Forsvarsministeren og partisanene

Av

Om Bakke-Jensen med en eneste setning – aldri så kort – hadde nevnt disse blant de «forente krefter» som bekjempet fienden, vill jeg ikke blitt provosert av kronikken.

DEL

MeningerTilbake fra reisefravær ser jeg at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen kommenterer min reaksjon på hans kronikk i Finnmarken 17. juli.

Hans kommentar gjør det slett ikke mer forståelig for meg at partisanene «ikke hører hjemme» i hans kronikk om frigjøringen av Øst-Finnmark.

Selv om hovedhensikten med kronikken er å fremheve betydningen av de alliertes felles innsats for å frigjøre det okkuperte Europa, finner han noe plass for nordmenn som engasjerte seg i «holdningskamp» mot den nazistiske nyordningen.

Det påfallende for meg ved kronikken er at på bildet står han ved Vardøhus festning. Det er en knapp mil derfra til partisanbautaen i Kiberg. Der er det 25 navn på folk som «ga sitt liv for Norge» – slik det står på bautaen. De ble henrettet eller falt i trefninger med tyskerne.

Forsvarsministerens overordnede, Øverstbefalende Hans Majestet Konge Harald V sto i 1992 foran denne bautaen i ærbødighet for de som ga sitt liv for Norge.

Om Bakke-Jensen med en eneste setning – aldri så kort – hadde nevnt disse blant de «forente krefter» som bekjempet fienden, vill jeg ikke blitt provosert av kronikken.

En slik gest ville vært i tråd med Kongens korte tale i 1992 – og neppe noen av de andre «mange gruppene» ministeren nevner ville følt seg tilsidesatt eller glemt.

Og skulle nå ministeren nevne noen andre sivile grupper som ga sitt liv for Norge i så håndfast forstand som de 25 på bautaen, ville listen neppe blitt som telefonkatalogen.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags