Gå til sidens hovedinnhold

Føler noen seg truet?

Rådmannsansettelse er ikke enkelt. Det har mange kommuner fått erfare. Bare se til Tana.

Ukeslutt

Følgende uttalelse kom fra ei munter sjel i Honningsvåg: «Vår kommune har abonnement på rådmenn!» Nordkapp kommune har bortimot norgesrekord i rådmannsskifte. Etter sigende har det vært fire rådmenn på fem år.

Nå er det sikkert gode grunner til at kommuner kvitter seg med rådmenn, men ett er sikkert, det koster dyrt. Svært dyrt i mange tilfeller. Derfor bør det gjøres en god jobb før man ansetter. Og der har det utvilsomt sviktet i mange tilfeller rundt om i fylket vårt. Men det er også eksempler på solide og varige ansettelser. Alta, Hammerfest, Hasvik, Lebesby og Vadsø er eksempler i så måte.

Det å være rådmann, eller kommunedirektør som det nå heter i de fleste kommuner, er en svært krevende jobb. I tillegg til å være administrativ leder for kommunens største arbeidsplass, skal man legge til rette for politikernes arbeid. Rådmannen skal ikke minst skape trygge rammer for de ansatte, slik at de gjør en best mulig jobb. Men samtidig være klar på at kommuneadministrasjonen er til for innbyggerne, ikke de ansatte. Kort oppsummert kreves det både gode lederegenskaper og stor grad av integritet.

Den største svikten har nok handlet om rådmannens menneskelige egenskaper. I Finnmark har vi sett rådmenn som er dyktige med tall og sparekniv, men som ikke kan behandle folk på skikkelig vis. Vi har sett rådmenn som har styrt ut fra hvem man liker og misliker, for eksempel ved ansettelser. Sånt resulterer selvsagt i misnøye og dårlige arbeidsforhold.

Det er kommunestyret som ansetter rådmann. Sånn må det selvsagt være. Men det stiller krav til lokalpolitikerne. De færreste er vante med rekruttering. Derfor er det mange som klokelig hyrer inn bemanningsselskap, både til å finne dyktige søkere og delta aktivt i prosessen. Det er imidlertid ymse slag av slike bemanningsselskap. De som foreslår en rådmann som har mislyktes i én kommune, kanskje til og med fått sparken, er kanskje ikke det rett å søke hjelp hos.

Den siste rådmannsansettelsen i Finnmark skjedde i Tana forrige torsdag. Det har vært en selsom opplevelse å følge prosessen. Man begynte godt med å hyre inn Nordnorsk lederutvikling (NNL), etter sigende et bemanningsselskap med godt omdømme. Og søkerlista var bra med flere potensielle kandidater. Det ble imidlertid problemer da ordfører og varaordfører, som begge var med i rekrutteringsutvalget, var inhabil i forhold til hver sin søker av de seks som var innkalt til intervju. Likevel ble de med i den videre prosess, bortsett fra at de ikke deltok i intervjuet av den de var inhabil i forhold til.

Ifølge jusprofessor Eivind Smith var ikke dette brudd på loven, men han sa også at det hadde vært enklere om de hadde trukket seg. Det skulle til de grader vise seg å være sant. Da NNL kom med sitt forslag på to navn i prioritert rekkefølge, trakk ordføreren seg fra prosessen. Kandidaten som gjorde henne inhabil, var nemlig foreslått som reserve. Rekrutteringsutvalget sluttet seg enstemmig til forslaget fra NNL.

Da formannskapet skulle innstille, ble også varaordfører erklært inhabil. Dermed var man på trygg grunn med tanke på habilitet. Likevel ble det strid. Ap hadde nemlig hatt gruppemøter i forkant. Der ble man enige om utsettelse og ny intervjurunde med referansesjekk av alle søkerne. Begrunnelsen virket litt tynn med tanke på at formannskapet nå utvilsomt var habilt: Ap mente at habilitetstrøbbelet gjorde at det kunne reises tvil rundt prosessen.

Veteranen Einar Johansen var ikke med på disse gruppemøtene. Ut fra det han hørte fra NNLs orientering til formannskapet, understøttet av rekrutteringsutvalgets vurdering, var han ikke i tvil om at de hadde funnet riktig kandidat i Inger Eline Fjellgren, som var anbefalt på det varmeste fra både NNL og rekrutteringsutvalget. Både han og setteordfører Hartvik Hansen (Ap) stemte sammen med opposisjonen. I ettertid kunne de lese i mediene at partifeller følte seg dolket i ryggen.

