[NETTAVISEN]: Høyres programkomité går enstemmig inn for å redusere avgiftene på alkohol og sukker for å få bukt med grensehandelen.

Men forslaget får nå flere store organisasjoner innen folkehelse til å reagere, som i fellesskap advarer partiet mot å gå inn for en slik avgiftsreduksjon.

– Vi mener dette er helt feil vei å gå i en situasjon hvor vi trenger god folkehelse, sier generalsekretær Pernille Huseby i Actis, rusfeltets samarbeidsorgan, til Nettavisen.

Se Høyres tilsvar lenger ned i saken.

– Det er jo populisme

Sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen, Diabetesforbundet, Kreftforeningen, LHL Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Rådet for psykisk helse, ber Actis om at Høyre skroter avgiftsforslaget.

– Jeg håper det gjør inntrykk at så mange store folkehelseorganisasjoner i fellesskap advarer mot forslaget, sier Huseby, og påpeker:

– Det er jo populisme, og et ønske om å fri til en befolkning som ønsker seg billigere alkohol, der man ikke har tatt hensyn til at folk også vil ha en god velferdsstat i framtida.

– Risiko for flere dødsfall

Generalsekretæren frykter rett og slett at folks helse blir dårligere, og at flere vil dø som følge av det økt alkoholforbruk.

– Vi har et fastsatt mål i Norge om å redusere de ikke-smittsomme sykdommene, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser, men alt dette henger blant annet sammen med inntak av sukker og alkohol, sier Huseby.

Hun viser med skrekk og gru til erfaringene fra andre land, som har gjort det samme.

– Finland gjorde akkurat det samme, med samme begrunnelse som Høyres programkomité. Der økte alkoholkonsumet med 10 prosent på ett år, og økningen var størst blant tunge brukere og de som slet mest fra før, sier Huseby.

Finland senket avgiften på alkohol med 33 prosent i 2004. I tillegg til økt forbruk, økte også antall alkoholrelaterte dødsfall, ifølge organisasjonen.

– Økt alkoholkonsum kan føre til helseplager og risiko for flere dødsfall. Det er det ingen tvil om, sier Huseby, og viser til anslag fra Folkehelseinstituttet som også anslår at et økt alkoholkonsum fører til mer vold, ulykker og sykefravær.

– Kutt heller i kvoten

Huseby mener Høyre bør si nei til programkomiteens forslag av flere grunner:

– Høyre har uttrykt bekymring for velferdsstaten og bærekraften i velferdsstaten. Vi mener forslaget vil øke helseutgiftene og senke avgiftsinntektene. Det bidrar i alle fall ikke til økt bærekraft i velferden, sier hun.

– Men folk som vil kjøpe billigere alkohol reiser jo allerede i dag til Sverige, så blir det noen forskjell i forbruket om disse i stedet handler i Norge?

– Det aller meste av handling gjør vi i Norge, og når prisen er lavere frykter vi at det vil få samme utslag som i Finland. Om Høyre ønsker å redusere grensehandelen er et bedre alternativ å redusere kvoten. Det vil gjøre grensehandel mindre attraktivt. Da beholder vi arbeidsplasser i Norge, sier Huseby.

– Vil skade folkehelsen

Hun får støtte fra generalsekretæren i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

– Vi trenger ikke å velge mellom arbeidsplasser og folkehelse, det kan løses ved å senke kvotene for grensehandel og fjerne taxfreeordningen. Koronasituasjonen har vist hvor viktig en god folkehelse er. Dette er ikke tiden for å lempe på viktige folkehelsetiltak, sier Ross til Nettavisen.

Nasjonalforeningen for folkehelsen og Diabetesforbundet advarer også mot forslaget om å redusere alkoholavgiftene i Norge.

– Dette er et uheldig forslag som vil skade folkehelsen. Det er allerede store helseutfordringer knyttet til fedme og skadelig bruk av alkohol. Vi er midt i en koronapandemi, og da er det ekstra viktig å legge til rette for gode folkehelsevalg, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforening for Folkehelsen.

– Å gjøre sukker og alkohol lettere tilgjengelig er å gå i helt feil retning. Høyre bør konsentrere seg om tiltak for å legge til rette for at vi gjør sunne og gode valg, fremfor å gjøre det vi blir syke av billigere, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet.

– Suksess vi ønsker å kopiere

Men lederen av Høyres valgkomité, Linda Hofstad Helleland (H), forsvarer forslaget.

– Dette handler om å få folk i jobb, og bidra til at folk kan ha mulighet til å betale regningene sine. Vi ønsker at folks sukkerinntak skal reduseres, men det har vi også andre virkemidler for, sier Helleland til Nettavisen.

Hun viser til at nordmenn i fjor grensehandlet for nesten 17 milliarder. Men etter koronaen stengte landet, har dette blitt redusert med nærmere 8 milliarder.

– Dette er penger som nå heller går til norske butikker som også kan ansette folk som har mistet jobben sin, sier hun, og legger til:

– Danmark gjorde det som Høyres programkomité foreslår allerede i 2000. Siden da er grensehandelen fra Danmark til Tyskland halvert. Det er denne suksessen vi ønsker å kopiere.

Helleland påpeker at man alltid må veie ulike hensyn opp mot hverandre når man utformer politikk.

– Vi ønsker ikke at folk skal drikke mer alkohol eller spise mer sukker, men anerkjenner at når prisene i Norge er så høye sammenliknet med våre naboland, så skaper det et insentiv for folk å handle det de uansett skal ha i Sverige. For Høyres del handler dette utelukkende om arbeidsplasser og skatteinntekter som vi trenger for å sikre velferden vår, heller enn å eksportere til Sverige, sier hun.

Mandag formiddag legger Høyres programkomité fram sitt førsteutkast for nytt stortingsvalgprogram for perioden 2021 til 2025.