I 2019 hadde kollektivtilbudet i Finnmark til lands og vanns til sammen et merforbruk på 105,9 millioner kroner. I 2020 utsatte Troms og Finnmark fylkesting innsparingssaken fra Fylkesrådet for å gjøre nærmere utredninger. Det har vi gjort. Vi har vært grundige og brukt tid til å innhente informasjon. Vi er innstilt på å lytte. Prognosen igjennom hele 2020 viser et vedvarende merforbruk. Problemet er ikke over. Det faller på oss å ta konsekvensene. Vi må rett og slett ta ned rutetilbud for å kunne betale for oss. Så enkelt og så vanskelig er det.

Det er flere grunner til at vi ikke har råd til å ha like mange hurtigbåtavganger som tidligere. For det første har regjeringen justert inntektssystemet til en mer distriktsfiendtlig variant. Det nye Troms og Finnmark fikk nye oppgaver uten friske penger og en underfinansiert tvangssammenslåing. Flere båtruter er underlagt kontrakter inngått før dette fylkesrådet kom inn i bildet. De får vi ikke gjort noe med og begrenser mulighetene for tilpasning noen steder. I tillegg har det vært 15 millioner kroner for lite til lovpålagt skoleskyss i Finnmark. Og til sist, det har vært gitt et kollektivtilbud som overskred tilgjengelig budsjettramme. Denne arven overtok fylkesrådet i 2020 – du kan si har vi ikke har ansvaret for situasjonen. Men, vi er satt til å ta ansvaret! Det tar vi. Det er viktig for oss å legge grunnlaget for et sterkt Troms og Finnmark nå, og vi berede grunnen for to bærekraftige fylker også etter oppdeling.

Overforbruket krever tunge, ofte frustrerende avgjørelser og reduksjoner i tilbud. AP, SP og SV er de beste til å styre dette tvangssammenslåtte fylket inntil vi får delt det opp igjen. På veien dit jobber vi på inn og utpust for velferd og bolyst i fylket. Med de midlene vi har tilgjengelig. En deling betyr at vi har fått ny regjering, og det betyr at det er en annen vilje til å legge til rette for distriktsutvikling i Troms og Finnmark.

Troms og Finnmark fylkeskommune er underfinansiert av den blå regjeringen. Våre politiske motstandere på høyresiden sitter i opposisjon i fylket og har dermed privilegiet av å fremme de enkle løsninger. Det er greit, men det hjelper ingen mennesker i fylket vårt med samferdselsutfordringene. For eksempel har Høyre og opposisjonen klaget over det de kaller «dobbel administrasjon» i TFFK. Det Høyre ikke forteller er at organiseringen av TFFK ble til med også Høyres stemmer. Nå beklager de seg over løsninger de selv gikk inn for, og fremstiller TFFK som om vi driver med to administrasjoner. Det er feil og det vet Høyre, uten at de ser ut til å ta det særlig tungt. Sannheten er at det er én administrasjon i TFFK med en desentralisert administrasjonsstruktur med flere plasser enn Tromsø og Vadsø. Helt i tråd med Høyres ønske. Eller er det slik at Høyre vil legge ned og sentralisere noen av administrasjonsstedene? Vadsø? Tromsø? Alta? Finnsnes? Harstad? Slik vi ser at Høyre gjør på områder etter områder.

Høyre ser ut til å mene at oppsigelser i administrasjonen skal være saliggjørende. Den type enkle løsninger kjenner vi igjen, men oppsigelser av masse fagfolk vil heller ikke løse utfordringene med at vi «leverer over evne». Dette fylkesrådet ser stadig etter måter å justere driften på. Også på bemanningssiden. Vi justerer hvor det er fornuftig. Men at vi skal kunne slanke stallen til en slik grad at det vil kunne redde samferdselsutfordringene, er det ingen grunn til å tro. Våre ansatte sikrer et tjenestetilbud. De gjør en jobb for folk i Troms og Finnmark. Oppsigelser i den størrelsesorden høyresiden higer etter, vil svekke tjenestene til befolkningen, ikke styrke dem. Store deler av vår administrasjon finner du på tannlegekontoret, i videregående skole og veikontorene i tillegg til på fylkeshusene.

La oss avslutningsvis også være klare på følgende: Vi må forholde oss til størrelsen på den kaken vi har. Den skal deles opp i kakestykker som skal spres ut i hele vårt fylke. Skal kakestykket være større et sted, ja så blir det mindre et annet sted. Det er realiteten. Og inntil en ny regjering er på plass, er det disse midlene vi har. Nå må vi daglig måle gode formål opp mot hverandre. Skredsikring eller båtruter? Veivedlikehold eller utstyr til våre dyktige elever i den videregående skolen? Skal kakestykket bli større et sted må det bli mindre et annet sted. Det er virkeligheten.

Tvangssammenslåingen har ikke vært enkel for noen. Regjeringen har rømt fra ansvaret og bagatellisert konsekvensene. Det gjør ikke vi. Tvert imot. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar det, uværsdager som sommerdager. Og for å være tydelig: Ingen har mistet kommunikasjonsmuligheten, men flere har fått redusert tilbud. Så ser vi frem til valget og en ny rødgrønn regjering som er opptatt av å styrke finansieringen av fylkeskommunens oppgaver for folk i nord. Ikke legge dem ned. Frem til da, deler vi den kaken vi har fått, men stor nok er den ikke. Vi forstår og deler frustrasjonen.