Gå til sidens hovedinnhold

Forvirrende svar fra Statnett om 420 kV linja

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er prisverdig at Statnett endelig svarer på spørsmål om hvorfor vi trenger 420 kV linja, men svarene er ikke særlig overbevisende.

Her snakker vi om et gedigent prosjekt som får store negative konsekvenser for mennesker og natur. Som koster milliarder og sender regninga til strømkundene og fellesskapet. Inngrepene i sårbar og verneverdig natur er gedigne, grunneiere mister eiendommer og mange reinbeitedistrikter rammes. Lokalt rammes både næringsutøvere og innbyggere.

Vi må kunne forvente at en aktør som Statnett kommer med veldig gode grunner som ikke sår tvil om at dette er riktig å gjøre. At tiltaket oppveier de store negative konsekvensene for naturen og gigantregningen som sendes strømkundene. Økt nettleie vil komme på toppen av strømprisene som kan bli ustabile og høye i framtida.

Les også

Hva er fakta om 420 kV linja til Øst-Finnmark?

Tvert imot har det kommet lite overbevisende argumenter, motstridende opplysninger og direkte feilinformasjon. Det ser heller ikke ut som verken Statnett, politikerne eller media bryr seg om de negative konsekvenser for natur og folk. Prosjektleder Bente Rudbergs svar på våre spørsmål 13.9.21 bare føyer seg inn i rekka.

Ny 132 kV linje Skaidi – Adamselv holder?

Som kjent er den mest sårbare delen i nettet mellom Lakselv og Adamselv, der det bare er ei enkel 132 kV linje i dårlig forfatning. Rudberg skriver at å bygge ei ny 132 kV linje på strekninga gir marginal økning i kapasiteten.

Det er ikke enkelt å skjønne Rudbergs mening. Ifølge fagfolk vil ei ny linje i tillegg til den gamle mer enn fordoble kapasiteten mellom øst og vest i Finnmark. Den nye kan bygges for større belastning og den gamle kan da rehabiliteres. Kapasiteten blir da mye høyere enn Statnetts prognoser på opptil 250 MW i 2040. Rudberg henviser i sitt tilsvar til Statnetts egen vurdering av totalt strømforbruk i Norge frem mot 2040. Hvis vi legger det til grunn også for Øst-Finnmark, så vil forbruket bli enda lavere enn tidligere stipulert.

Les også

Svar til Egil Kvernmo: Fakta om 420 kV linja til Øst-Finnmark

Det er også vanskelig å skjønne Rudbergs påstand at det skal ta like lang tid å bygge ei 132 kV linja Lakselv – Adamselv som den mye lengre 420 kV Skaidi – Lebesby. For 132 kV linjene er eksisterende trafostasjoner klare til bruk med ledig plass og kapasitet. For 420 kV kreves det bygging av en helt ny gigantisk trafostasjon som skal ligge midt på sletta ved inngangen til Laksefjordvidda. Dette nye industriområdet vil beslaglegge store arealer, være svært kostbart og tar år å bygge. Statnett bør følge sin opprinnelige plan og velge bort 420 kv

Forbindelsen til Finland

Bente Rudberg skriver at den totale kapasiteten til Finnmark ikke er stor. Den saken er jo løst med vedtaket om å bygge 420 kV til Skaidi som faktisk er i Finnmark. Kapasiteten til Øst-Finnmark vil bli løst og mer enn doblet med å løse flaskehalsen Lakselv-Adamselv. Dette betyr at langvarige utfall på Finlandslinjen gjør at Øst-Finnmark er sikret via Adamselv. Det gjør også at bekymringen til Rudberg med å ha kraftoverskudd i Øst-Finnmark i bare litt over 80 % av året kan falle bort.

Det er også grunn til å spørre om det er innført ny energipolitikk i Øst-Finnmark som avviker fra resten av landet? Statnett skriver jo i søknaden om ringforbindelsen via Nord-Sverige og Finland som skal sikre strømforsyning i Øst-Finnmark. Vi har hatt nordisk kraftsamarbeid i over 20 år og forbindelser siden 60-tallet. En av begrunnelsene for å bygge utenlandskabler er jo å sikre kraftforsyning de få dagene med underskudd i deler av Norge.

Det står også i søknaden at det med dagens nett er rom for om lag 25 MW nytt forbruk i Øst-Finnmark innenfor Statnetts driftspolicy. Dere påstår det er 0,0, men med ny 132 kV linje så kan det argumentet strykes.

For øvrig har ingen av oss sagt at det eksporteres kraft over Boris Gleb til Russland.

Store avstander er et uforståelig argument.

Vi spurte om hvorfor man trenger 420 kV linje i Øst-Finnmark når man ikke har det i andre mer folkerike områder som Tromsø regionen og Lofoten – Vesterålen. Da svarer Rudberg: «det er avstandene som i all hovedsak gjør at det er behov for 420 kV-ledning. Mengden effekt som kan overføres på 132 kV over store avstander (som gjennom Finnmark) er veldig begrenset.» Hun legger til at avstandene i de nevnte regioner er mye kortere.

Vel, da får Rudberg oppdatere sine geografikunnskaper. Statnett oppgir linja Skaidi – Lebesby til å være 131 km og Skaidi – Varangerbotn til å være 210 km. Men fra 420 kV trafostasjon i Kvanndalen til Å i Lofoten er det ca. 350 km etter veien. Og det er ikke engang ytterste øy. Linja er nok noe kortere, men kan ikke ta store snarveier som i Finnmark og er fremdeles mye lengre enn Skaidi – Varangerbotn. Langt er det også fra Kvanndalen til Bø i Vesterålen eller Andenes. Hvis avstand er årsak, blir det enda mer uforståelig at vi trenger 420 kV i Øst-Finnmark når det ikke er til Lofoten og Vesterålen.

Finnmark klarer seg uten 420 kV linjer.

Men en ting er nytt: Rudberg innrømmer at 420 kV er ment for nye vindkraft, eller «fornybar energiproduksjon» som det kamufleres som.

Bygge 420 kV linjer til Øst-Finnmark for å klargjøre for kraftkrevende industri høres virkelig ut som dårlig samfunnsøkonomi. Må være bedre å legge den kraftkrevende industrien andre steder der infrastrukturen alt er på plass. Angående Berlevåg: Statnett skriver i søknaden at 420 kV linja kan gjøre at det lønner seg bedre å sende vindkrafta ut på nettet enn å bruke til hydrogenproduksjon.

At du ikke kan bygge industri og arbeidsplasser i Øst-Finnmark uten 420 kV linjer er i det hele tatt lite troverdig. Lofoten/Vesterålen har mye mer folk, industri og arbeidsplasser enn det noen gang vil bli i Øst-Finnmark – uten 420 kV linjer. Samtidig har de klart å bygge opp den største turistnæringa i Nord-Norge og et verdenskjent merkenavn. Kanskje både Statnett og Finnmarks-politikerne burde ta seg en tur til Lofoten/Vesterålen og lære hvordan de har fått det til?

Vi er spent på om dette innlegget blir like synlig i iFinnmark som Bente Rudbergs.

Kommentarer til denne saken