Mens oppbygningen av administrasjon, ledelse og støttefunksjoner virker å ha pågått, ser vi at fortvilte innbyggere som ringer politiet ikke får hjelp

BYGGER OPP: Ellen Katrine Hætta bygger stort opp på hovedkontoret i Kirkenes. Andre steder i fylket forsvinner det politi, viser en ny oversikt.

BYGGER OPP: Ellen Katrine Hætta bygger stort opp på hovedkontoret i Kirkenes. Andre steder i fylket forsvinner det politi, viser en ny oversikt. Foto:

For befolkningen i distriktene virker det som borgervern er eneste mulighet.

DEL

MeningerVi har tidligere advart sterkt mot sentraliseringen i politiet i Finnmark. Finnmark politidistrikt har nektet å gi ut tall rundt hvor stillingene i politiet i Finnmark er lokalisert.

LES OGSÅ: Samtidig som bygda brutaliseres og narkotika omsettes åpent på gata, mener han politiet sentraliserer seg vekk: – Helt uakseptabelt

I en oversikt, først presentert i Dagbladet, kommer det frem tall for politistillinger i fylket. Det viser seg at det har vært en massiv oppbygging i Sør-Varanger, hvor langt over halvparten av Finnmarks politistillinger er plassert. Det skal presiseres at det også inkluderer juristene og øvrige stillinger i politiet.

Ifølge Dagbladet viser statistikken avtalte årsverk, og tar ikke hensyn til overtid og ulike typer fravær. Det finnes ikke tall over ansatte på kommunenivå, kun årsverk. Tallene inkluderer Politidirektoratet og PST, særorganer i politiet, og også alle ansatte, ikke bare politiutdannede. Tallene blir meldt inn av politiet selv og er en del av SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. De skiller seg fra politidistriktets egne tall, noe som ifølge Dagbladet sannsynligvis skyldes ulike regnemetoder.

Uansett. Kan det virkelig være bruk for 140 ansatte i Kirkenes når det skrikes etter politi som kan gjøre førstelinjejobben med å bekjempe og avdekke kriminalitet? Det er ikke godt å si hva alle årsverkene i Sør-Varanger har slags oppgaver, men å bekjempe kriminalitet ute i samfunnet er det neppe. Så mye kriminalitet klarer ikke Sør-Varanger å skilte med.

Var ikke poenget med nærpolitireformen at det skulle være mer operativt politi ute? Det ser ut som det motsatte har skjedd i Finnmark.

Mens oppbygningen av administrasjon, ledelse og støttefunksjoner virker å ha pågått, ser vi at fortvilte innbyggere som ringer politiet om fyllekjøringer og skremmende atferd ikke får hjelp. De kommer rett og slett ikke.

La oss ta noen eksempler: Karasjok, mai 2017. Amund Peder Teigmo i Karasjok ringte to ganger til politiet om mulig fyllekjører som vinglet i veibanen. Det kom ingen fra politiet. Teigmo var klar på at folk må passe på seg selv og danne borgervern.

LES OGSÅ: Ringte politiet to ganger og varslet om mulig fyllekjører, men ingen rykket ut: – Måtte følge han inn i Finland og varsle all motgående trafikk 

Gamvik april 2018. Hotellsjefen på Mehamn Arctic hotell ba om hjelp mot voldsmann. Det fikk han ikke, til tross for at en utagerende mann knakk nesen på dørvakten.

LES SAKEN: Politiet rykket ikke ut da beruset mann knakk nesa på dørvakt: – Må vi selv være politi her?

Nuvsvåg, september 2018. Livredde innbyggere ble skremt av utagerende mann. Hos politiet var det ikke hjelp å få. Innbyggerne måtte kontakte ordføreren for å få hjelp.

LES SAKEN: Politiet rykket ikke ut da bygda ble skremt av en utagerende mann. Så ringte ordføreren 112

Sommeren 2018 ble det på en helg ikke rykket ut til to hendelser, trafikkuhell i Hasvik og avfyrte skudd i Nesseby. Det ble nedprioritert på grunn av beliggenhet, uttalte politimester Ellen Katrine Hætta. Det kan ikke sies mer tydelig: Bor du i distriktet har du ikke samme rett på hjelp som du har i Sør-Varanger.

LES SAKEN: Slik svarer Hætta etter at politiet ikke kunne rykke ut: – Det ligger så langt unna

Dette er bare noen få eksempler på at politiet ikke rykker ut til meldinger om kriminalitet.

Ordførerne i Hasvik og Nordkapp har hatt fokus på saken siden 2015, og saken ble da tatt opp i regionrådet. De siste årene har media omtalt en rekke saker hvor frustrerte innbyggere på tettsteder og i bygdesamfunn reagerer sterkt på manglende hjelp fra politiet.

Av helt ny dato ser vi en voldsom tyveribølge i Porsanger, hvor folk har måttet gå til innkjøp av overvåkningskameraer.

LES OGSÅ: Bølge av hytteinnbrudd i Porsanger – nå monteres det overvåkningskameraer i stor stil

Når slikt får pågå over lang tid, er politiarbeidet for dårlig. Varetektsfengsling og pågripelse må vel være et åpenbart krav i slike saker hvor en liten gruppe helt tydelig herjer fritt over tid. Har politiet som skal gjøre jobben på stedet, rett og slett blitt avspist med ressurser, med den konsekvens at hverdagskriminaliteten får bre om seg?

Tallenes tale er klar: Politimester Ellen Katrine Hætta har helt åpenbart hatt fokus på å bygge opp staben ved sitt hovedkontor i Sør-Varanger, som nå har 140 stillinger! Store kommuner som Alta og Hammerfest har henholdsvis 51 og 61 stillinger i politiet. Mindre kommuner som Gamvik har 1 stilling, og har altså mistet 2. Båtsfjord har 5, der er det 2 stillinger i minus.

Regionlensmann Øyvind Lorentzen bestrider imidlertid tallene, og fastholder at det er helt feil at det er én i Gamvik, og at det jobber tre stykker der. Han mener det er direkte feil fremstilling. Ordfører Olaussen i Gamvik sier imidlertid det er helt korrekte tall, og avviser at det er tre tjenestemenn i Gamvik.

Ordføreren har den siste tiden vært svært kritisk til politiets arbeid, med rette. Responstiden da Gisli Thorarinsson lå og blødde ut var på hele 53 minutter, og da rykket politiet fra Kjøllefjord.

LES OGSÅ: Politiet brukte 53 minutter da Gisli blødde i hjel: – Jeg har stor tillit til at man har god nok grunnberedskap, sier ministeren

Nå skal det holdes folkemøte i bygda. – Politiledelsen har mistet hodet. De trenger hjelp til å få det på plass igjen, sier initiativtakerne bak møtet.

Det virker som politiet sitter på en topptung organisasjon, og har prioritert blant annet kommunikasjonsrådgivere som kan være skjold mot pressen, fremfor å få operativt politi ut i gatene. Det er riv ruskende galskap. Kan ikke politilederne svare telefonen selv?

For befolkningen i distriktene virker det som eneste mulighet for å ha den nødvendige tryggheten, er å danne borgervern og ta seg av kriminelle på egen hånd. Det er kanskje på tide for politimesteren å gjøre noen omprioriteringer?

Det er sikkert bekvemt for henne å ha en stor stab rundt seg, men man skulle tro hensynet til befolkningens trygghet var viktigere. Det må også gjelde i distriktene.

Artikkeltags