Fordelt etter folketall mottar Helse Nord 320 millioner av dette.

Regjeringens begrunnelse er, sitat: – Alle dei regionale helseføretaka har no negativ økonomisk utvikling og betydeleg svakare resultat i år enn kva som var forventa ved starten av 2022. Det skuldast i stor grad den sterke og uventa prisauken. I tillegg har drifta i sjukhusa også i år vore påverka av pandemien. Forslaget om tilleggsløyving i 2022 vil betre denne situasjonen.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/styrkar-sjukehusa-sin-okonomi-for-2022/id2948518/

Helse Nord sitt underskudd var pr. oktober vel 600 millioner kroner. Etter det gikk direktøren i Helse Nord av med umiddelbar virkning og et sluttvederlag på 1 million kroner. Konstituert direktør i Helse Nord etter avgåtte Cecilie Daae er tidligere viseadministrerende direktør ved UNN, Marit Lind. Underskuddet i Finnmarkssykehuset er ventet å passere 200 millioner kroner innen utgangen av året.

Underskuddet for de fire helseforetakene ventes å nå rundt 2 milliarder kroner i 2022. Førjulsgaven kan kanskje pynte på det, men det er ikke en varig medisin for tilstanden i spesialisthelsetjenesten.

Våre offentlige sykehus er organisert i fire helseforetak (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-93) og er en politisk besluttet markedsliberalistisk konstruksjon, innført under regjeringen Jens Stoltenberg i 2022. Foretakene ledes av oppnevnte styrer som representerer sin eier, Staten, med helseministeren som generalforsamling.

Helseministeren utsteder hvert år et styringsdokument, en bestilling, for hva helseforetakene skal utføre. Pådrar de seg underskudd i oppgaven med å oppfylle styringsdokumentet, så må dette dekkes inn innenfor det vedtatte budsjett for året.

Finnmarkssykehusets fingeravtrykk i Helse Nord sitt samlede underskuddet, og innenfor de fire nasjonale helseforetakene for den saks skyld, skiller seg ikke vesentlig fra de andre. Unntatt for et forhold, at mye av den organiseringen/desentraliseringen av tjenesten som er i start-/forberedelsesfasen i andre foretak, allerede er bygget, ferdigstilt og satt i drift i Finnmarkssykehuset. Med to nye klinikker, klinikk Alta (2019) og Sámi Klinihkka (2020) i tillegg til klinikk Kirkenes og klinikk Hammerfest har tidligere signaler om å utvikle tjenestene så nært som mulig der pasientene bor blitt realisert. Tanken bak er at det er bedre å la helsepersonellet reise til pasienten, enn omvendt. Problemet med dette er imidlertid, at enten har ikke den «desentraliserte» klinikken tilstrekkelig pasientgrunnlag til å fylle en full stilling, eller det er ikke tilstrekkelig tilgang på spesialister til å fylle en full stilling. Følgene av dette blir kostbare ambuleringsavtaler, og et behov for «vikar for vikaren». Det ser vi når fast ansatte leger ved klinikk Hammerfest ambulerer til klinikk Alta for at de skal kunne tilby samme tjenester der som i Hammerfest. Det fører igjen til at klinikk Hammerfest kan måtte leie inn vikar for å fylle funksjonen etter legen fra Hammerfest, som ambulerer til Alta. Hammerfestlegen skal selvfølgelig ha kompensert for sine merkostnader og ulempen ved å oppholde seg utenfor sin egen bolig og faste arbeidsplass, mens vikarlegen skal ha betalt for tilsvarende reisekostnader, opphold og lønn, i tillegg til å finansiere vikarbyråets innsats.

Den store kostnadsdriveren i helseforetakene er mangelen på kvalifisert helsepersonell, og alle helseforetakene konkurrerer om den samme begrensede ressursen. Tidligere i november instruerte helseministeren Helse Nord spesielt om å se på organiseringen av tjenestene for å få økonomien under kontroll. I klartekst, sentraliser tilbudet! En ressursgruppe er etablert for å handtere denne oppgaven, med beskjed om å ikke la seg forstyrre av lokalpolitiske ønsker. Tidligere direktør for UNN, Tor Ingebrigsten er hentet inn i denne gruppen.

For helseministeren må dette sies å representere en nyorientering, fra at Regjeringen sist sommer la føringer for at fødeavdelingen i Kristiansund skulle gjenåpnes. Denne føringene til tross, nødvendig helsepersonell til å yte tjenesten lot seg ikke oppdrive, og klinikkledelsen gikk etter det mislykkede gjenåpningsforsøket av. I denne sammenhengen er det også interessant å merke seg helseministerens svar på spørsmålet om det er trygt å føde på Helgeland, slik det er gjengitt i Dagsavisen 18.11.2022: -Det er de regionale helseforetakene som må avgjøre organiseringen av fødetilbudet, og sørge for at tilbudet er forsvarlig. Jeg har tillit til at de gjør det på en god måte, sier hun. Og bare en uke senere, NRK melder den 25. november at fødeavdelingen på Stokmarknes sykehus gjøres om til fødestue, fordi sykehuset mangler bioingeniører.

https://www.nrk.no/nordland/mister-viktig-fodetilbud_-_-opprorende-at-de-har-sa-lite-respekt-for-fodende-1.16194077

SV har i sitt alternative statsbudsjett lagt inn midler til å styrke flere tjenester innenfor helsetjenesten. SV har over tid påpekt alvoret i at det innenfor flere av fagfeltene i helsetjenesten ikke finnes tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell til å fylle alle behov så raskt eller i så stort omfang som ønskelig. Derfor legger SV også inn økte rammer for raskt å iverksette økt rekruttering og utdanningskapasitet av nødvendig helsepersonell.

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/11/04/dette-er-helsesatsingene-i-svs-alternative-statsbudsjett/

Dette skulle tidligere regjeringer gjort for lenge siden, og det må nå prioriteres høyt i årene som kommer. Det helsepersonellet vi faktisk har i systemet står overfor den krevende oppgaven det er å gi tilstrekkelige og forsvarlige helsetjenester til alle pasienter som har behov for det. De ser behovene og må hver dag prioritere strengt innenfor de begrensede ressursene de rår over. Situasjonen i helsetjenesten vil først bli bedre når og om helsepersonellsituasjonen bedres. Inntil tilbud og etterspørsel står mer i forhold til hverandre må det komme mer realisme inn i den politiske helsediskusjonen. Inntil så skjer er det vanskelig å komme utenom den organiseringen som gir mest mulig helsetjenester til flest mulig pasienter.

Finnmarkssykehuset nytilsatte direktør Per Angermo kommer fra stillingen som leder for Medisinsk klinikk på UNN. I styremøtet til Finnmarkssykehuset 26. oktober sier han: «Før vi foretar klinikkovergripende prosesser må vi vite at tiltakene på klinikk A ikke går ut over klinikk B».

Sett i lys av de nye styringssignalene fra helseministeren til Helse Nord gjenstår det å se hva dette innebærer. Et er sikkert. Det norske helsevesenet kan ikke baseres på julegaver.