I Ap-kretser må man ha vært nærmest desperat for å få stoppet ansettelsen. Det kom for en dag da kommunestyret skulle foreta endelig ansettelse. Ap hadde lagt opp til et skittent spill. På forhånd var det klart at et flertall i kommunestyrets ville følge formannskapets innstilling om å ansette Inger Eline Fjellgren. «Utbryterne» Hansen og Johansen hadde nemlig gjort det klart at de ikke hadde skiftet syn.

Følgelig måtte minst én av dem bort og erstattes av en mer partitro for å skaffe flertall for utsettelse. Jon Arild Aslaksen gikk på talerstolen og sa at habiliteten til Hansen måtte vurderes. Han hadde ingen begrunnelse. Den kom først etter oppfordring, men helt uten henvisning til noen form for juridiske kilder. Aslaksen viste til at én av søkerne hadde vært stevnet som vitne i rettssaken som to rettighetsorganisasjoner førte mot staten, og der Hansen var leder for den ene.

Det var flere som ristet vantro på hodet. Kunne dette være grunnlag for inhabilitet i en ansettelsessak? Nei, mente et flertall, høyst forståelig. Med 12 stemmer ble Hansen erklært habil, mens alle i Ap unntatt Johansen, totalt sju, mente han var inhabil.

Jeg har vært journalist i 44 år og dekket utallige kommunestyrer og fylkesting. Det har vært mange eksempler på taktisk spill og intriger, men aldri har jeg sett noe så stygt som det man ville utsette Hartvik Hansen for. Det er knapt til å tro at man leter med lys og lykt for å finne påskudd som kan gjøre en partifelle inhabil, og det på høyst tvilsomt grunnlag. Hansen bør vurdere å gå tilbake til sitt tidligere parti. I Ap har han neppe noen høy stjerne.

Han og Einar Johansen skal ha ros for å stå urokkelig på det de mente var riktig. For de sju andre i Ap, er det bare å konstatere at de har gitt et stort bidrag til økt politikerforakt.

Etter at alle habilitetsspørsmål var avklart, ble møtet lukket, noe opposisjonen mente var unødvendig. Bak lukkede dører gjorde Ap to forsøk på å få til utsettelse. Det første fikk sju stemmer (seks fra Ap og SVs ene). Protokollen avslører at Jon Arild Aslaksen, for øvrig bror til rådmannen som ble sparket grunnet svindelskandalen som kostet over 20 millioner, deretter foreslo ny utlysning og beklagelse til søkerne på grunn av prosessen. Han mente det hele hadde kommet skjevt ut, noe som hadde ført til flere følgefeil. Han var også opptatt av åpenhet i slike prosesser, men stemte altså for lukkede dører. Aslaksen fikk kun støtte fra to partifeller.

Det er trist at Tana Ap, med 9 av 19 i kommunestyret, i praksis gjorde sitt beste for å skremme bort Fjellgren, men heldigvis har de også politikere med integritet i rekkene. Fjellgren har ikke latt seg skremme, noe som vitner om at Tana får en uredd rådmann. Kanskje er det dette som har skremt enkelte i Ap. Er det noen som føler sin posisjon truet? Det er dessverre grunn til å stille spørsmålet. Og deltok styret i Tana Ap i spillet det var lagt opp til?

Hvis Ap kun hadde gått for utsettelse, og droppet det uhyrlige spillet mot Hartvik Hansen, kunne man lettere trodd på begrunnelsen som kom i formannskapet. At de rett og slett ønsket å rydde all tvil av veien rundt habiliteten til ordfører og varaordfører, og at utsettelsesforslaget ikke hadde noe med søkerne å gjøre. En fersk Ap-politiker sa til meg at de var flere som var frustrerte over stadig vekk å måtte høre at Ap har tatt seg til rette i mange år og gitt egne folk fordeler. Men det rettferdiggjør ikke spillet man la opp til. Når det var klart at det var flertall for Fjellgren, noe det tidlig ble, burde man gått for en enstemmig ansettelse. Det hadde vært riktig måte å ønske den nye kommunedirektøren velkommen på.

Kommentarer til denne saken