«Frykt som politisk våpen»

- Altas politikere må unngå å spille på frykt som politisk våpen, og i stedet søke å spre saklig informasjon om det helsetilbudet kommunens innbyggere kan gis, skriver Olav Gunnar Ballo.

- Altas politikere må unngå å spille på frykt som politisk våpen, og i stedet søke å spre saklig informasjon om det helsetilbudet kommunens innbyggere kan gis, skriver Olav Gunnar Ballo. Foto:

Av
DEL

MeningerI en artikkel i Altaposten 11/11-19 uttaler utvalgsleder for helse- og sosialtjenestene i Alta, Kristin Jensen: «Det er helt bak mål at det ikke er et fødetilbud der de fleste fødende befinner seg». Bakgrunnen for Jensens uttalelse er at en fødende fra Alta ikke fikk ambulansefly til Hammerfest da fødselen startet.

Det framgår av artikkelen at ambulansehelikopter var tilgjengelig, men at transporten ville gått raskere med vanlig ambulanse. Dette ble imidlertid vurdert som uaktuelt på grunn av humpete vei, siden svangerskapet var vurdert til å være et risikosvangerskap.

Som kjent er det, i motsetning til hva Kristin Jensen hevder, et fødetilbud i Alta. Det framgår også av reportasjen at fødselen i Alta gikk fint, godt hjulpet av dyktige jordmødre ved den nye fødestua i Alta. En begrunnelse for behovet for å benytte ambulansefly var, ifølge Altaposten, at den fødende, på tross av at fødselen var definert som en risikofødsel, ikke ønsket å reise til sykehus i forkant av fødselen.

I motsetning til i Alta, Hammerfest og Kirkenes, finnes det ikke noe fødetilbud i de resterende 15 kommunene i Finnmark. Dersom de fødende i disse kommunene ikke får transport til sykehus når fødselen starter, vil de, i motsetning til i Alta, måtte føde uten tilgang til noen lokal fødestue.

I motsetning til hva Kristin Jensen hevder, befinner ikke de fleste fødende seg i Alta. I 2018 var det 221 kvinner fra Alta som fødte enten i egen kommune eller ved sykehus, mens det til sammen var 489 fødende i resten av fylket.

I tillegg til at Alta har egen fødestue, har kommunen, som den eneste i fylket, to ambulansefly stasjonert ved en egen ambulanseflybase i kommunen. Ved den andre ambulanseflybasen, i Kirkenes, er det stasjonert ett fly. I Hammerfest er det ingen ambulanseflybase.

Med Altas lokale ambulanseflybase og kommunens beliggenhet kommer ingen annen befolkning i Finnmark raskere til Universitetssykehuset i Nord-Norge enn befolkningen i Alta, når det virkelig haster. Til Hammerfest må det først sendes et ambulansefly for å få pasienter raskt til UNN i Tromsø.

Med dårlig vær kan det hende at ambulanseflyet ikke kan lande i Hammerfest eller i andre kommuner langs kysten av Finnmark. Til sammenligning har Altas flyplass svært høy regularitet, også vinterstid.

I alle andre kommuner enn Alta og Sør-Varanger er man, når det virkelig haster, avhengig av å få lufttransport utenfra. I noen av kommunene (Måsøy, Loppa, Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby), er det heller ikke noen flyplass der ambulanseflyet kan lande.

Ved risikofødsler må de fødende i de fleste finnmarkskommunene ta konsekvensen av det, og reise til sykehus i forkant av fødselen. Men i Alta skaper politikere som Kristin Jensen forventninger om at man ikke behøver dette, og at det i stedet skal stå et ambulansefly klar når riene setter inn.

Nedenstående tabell viser reisetid og avstand til nærmeste sykehus for Finnmarks 18 kommuner. Med unntak av de to sykehuskommunene, har ingen kommuner i Finnmark kortere reisetid langs vei til sykehus enn Alta.

Fra Kjøllefjord vil det langs vei ta nærmere fem timer å nå sykehus med ambulanse, forutsatt at veien er åpen. Ved stengte veier og dårlig vær risikerer innbyggerne i Lebesby og Gamvik å bli helt isolert, også når de skal føde. Paradoksalt nok klages det lite på manglende sykehustjenester i de kommunene som har færrest tjenester, mens Altas politikere ser ut til å mene at nøden er størst der hjelpen er nærmest.

