene uten at det stilles krav.

Dagens opplegg kan forlede ungdom til å tro at det er så lettvint å være fisker, mens virkeligheten er at det er svært krevende. Som rekrutteringsgrunnlag er ordningen dårlig. Det er mest en mulighet til lettjente penger. Mitt tips er at det blir endringer neste år. Slik det ble i 2010.

Kommentarer til denne saken