Gå til sidens hovedinnhold

Forskeren sjokkert over funnet i Norge: – ⁠Typisk norsk

Artikkelen er over 1 år gammel

Mens en betydelig andel av plasten langs kysten kommer fra fiskerinæringen i vest og nord, er historien en helt annen på Østlandet.

[NETTAVISEN]: Norge har blitt en forkjemper i kampen mot forsøpling av verdenshavene, og regjeringen skal i perioden 2019 til 2022 bruke 1,6 milliarder kroner på et bistandsprogram mot forsøpling og mikroplast i utenlandske hav.

Her hjemme har imidlertid Norge selv problemer med å holde plasten unna havet: Status etter ryddeaksjoner på 50 steder langs kysten er 10 tonn plastavfall. Det er et stort paradoks, mener forskningssjef Frode Syversen i Mepex.

– Andre land har kanskje problemer av en annen skala enn oss fordi de mangler viktig infrastruktur for søppelhåndtering. Men det er helt uforståelig at vi finner så mye søppel her i Norge. Det er typisk norsk å tro at vi er flinke på miljøtiltak og sortering. I realiteten er vi ikke så gode som vi ønsker å fremstå, sier Syversen.

I samarbeid med en rekke andre aktører har Mepex samlet kunnskap om det marine avfallet i Norge på oppdrag fra Miljødirektoratet. Forskerne kom fram til flere interessante funn, skal vi tro Mepex-sjefen.

– Alt vi finner er sjokkerende. Mangfoldet i produktene og den geografiske forskjellen er stor. Vi lar oss ikke slutte å overraske. Vi finner mye rart, sier Syversen.

Sjekk den digitale kartløsningen og finn resultatet fra din nærmeste ryddeaksjon her.

Sjekk den digitale kartløsningen og finn resultatet fra din nærmeste ryddeaksjon her.

Halvparten av søppelet under fem år gammelt

Nesten ni av ti ting forskerne fant i havet var laget av plast. Målt i vekt var 73,5 prosent av avfallet plast. Rundt tre fjerdedeler av avfallet som forskerne fant i Norge kom fra Norge, mens resten kom fra Storbritannia, Danmark, Sverige og Russland.

Ifølge forskningssjef Syversen er det en rådende oppfatning blant mange at søppelet i Norge er både utenlandsk og gammelt. Det er helt feil, ifølge den ferske analysen. Halvparten av avfallet som det var mulig å måle alderen til, var under fem år gammelt. Søppelet ble samlet inn mellom 2018 og 2020.

– Det er mye gammelt og mye nytt. Noen politikere sier at vi rydder opp i gamle synder, men resultatene våre forteller oss at det er mer nyansert enn som så. Langt ifra alt kommer fra andre land, og vi bidrar til mesteparten av forsøplingen selv. Det er vanskelig å forstå hvorfor, sier Syversen.

Flertallet av plastflaskene som forskerne fant langs kysten var, noe overraskende, utenlandske. Kun 35 prosent av drikkeflaskene var norske, og rundt 60 prosent var eldre enn 5 år.

– Mesteparten har vel kommet sjøveien fra England, Danmark, Sverige og Spania. Det er også en risiko for at flaskene har blitt kastet i Norge, men kjøpt i utlandet, men det kan ikke være store andelen. Vi har et godt pantesystem i Norge, og det kan være noe av forklaringen, sier forskningssjef Syversen.

Store geografiske forskjeller mellom Østlandet og resten

Ryddeaksjonene viste også tydelige forskjeller mellom landsdelene: Mens en betydelig andel av avfallet på Vestlandet og i Midt-Norge og Nord-Norge kom fra fiskerinæringen og akvakultur, var det en helt annen type avfall som preget Østlandet.

Nesten halvparten av avfallet langs kysten i Sørøst-Norge hadde ukjent opphav, mens rundt 30 prosent kom fra personlig forbruk. Av totalavfallet var andelen personlig avfall dobbelt så høy i øst sammenliknet med de andre landsdelene.

– Både i antall og vekt er andelen plast fra personlig forbruk betydelig i Oslofjorden. Det peker i retning av at forbruksavfall er noe man må jobbe mer med. Vi må prøve å stoppe dette gjennom å få med både produsentene, kommunene og forbrukerne på å stoppe forsøplingen, sier Syversen.

Av avfallet knyttet til personlig forbruk i Norge, kom over halvparten av avfallet fra mat- og drikkevarer. En fjerdedel kom fra personlig hygiene-produkter. 5,5 prosent av forsøplingen kom fra røyk og snus.

– Vi kommer til å jobbe tett opp mot næringslivet og forbrukerne. Det er ganske åpenlyst hvilke produkter som havner i sjøen som forsøpling, sier Syversen.

Kommentarer til denne saken