Reiseavstand til nærmeste sykehus for Finnmarks kommuner.

(Kilde: Google Maps)

Kommune



Reiseavstand, vei

Reisetid

Reisetid, båt

Kautokeino


271


3 t. 48 min.



Karasjok


218


3t 8 min.



Porsanger


143


2t 10 min.



Alta


143


2t 10 min.



Måsøy


168


2t. 32 min.


1 t 20 min.

Nordkapp


181


2t. 44 min.



Hammerfest


0


0



Loppa


258


3 t. 54 min.


1 t 40 min.

Hasvik


Ikke vei


Ikke vei


1t 20 min.

Gamvik


331


4 t. 42 min.



Lebesby


341


4t. 51 min.



Berlevåg


277


3 t. 46 min.



Båtsfjord


248


3 t. 22 min.



Vardø


250


3 t. 29 min.



Vadsø


175


2 t. 28 min.



Tana


144


2t 3 min.



Nesseby


128


1 t 48 min.



Sør-Varanger

0


0



For to år siden satt jeg i et statlig oppnevnt ambulanseflyutvalg som skulle se på framtidens utvikling av ambulanseflytjenester. Statistikken utvalget gjennomgikk viste at ingen kommuner i landet bruker ambulansefly mer til sykehusinnleggelser enn Alta.

Det er 144 kilometer fra sykehuset i Lillehammer til Gardermoen flyplass (samme avstand som fra Alta til Hammerfest). Likevel kjøres brannskadde med ambulansebil fra Lillehammer til Gardermoen, før de flys videre til brannskadeavsnittet ved Haukeland sykehus. I Alta ville noe tilsvarende sannsynligvis utløst store overskrifter om hvor mangelfullt helsetilbudet til befolkningen er.

I Alta har jeg opplevd at gravide har blitt flydd med ambulansefly til Hammerfest opptil 2 døgn før de har født, for tilstander som det hadde vært helt uproblematisk å benytte en ambulansebil til. Helseforetakenes ambulanseflyutvalg har påpekt dette: Flere transporter mellom Alta og Hammerfest bør over fra ambulansefly til ambulansebil, både fordi dette medisinsk sett er helt forsvarlig, og fordi den syke da ofte når sykehuset raskere. I tillegg frigjør dette en knapphetsressurs (flyet) til øvrige deler av Finnmark og Nord-Norge.

Argumenter som at veien mellom Alta og Hammerfest er humpete framstår i denne sammenhengen som lite relevante. Vinterstid vil turbulens kunne føre til at et ambulansefly «humper» langt mer enn det gjør i en ambulanse over Sennalandet.

Det eksempelet Altaposten trekker fram, gikk nettopp ikke galt fordi fødselen skjedde i Alta. Situasjonen i enhver av de femten andre Finnmarkskommunene uten sykehus ville ha blitt langt mer krevende med en tilsvarende medisinsk tilstand.

Antallet fødsler i Alta var i 2018 den laveste på 33 år, og er fallende. Etablering av en fødeavdeling i Alta når fødselstallene går ned framstår som lite faglig fornuftig, parallelt med at fødeavdelinger med langt flere fødsler legges ned i resten av landet..

Det samlede fødetilbudet i Norge bestemmes av regjering og Storting ut fra overordnede faglige målsetninger. Ingen regjering, uansett partitilhørighet, har foreslått etablering av en fødeavdeling i Alta. Likevel har Altas ordfører Monica Nielsen nå i 2019 uttalt til Altaposten at hun har som mål at en fødeavdeling skal være på plass i Alta innen 2023.

Med den tiden det tar å utvikle nye sykehustjenester måtte både regjering og Storting ha fattet et vedtak om fødeavdeling i Alta for mange år siden, dersom denne skulle ha kommet på plass til 2023. Men de beslutningene som Stortinget har fattet alt fra 90-tallet og fram til nå, tilsier stadig færre fødeavdelinger i Norge, og at kommuner som til dels er langt større enn Alta, kommer til å miste sine fødeavdelinger i framtida.

Altas politikere må unngå å spille på frykt som politisk våpen, og i stedet søke å spre saklig informasjon om det helsetilbudet kommunens innbyggere kan gis. Frykt har aldri skapt bedre helsetjenester. Tvert imot kan det bidra til å skremme befolkningen unødig, og bli til hinder for at kloke faglige beslutninger kan fattes.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags