Samlingen ble gjennomført i regi av fylkeskommunens Prosjekt leverandørutvikling Forsvaret i samarbeid med Sápmi Næringshage AS, NHO/NHO Arktis og Forsvarsbygg.

Målet med prosjektet er å bidra til å øke den lokale verdiskapningen gjennom re-etableringen av Finnmark landforsvar og Forsvarets tilstedeværelse i regionen.

Fylkesråd for næring, plan og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp) er opptatt av at Forsvarets tilstedeværelse gir økt verdiskapning og ringvirkninger i våre lokalsamfunn og blant næringsaktørene i regionen. Så langt har hun sett god uttelling for lokale entreprenører ved re-etableringen av Finnmark landforsvar og gjenoppbyggingen av Garnisonen i Porsanger.

– Fylkeskommunen ønsker at Forsvaret er tydelig på sitt behov og at næringslivet er offensivt. Videre er det viktig at økt bruk av lokale små og mellomstore bedrifter gjennomsyrer hele forsvarssektoren slik det står vedtatt i strategiske føringer. Forsvarets forskningsinstitutt sin Forsvarsanalyse for 2023, som ble lagt frem 21. mars, analyserer balansen mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi og hvordan denne vil utvikle seg over til med gjeldende planer, sier hun ifølge en pressemelding.

Fylkesråden påpeker likevel store mangler innen mindre synlige, men likevel meget viktige, områder i rappprten. Herunder mangler og svakheter i områder som forsyning og beredskap som gjøre at Forsvaret ikke vil fungere godt nok som et integrert system i krig.

Initiativtaker for temsasamlingen, sjef FLF oberst Jørn Qviller, åpnet dag to av samlingen.

– Dere har sikkert fått med dere Forsvarskommisjonens rapport som ble publisert i går. Det er ingenting som tyder på at Finnmark nedprioriteres, frem mot 2028 skal Forsvaret styrkes her i nord. Her utgjør næringslivet og Forsvaret sammen en viktig beredskapsdimensjon, uttaler oberst Qviller.

Forsvarskommisjonens rapport ble publisert dagen samlingen startet. Les rapporten her: NOU 2023: 14.

Avslutningsvis pekte Qviller på at varer og tjenester her i nord kommer fra andre steder i landet:

– Dette er en bekymring, og dette kommer nok frem i totalberedskapskommisjonens rapport som leveres i starten av juni, forteller han.

Mistet millionkontrakt

Sara Duodji er en samisk familiebedrift fra Karasjok, etablert i 1991 av Karen Berit Sara Nedrejord. Målet med bedriften var å produsere samisk håndverk (duodji) av ull, nærmere bestemt ullsåler og kartanker.

– Vi har vært stolte leverandører for Forsvaret i over 20 år. Før anbudskonkurransen omgjorde vi selskapet fra ENK til AS for å bli mer profesjonell, samt vokse som selskap. Når vi gjorde det så oppfylte ikke det nyoppstartede selskapet de finansielle kravene som Forsvaret krevde. Selv om eiendeler og verdier fra ENK var blitt overført til AS (maskinpark, daværende kontrakt med Forsvaret og samme eiere som tidligere), forklarte Ole Mathias Sara Nedrejord fra Sara Duodji.

Les mer om den historien her:

Nedrejord er likevel på tilbudssiden:

– Her har man unge mennesker som kommer rett fra videregående skole og russetiden til førstegangstjenesten, enkelte rett opp i tjeneste i nord, hvor de fryser som følge av mangel på gode såler og katanker. Vi klarer å levere dette til Forsvaret, og håper å kunne gjøre dette en dag, forklarer han.

Pprosjektleder Mona Halvari viser til at en reindriftsutøvers behov ofte viser seg å være et behov Forsvaret også har her i nord, men kanskje ikke er bevisst på. Frode Utsi AS utviklet slede og pesk for eget behov, dette fikk Forsvaret til å banke på døra.

– Det var et par befaler som var innom butikken, og fikk øye på pesken. De fikk fire pesker til prøving og når den hvite varianten var ferdigprodusert slo disse an, forklarer Utsi og viser bilder fra prøvetakingen.

Det var gjennom dette at Forsvaret også fikk nyss om en slede til snøscooter som også var utviklet. De knyttet kontakt og videre samarbeid var dermed etablert.