Gå til sidens hovedinnhold

For redelighets skyld

Finnmarksdebatten

Den 18.3.21 publiserte iFinnmark.no et leserinnlegg fra lokallagsleder og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Vadsø, Charlotte Hemmingsen og Gunn Åse Paulsen. Overskriften var Skolekutt og redelighet, og er en reaksjon på utsagn fra undertegnede som tillitsvalgte mente førte til uriktighet. Av samme årsaker ser jeg meg nødt til å avkrefte flere påstander som blitt anført, i redelighetens navn.

Det er debatten i Finnmarksendingen 18.3.21 mellom meg og en bekymret foreldre ved Vadsø barneskole, som er gjenstand for kritikken. Det ble stilt spørsmål om hvorfor politikerne ikke hadde vært i dialog eller samtale med tillitsvalgte noen gang under tiden frem til budsjettvedtaket 17.12.20. I mitt tilsvar redegjorte jeg for at politisk ledelse ved ordfører, og sittende varaordfører, faktisk hadde vært i samtaler med blant annet tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet.

Men jeg har ikke referert til innholdet i andres samtaler i en radiodebatt, det ville nemlig ikke vært redelig. Utdanningsforbundets kritikk om at jeg skal ha påstått eller insinuert at de har tatt stilling til eller utformet flertallets budsjettforslag, stemmer altså ikke. Derimot har jeg poengtert at det ikke medfør riktighet at vi ikke har vært i samtaler med tillitsvalgte om kommunedirektørens forslag, noe tillitsvalgte selve bekrefter i sitt leserinnlegg.

Paulsen og Hemmingsen redegjør i leserinnlegget at de i møte med politisk ledelse uttrykt at de ikke ville uttale seg for eller imot kommunedirektørens forslag om nedleggelsen av Vestre-Jakobselv oppvekstsenter, fordi de ønsket å ivareta alle sine medlemmer. Samtidig er de nå kritiske om budsjettkuttene for Vadsø barneskole.

Tillitsvalgte forteller også at møtet med politisk ledelse eide rom i november, altså dagene etter at kommunedirektøren fremlagt sitt budsjettforslag. Det er riktig at de ikke fikk presentert et alternativt budsjettforslag i dette møtet, men er ikke det naturlig? Tidsrammen vi politikere har hatt fra kommunedirektøren framla sitt budsjettforslag, med rekordstore nedskjæringsbehov, frem til budsjettvedtaket var en drøy måned. Foruten tillitsvalgte har partiene hatt møter med brukere, ansatte, næringslivet, frivillig sektor, lag og foreninger, administrasjonen og innbyggerne. Det er et omfattende arbeid, som også skal drøftes mellom partiene. Det har også vært avholdt folkemøter om oppvekstsenteret, og tidlig signalisert et ønske om å bevare tilbudet, omså i en redusert form. Alle innbyggerne i Vadsø kommune ble også invitert til et folkemøte i forkant av kommunestyremøtet, der flertallet presenterte det endelige budsjettforslaget. Et forslag som inneholdt store omstillingsbehov for hele kommunen. Dette var et initiativ som ikke har blitt gjort tidligere.

Tillitsvalgte stiller seg uforstående til at jeg har påstått at Vadsøskolene har fått tilført ressurser, uten ønsket resultat. Jeg forstår at de er undrende, all den tid jeg aldri har sagt dette, verken i debatt eller i andre fora. Åpenbart har det enten oppstått en misforståelse eller så er det spredt feilinformasjon. Når tillitsvalgte ser seg nødt til å skrive et leserinnlegg for å tilbakevise mine påstand og krever redelighet, ville man kunne forvente at de kunnet dokumentere slike utsagn. Hva som imidlertid stemmer, er at jeg er opptatt av kvaliteten og innholdet i barneskolen. Både før de nye rammebetingelsene ble vedtatt, og nå, har jeg vært tydelig på at læringsutbyttet, tryggheten og trivselen på barneskolen kan og må bli bedre. Hovedutvalget er enstemmig i dette, og noe vi vet at veldig mange foreldre og elever også forventer og krever.

Det er både lov og sunt at det rår uenighet om politiske vedtak. Samtidig virker det som at noe av kritikken som fremkommet ikke er konsekvent. Tillitsvalgte forteller at de presiserte i møte med politisk ledelse at de selve ikke hadde alternative forslag til kommunedirektørens. Dette er nemlig «politikernes oppgave og ansvar» skriver tillitsvalgte. Samtidig er de kritiske til at flertallets forslag ikke er godt nok utredet. Det vil i realiteten bety at det eneste som er akseptabelt, er å vedta det kommunedirektøren foreslår, og således tilsidesetter og gjør politikerne overflødige. Tillitsvalgte legger her premisser for hvordan vedtak skal fattes, og stiller seg i rekken av kritikere som mener at forslaget ikke tatt hensyn til konsekvensene for trivsel, læringsutbytte og forebyggende arbeid. Men hva ville de samme konsekvensene for barneskolen vært, dersom oppvekstsenteret blitt nedlagt? Kommunedirektørens utredning pekte kun på den budsjettmessige besparelsen nedleggelsen ville ha, og at barn imellom barnehagealder til ungdomstrinnet måtte pendle til og fra Vadsø by hver eneste dag.

Tidligere vedtatte nedskjæringer i skolesektoren har vært foreslått av kommunedirektøren, blant annet som følge lavere elevtall. Særlig kuttene for voksenopplæringen har vært helt forenlige med behovene, og ikke vært gjenstand for kritikk fra tillitsvalgte. Men nedskjæringene har fremfor alt rammet andre sektorer enn skolene de siste årene. Over en 3 års periode har 70 stillinger blitt kuttet i Vadsø kommune. Ved inngåelse av ny periode i 2019 var vår første oppgave å kutte inntil 20 millioner kroner, noe som den gang opplevdes som vanskelig, men som ikke representerte halvparten av kuttene vi måtte foreta oss i 2020. Dette er realiteten som vi politikere har måtte ta innover oss.

Nedskjæringene i skolene kommer utelukkende som følge av det enorme budsjettunderskuddet i kommunen. Samtidig har vi i etterkant av budsjettvedtaket fått vite at vi har 23 millioner kroner mer på disposisjonsfondet enn ventet. Da er det overraskende at Utdanningsforbundet stiller seg kritiske til at vi så tidlig som mulig signaliserer overfor bekymrede foreldre, ansatte og administrasjonen, at vi ønsker å gjøre kuttene mindre inngripende.

Det må vel heller være foretrukket, ja rent av redelig, at vi regulerer vedtaket og ser over omstillingsbehovene på nytt, enn at vi ikke foretar oss noe som helst?

Kommentarer til denne saken